- Flytt SV-disiplinene til UiO
Sosiologiprofessor Aksel Tjora er sterkt tvilende til om samfunnsvitenskapene har noen framtid ved NTNU. Fagene utsettes for systematisk diskriminering, hevder han.
Sosiologiprofessor Aksel Tjora frykter for SV-fagenes framtid ved NTNU. Her sitter han sammen med studenter i Sosiologisk poliklinikk sentralt i Trondheim.
Tore Oksholen
Et alternativ er å flytte disse fagene til Universitetet i Oslo, foreslår professoren ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap, som selv vurderer om han er best tjent med å flytte sin faglige virksomhet.
- Forslaget har en provokativ side, men det er også seriøst ment. Nå som NTNU fusjonerer med høgskoler i Gjøvik og Ålesund, ut fra faglige årsaker, har man åpnet opp for at det er faglig fellesskap, og ikke geografi, som kan være utslagsgivende for institusjonell tilhørighet, sier Tjora.
I en kronikk i UA går Tjora hardt ut mot NTNUs politikk for tildeling av forskningsmidler under rammen for Fripro/toppforsk-tildelinger. NTNU bedriver "prioriteringsmessig apartheid”, hevder Tjora.
Han anfører NTNUs fordelingspolitikk av disse midlene som begrunnelse for karakteristikken: Historisk har fordelingen av frie prosjektmidler fra Forskningsrådet til NTNU vært om lag 13 prosent til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag (humsam), 41 prosent til medisin og bioteknologi og 46 prosent til naturvitenskap og teknologi. NTNU viderefører denne historiske fordelingen mellom områdene i sin priorittering, og det er dette som blir faglig diskriminering, hevder Tjora.
LES OGSÅ Melby: Oppklaring om Toppforsk
LES OGSÅ SV-fagene dårligere finansiert ved NTNU
Brudd med egen strategi
Selv søkte han om 24 millioner til et ambisiøst sosiologisk grunnforskningsprosjekt. Søknaden fikk karakter 6 og funnet støtteverdig hos Forskningsrådet, men ble nullet hos NTNU. Tjora presiserer at han ikke har prinsipielle innvendinger mot selve avslaget. Innvendingene går på NTNUs prinsipp for å prioritere mellom forskningsprosjekter.
- Siden HF-prosjektet som fikk støtte vil dekke en ramme som tilsvarer 20 prosent av 2015-tildelingen, vesentlig mer enn NTNU-bestemt andel på 13 prosent, er det jo helt opp til rektoratet om de vil prioritere humsam-søknad ved neste tildeling i 2017, eller om det er først i 2019 Dragvoll-folket har grunn til å søke neste gang. Dermed er spørsmålet om ambisiøse samfunnsforskere bør flytte sin virksomhet til Universitetet i Oslo, eller andre universiteter som ikke opererer med en slik faglig apartheid, men støtter de faglig beste prosjektene uansett disiplin, sier Tjora.
- Men NTNU har en teknologisk-naturvitenskapelig hovedprofil, det må man vel forvente at vitenskapelig ansatte her aksepterer?
- Men det aksepterer jeg fullt ut! Saken er at NTNU likevel har nedfelt i sin fusjonsstrategi at disiplinene på HF og SVT skal kunne utvikle sin egenart slik at de kan være en tydelig aktør på den internasjonale forskningsfronten. Toppforsk er nettopp en slik anledning for NTNU-administrasjonen til å vise at de faktisk styrer etter angjeldende strategi. Denne tildelingen kan unntas NTNU-profilen uten å forrykke profilen som likevel bestemmer all annen intern ressursfordeling. Toppforsk utgjør ingen stor pott i det store bildet, men har en betydelig signaleffekt når det gjelder å vise at spissforskning kan utvikles uavhengig av fag, sier Tjora.
Han mener at som et minimum burde midlene som administreres under Fripro-ordningen vært hva som indikeres i overskriften: Frie.
- Da ville også vi som representerer de såkalte Dragvoll-fagene hatt en fair sjans, mener han.
- Som det er nå, med disse prosentuelle føringene, bryter NTNU etter mitt syn med egen strategi, om satsing på hovedprofil, men også på tilrettelegging for ambisjoner på hele virksomhetens bredde.
LES OGSÅ Fusjonsstrategien
Tar sjansen på å bruke meg selv som case
- NTNU har nettopp lagt bak seg en konfliktfull prosess omkring ny fakultetsstruktur. Etter manges oppfatning kom SV-fagene dårligst ut. Har disse fagene noen framtid ved NTNU?
- Det er jeg veldig i tvil om. Det er derfor jeg kaster ut ideen om å flytte samfunnsvitenskapelige disiplinfag til UiO. Dette kan gjøres uten fysisk forflytning, men ved å endre institusjonell tilknytning, foreslår Tjora.
- Du skriver denne kronikken etter å ha fått en søknad nullet. Hvor redd er du for å bli oppfattet som en dårlig taper?
- Jeg er veldig redd for det. Å foreta et slikt utspill på denne bakgrunnen er vanskelig. Men NTNUs søknadsprioritering har en prinsipiell side som er svært viktig, blant annet for Dragvoll-fagene, for sammensatt kunnskapsmiljø i Trondheim. Dette gjelder ikke bare min egen faglige framtid. Men jeg tar sjansen på å bruke meg selv som case. Jeg har store ambisjoner, men ikke ubegrenset med tid. Jeg er i ferd med å drive fram et fagmiljø med stor potensial, på basis av 20 års fagutvikling, men da er det viktig å vite at egen institusjon vil støtte dette på bakgrunn av vitenskapelig kvalitet på linje med andre initiativer på samme nivå. Et minstemål må være noenlunde like konkurransevilkår. Det har ikke samfunnsvitenskapene ved NTNU i dag, og spørsmålet blir hva vi som representerer denne fagkretsen gjør med det, sier Tjora.
LES OGSÅ Rektors forslag til fakultetsstruktur vedtatt
LES OGSÅ Hva skal vi med fakultetene?