Frykter demokratiet står i fare

– Den såkalte kvalitetsreformen har aldri dreid seg om kvalitet, men om gjennomstrømning, sier professor Bernt Hagtvet ved Institutt for statsvitenskap ved UiO.

Han mener at norske universiteter står overfor et massivt kvalitetsfall etter at kvalitetsreformen ble innført og produksjon av avsluttede studieløp ble det avgjørende. Det har blitt alt for lite tid til kritisk refleksjon, deltakelse i offentligheten og tverrfaglig nysgjerrighet, eller sagt med andre ord; allmenndannelse.

Ingen tid til refleksjon

– Kvalitet dreier seg blant annet om tid til å reflektere. Dette finnes ikke i dag. Samtidig har universitetene fått en innebygd mekanisme hvor det ikke lønner seg å stryke studenter, sier Hagtvet.

Han er redaktør for boken ”Dannelse: Tenkning, modning, refleksjon, Nordiske perspektiver på allmenndannelsens nødvendighet i høyere utdanning og forskning”, sammen med Gorana Ognjenovic. Boken er nettopp kommet ut. Boken er først og fremst et forsøk på å tenke gjennom den langsiktige virkningen av Bolognaprosessen, ifølge redaktørene.

Demokrati i fare

For å gjenreise kvaliteten ved de norske universitetene er man nødt til å gjeninnføre allmenndannelsen. Til syvende og sist er det demokratiet som står på spill, mener Hagtvet.

– Uten en allmenndannet befolkning blir demokratiet en illusjon. Politiske spørsmål overlates til teknokrater og det hele blir et skinnskuespill, sier statsviteren.

– Det er også viktig å utvikle kritiske og selvstendige demokratiske borgere i en tid hvor flere og flere politiske problemer blir kunnskapsfunderte. Klima-, miljø- og fattigdomsproblematikken er noen eksempler på dette. Ikke minst krever dagens skiftende og globaliserte arbeidsliv unge mennesker med dannelse, fortsetter han.

Tilbake til Næss

I dannelsesboken presenterer Hagtvet syv punkter for hvordan norske universiteter kan bli bedre. Hovedbudskapet er å restaurere ex.phil.

– I Norge har vi hatt en veldig viktig tradisjon, nemlig ex.phil.-tradisjonen. At denne er bygget ned er et kjerneproblem ved selve gjennomstrømningsreformen, sier Hagtvet.

Man kan si at allmenndannelsen i Norge oppsto etter andre verdenskrig med innføringen av ex.phil. Arne Næss, som selv hadde deltatt i motstandsbevegelsen, ville bruke filosofi til å oppnå mer rasjonalitet og kunnskap i samfunnsdebatten.

– Næss ønsket en offentlig debatt hvor saklighet og objektivitet satt i høysetet etter erfaringen med det tyranniske despotiet man hadde sett ved nazismen, forteller Hagtvet.

– Det avgjørende er å utvikle en selvstendig og kritisk evne til tenkning. Man bør være i stand til å forstå hva vitenskap er, hva kunnskap er og hva som skiller et godt resonnement fra et dårlig, sier han.

Historien forsvinner

Hagtvet mener også at forfallet i historisk kunnskap også er stort ved norske universiteter. Dette merker han selv i sin egen undervisning.

– Folk har ingen historiske holdepunkter lenger. Det er veldig alvorlig. Nå dør for eksempel de siste tidsvitnene fra Auschwitz ut. Spørsmålet er hvordan vi skal ta vare på minnene om dette sivilisasjonsfallet, sier Hagtvet.