Språkforskere ved Det humanistiske fakultet har sørget for at NTNU har fått sitt første koordinerte Marie Curie Initial Training Network. Prosjektet Language and perception favner forskere i seks land, og skal koordineres av professor Mila Vulchanova.
Blikksporing. Språkforskerne ved NTNU jobber med tidlig kognitiv utvikling hos babyer, der man ser på hvilke ferdigheter som må være på plass før et lite menneske begynner å lære seg språk.
Dermed fortsetter uken som den startet, for NTNUs del. Mandag ble det full pott på samtlige fire søknader om å bli Senter for fremragende forskning. Nå har professor Mila Vulchanova ved Institutt for moderne fremmedspråk fått uttelling, og blir koordinator for LanPercept som favner forskere fra åtte universitet i seks land.
Den tverrfagligte gruppen får 30 millioner kroner fra EU. Prosjektet varer i fire år fra nyttår.
Bygger unikt nettverk
- Vi bygger opp et nettverk som er unikt, og som vil møte fremtidens utfordringer. Dette blir veldig spennende, sier en meget fornøyd Mila Vulchanova, som hører til ved Institutt for moderne fremmedspråk.
LanPercept skal bygge broer mellom flere forskningsfelt, teknologiutvikling og klinisk arbeid. Vulchanova mener tverrfaglighet på dette feltet er helt avgjørende for de som utdannes nå. I løpet av februar/mars skal samarbeidspartnerne lyse ut elleve stipendiatstillinger internasjonalt. Jobbmarkedet er i endring, og Vulchanova er opptatt av at de som utdannes trenger ferdigheter som er overførbare til flere felt. Forskergruppen i prosjektet består av språkvitere, nevrologer, psykologer og teknologer.
Målet er å utvikle en tverrfaglig utdanning på doktorgradsnivå, som ikke er begrenset av de tradisjonelle grensene mellom akademia og privat sektor.
- Vi må jobbe tverrfaglig når vi skal utdanne spesialister. Ikke minst innen humaniora er det absolutt viktig å bygge opp kompetanse som gjør at kandidatene kan jobbe i ulike omgivelser. Også for oss som er forskere er dette viktig. Ingen sitter med all kompetanse alene. Samler vi folk med ulik ekspertise i grupper som denne, er sjansen stor for å lykkes, sier hun.
Mellom språk og sansning
Prosjektet LanPercept ligger i grensesnittet mellom språk og visuell persepsjon eller sansning. Det går blant annet ut på å kartlegge menneskets evne til å knytte det vi ser sammen med språket vi hører. Dette vil kobles opp mot utviklingen av ny programvare og teknologi. Dette vil være et hjelpemiddel, både i forskningen og for grupper med spesielle utfordringer når det gjelder språk og persepsjon.
Prosjektet har også en sterk klinisk synsvinkel rettet mot mennesker som sliter med problemer som dysleksi, autisme eller demens, det siste er som kjent en økende utfordring i dagens Europa.
- Alle vil dra veksler på de ulike bidragene, slik at vi i framtiden får spesialister som er bedre rustet til både å forstå og hjelpe mennesker med ulike språkrelaterte problem, i følge NTNU-professoren.
Strenge mobilitetskrav
Det er et krav fra EU at de elleve stipendiatstillingene skal lyses ut internasjonalt. Det stilles også krav om mobilitet, som legger begrensninger på partnerne som rekrutterer. For NTNUs del betyr det at de ikke kan ta inn stipendiater som har bodd i Norge de to siste årene. I følge Vulchanova vil det settes ned en egen gruppe som skal tilpasse prosessen til disse kravene.
Formell oppstart er i januar, men forberedelsene er i full gang.
- Foran oss ligge fire år med intens forskning, bekrefter språkforskeren.
De skal også arrangere flere forskerskoler og kurs. Stipendiatene som ansettes skal også inn i internship hos bedriftspartnerne som er med. En av dem er svenske Tobii Technology, som har utviklet og levert det såkalte blikksporingsutstyret (Eyetracking) som er blitt språkforskerne på HF sin spesialitet.
Her forskes det på tidlig kognitiv utvikling hos babyer, der man ser på hvilke ferdigheter som må være på plass før et lite menneske begynner å lære seg språk.
Utdanne og publisere
Professor Mila Vulchanovas har mange håp knyttet til prosjektet. Først og fremst ønsker hun at alle som blir ansatt i nettverket fullfører utdanningen.
- Samtidig er det selvsagt et mål å komme frem til nye forskningsresultater, og ikke minst utvikle nye teknologier som vi kan anvende i vår forskning og i de kliniske populasjonene vi skal forske på, sier hun.
I tillegg til NTNU deltar forskere fra Aston University og University of East Anglia i England, Erasmus University Rotterdam i Nederland, Saarland University og University of Bielefeld i Tyskland, samt University of Sevilla i Spania og Syddansk Universitet.
I tillegg deltar syv partnere fra industri og næringsliv i de respektive land. I Norge er det firmaet Lingit, der en annen, tidligere NTNU-professor, Torbjørn Nordgård, er sentral.
I alt investerer EU 4,15 millioner Euro til prosjektet, som finansieres under det 7. rammeprogrammets Marie Curie Initial Training Network.
