De to neste dagene tropper verdens fremste navn innen ekstremforskning og legender fra den ekstreme verden opp i Trondheim. Det gjør de til ære for professor Alf O. Brubakk, som innser at han snart må henge "emeritus" bak tittelen sin.
Egentlig synes han det er for galt. At det fortsatt er slik her i landet, at tallet 70 er et tvungent vippepunkt der folk går fra å være samfunnet til nytte til å bli det til byrde. Det er snart ett hundre år siden aldersgrensen for yrkesaktivitet ble satt akkurat der. Siden er det skjedd mye. Knapt noen løfter et øyelokk lenger over folk som passerer 100. De som vil jobbe så lenge helsa holder bør få lov til det, mener Alf O. Brubakk.
- Jeg skjønner jo poenget, men særlig helsefremmende er det jo ikke å la folk føle at de går fra å være nyttige for samfunnet til å være en byrde. Selv er jeg heldig stilt. Jeg fortsetter som emeritus. Beholder tittel, kontor, rettigheter –alt unntatt lønnen min, sier professoren.
Forsker på ekstrempåvirkning
Når symposiet ”Man in Extreme Environments: Applied Physiology from Subsea to Space ” åpnes i dag, er det til ære for ham. Tema er hvordan menneskekroppen påvirkes i ekstreme omgivelser, og hvordan utfordringer under vann og ute i verdensrommet kan løses.
Det er nettopp dette han har egnet seg til, gjennom oppbyggingen av Gruppe for Baromedisin og Miljøfysiologi. Gruppen hører til ved Institutt for Sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB) ved Det medisinske fakultet ved NTNU.
- Det at vi får absolutte toppfolk fra hele verden hit nå, rett før jul, viser hva vi har fått til her, slår hovedpersonen ubeskjedent fast.
Etter hvert er det tverrfaglige forskningsmiljøet blitt internasjonalt betydelige innen medisinsk teknologi, trening og helse, høydesyke, kulde og dykking. De egner seg også til studier av forebygging. Hvordan trening, pusting av hyperbart oksygen eller inntak av medikamenter kan minske negative effekter av påkjenninger kroppen utsettes for.
Direktehilsen fra Antarktis
Konferansen er delt i to. I dag og i morgen samles fagfolk på feltet. I morgen kveld entrer praktikerne scenen under ”Explorer´s Night” på Samfundet. Da kommer to fridykkere, en fjellklatrer, en polfarer og en astronaut som har utsatt seg for påkjenningene det forskes på.
Klokken 09:00 i dag torsdag åpnes konferansen av Paul Rose, polarforsker, dykker og prosjektleder for BBCs storsatsing "Oceans". For tiden er han på ekspedisjon til The Dry Valleys i Antarktis, og etter planen skal hans velkomsthilsen overføres direkte derfra. Videre følger nærmere 30 presentasjoner av internasjonale kapasiteter, blant andre Randy Jirtle, som ble nominert som Person of the Year i Time Magazine i 2007. Hans felt er epigenetikk: hvordan omgivelsene og det vi opplever påvirker våre genetiske uttrykk.
NASA-veteraner og treningseksperter
Videre kommer David Elliot, ansvarlig for dykkingen i Shell og en av verdens mest respekterte dykkeleger. NASA-veteran Michael Gernhardt er et annet navn. Gernhardt har oppholdt seg 43 dager i verdensrommet. Han har gjennomført fire romvandringer, og var sjåfør for prototypen på månebilen som ble vist fram under innsettingsparaden for president Barack Obama i fjor.
Bengt Saltin som er ekspert på høyde kommer. Det gjør også Martin Gibbala som hevder at en kan få like god effekt av trening i 15 minutter som trening i timer.
Professor Alf O. Brubakk skal runde av symposiet i morgen ettermiddag. Tittelen på innlegget hans er ”It`s never too late to give up”.
- Jeg fikk bare tildelt denne tittelen, jeg vet ikke helt hva jeg skal si ennå, humrer professoren, hvis motto har vært at det aller beste er aldri å gi opp.
Fokus på mulighetene
- Det har jo hendt at vi har gjort forsøk som har gitt oss helt uventede resultater. I stedet for å bli overmannet av skuffelse og bare se problemer, har jeg alltid tenkt at vi må se mulighetene i det vi har, sier Brubakk.
Han startet sin forskerkarriere som den aller første stipendiaten ved det som før het Regionsykehuset i Trondheim, nærmere bestemt på kardiologen.
- Det var tidlig på 70-tallet og jeg kunne knapt stave ordet forskning, sier han.
Tilfeldighetene ville det til at han traff en NTH-student, Rune Åslid, som hadde fått det for seg at man kunne modellere blodsirkulasjon i hjertet. Sammen gjorde de to medisinsk-teknisk nybrottsarbeid som både la grunnlaget for ultralydsdiagnostikken i dagens medisin, og livsgrunnlaget for et konsern som Vingmed Ultrasound i Horten.
Fra ultralyd til dykking
At Brubakks veier gikk fra ultralydutvikling til forskning knyttet til dykking, kan kort sammenfattes omtrent slik: Unge Brubakk begynte med dykking, ultralyd kan reflektere gass, og ved dykking oppstår som kjent gassbobler i blodet.
- Utgangspunktet vårt er å gjøre dykkingen sikrere og bedre, og minske sjansen for at liv og helse går tapt. For å få til det, må vi forstå de grunnleggende mekanismene for hva som hender i kroppen og hvordan den takler det, sier Brubakk.
Nordsjødykkerne var med på å legge grunnlaget for oljenasjonen Norge. Fortsatt vil olje og energibehovet øke, og med dette aktivitet knyttet til havområdene. Det vil både trengs dykkere - og forskning som kan bedre sikkerheten for dem som jobber under vann.
Styrket tverrfaglighet
Mulige skader i forbindelse med dykking har så langt kostet samfunnet flere hundre millioner kroner. I arbeidet med å utvikle metoder som ruster kroppen slik at den tåler påkjenninger har professor Brubakk og professor Ulrik Wisløff funnet hverandre på tvers av faggrenser. Nøkkelen er fysisk aktivitet og Wisløffs gruppe jobber nettopp med hvordan trening kan styrke hjertet. Nå har de begge fått betydelig med ressurser som sikrer videre forskning. Wisløff skal lede det nye K.G.Jebsen Senter for hjertetrening. Brubakks gruppe har fått 5-6 millioner kroner til rådighet hvert år i fem år fremover av Arbeidsdepartementet, Forskningsrådet og Oljeindustriens Landsforening.
- Det har kostet mange år med hardt arbeid å komme hit, sier Brubakk.
Professoren som snart runder 70 er opptatt av at virksomheten han har bygget opp skal fortsette. Stillingen etter ham er lyst ut, og han har ikke tenkt å gi seg før han ser at en etterfølger er på plass og kan lose arbeidet videre.
Men først skal han avvikle en konferanse, og benke seg i Storsalen i Samfundet.
Holder pusten i ni minutter
Ingen har fløyet høyere. Ingen har klatret brattere, eller gått på ski og frosset mer. Og ingen har dykket dypere og holdt pusten lenger enn ekstremlegendene som entrer scenen i Storsalen fredag kveld.
Østerrikeren Herbert Nitsch er kjent som ”the deepest man on earth”. Han kan holde pusten under vann i ni minutter og holder 31 verdensrekorder knyttet til dykking. Fridykkerens neste mål er å bryte 300 meters grensen. Hans kvinnelige motsats, amerikanske Tanya Streeter kommer også. Hun har ti verdensrekorder i syv disipliner og var den første som dykket ned til 160 meter. Hun er tidligere kåret til ““The World’s Most Perfect Athlete” av Sports Illustrated. Streeter har også gjort en rekke dokumentarer for BBC, Animal Planet og National Geographic.
Jorda rundt 256 ganger
I tillegg kommer Norges nasjonale polarhelt Børge Ousland, og det gjør også Sir Chris Bonington. Han er Storbritannias mest kjente klatrer, og har utallige ekspedisjoner i verdens høyeste fjell, klatrerekorder av ymse slag, æresbevisninger og femten bøker på merittlisten. Jay Buckey er kveldens femte trekkplaster. Amerikaneren var astronaut på romfergen Columbia under ”Neurolab mission” i april/mai 1998. Romfergen gikk 256 ganger rundt jorda, mens teamet om bord utførte forsøk på hvilke effekter vektløshet har på kropp, hjerne og nervesystem.
På spørsmål om hva det fysisk mest ekstreme professor Alf O. Brubakk selv har utsatt seg for, grunner han litt.
- Bortsett fra et dykk ned til 200 meter i et trykkammer, har jeg aldri gått alene på ski over Grønland eller slike ting. Jeg har vært mer interessert i mekanismene som trer i kraft hos dem som utsetter seg for fysiske påkjenninger, sier han.
