- Jeg innså akkurat at tiden gikk fra meg. Beklager at jeg er sen, men jeg var opptatt med å hjelpe sebrafisk å komme ut av eggene sine med pinsetter. Det er litt som med kyllinger. De kommer seg ikke alltid ut på egenhånd, sier han og ler så det skraller i høyttalerne.
Slik starter intervjuet med Emre Yaksi. Vi møter den tyrkiske 36-åringen via Skype og selv om samtalen er uten video, er det nesten så han kommer ut av skjermen. Engasjementet er smittende. Han minner om Edvard og May-Britt Moser.
- De er så glade for å komme ut av eggene, at de begynner å svømme med en gang, sier Yaksi.
- Så det er dette forskningen din dreier seg om?
- Ikke akkurat. Dette er den morsomme delen.
Ser rett inn til hjernen
Den tyrkiske forskeren forteller at han bruker sebrafisk fordi de er veldig transparente og små. Det betyr at man kan se inn i hjernen deres med optiske teknikker, uten å gjøre noen inngrep. En stor del av arbeidet dreier seg rundt å undersøke hvordan hjerneaktiviteten koder informasjon fra omgivelsene.
- Fordelen med små sebrafiskhjerner er at de har 10- 20 000 nevroner. Våre hjerner er veldig komplekse og har 80 milliarder nevroner. Sebrafiskene har små og lite komplekse hjerner, men de må svømme, finne mat, finne partnere og unngå fiender. Derfor er det mange paralleller med menneskehjernen, men på grunn av at de er relativt enkle, er det lettere å finne de grunnleggende funksjonene.
Yaksi er bare 36 år gammel, men har oppnådd mye. Etter at han startet på Middle East Technical University i Ankara i 1996 har karrieren båret frukter som blant annet Federation of European Neuroscience Young Investigator Prize og ERC grant i 2013.
Sebrafisken skulle tidlig bli hans vei i forskningen, og var tema da han skrev mastergrad ved Max Planck Institute for Medical Research i Hedelberg i Tyskland. Der fortsatte han også med en doktorgrad om samme tema før han hadde en postdoktorstilling ved Harvard fra 2007 til 2010 der sebrafisken var byttet ut med fruktfluer. I 2013 ble han leder for Neuroelectronics Research Flanders ved Vlaams Instituut vor Biotechnoologie i Belgia.
- Vi er interesserte i de universelle funksjonene i hjernene våre. Arkitekturen som for eksempel gjør at vi kan kjenne igjen en lukt som er nær eller fjern, selv om det er helt forskjellige reseptorer som aktiveres. Slike ting er veldig vanlige. Da har det ikke noe å si om du er menneske eller sebrafisk.
Epilepsi, autisme og utviklingshemming
Yaksi forteller at selv om laben hans driver med grunnforskning, likt Moser-laben, driver man også med anvendt forskning. To studenter ved laben undersøker hva som skjer når sebrafisken får epileptiske anfall. Hvis man forstår hva som skjer og hva som leder til dette, kan man kanskje forebygge det. Yaksi undersøker også syndromer hos fiskene som Hankan sammenlignes med stadier som leder til psykisk utviklingshemming og autisme hos mennesker.
- Vi forsøker å forstå hva som er galt i hvordan disse hjernene er satt sammen. Likevel er hovedfokuset for laben å forstå hvordan hjernen vår behandler informasjon avhengig av hvordan vi føler oss. For eksempel reagerer vi forskjellig på lukten av mat, avhengig av om vi er sultne eller ikke. Hvilke faktorer i hjernen skyldes dette?
- Hva kan vi bruke dette til?
- Vi vet for eksempel at noen medisinske behandlingsformer virker, uten at vi vet hvorfor. Hvis vi forstår mekanismene, kan vi stimulere utviklingen av mer raffinerte behandlingsmetoder.
I januar flytter Yaksi og tre andre fra laben til Øya. I juni skal de være åtte personer. Yaksi group er den sjette forskningsgruppen på Kavli-instituttet, foruten Moser-gruppen. Nå er den tyrkiske forskeren er i gang med en prosess for å finne postdoktorer til nye stillinger på Kavliinstituttet.
- Jeg har startet å intervjue aktuelle kandidater. Halvparten av de ansatte per nå er ingeniører. Jeg ser faktisk etter folk med enten ingeniør- eller fysikkbakgrunn som er interesserte i å bruke kunnskapen sin i nevrovitenskap. Det kan være oppgaver som anvendt matematikk for å forstå datamaterialet vårt, eller å bygge optiske optiske verktøy til forskningen.
Bruker ingeniører i forskningen
Instituttet Yaksi lab ligger under i Belgia, består i all hovedsak av ingeniører.
- Biologene er i mindretall her. Vi er omringet av 2000 ingeniører. Jeg har forstått at det blir noe av det samme på NTNU. Jeg har fått med meg at NTNU har den beste ingeniørutdanningen i Norge. Det er ganske spennende å bruke ingeniørvitenskap til å behandle for eksempel store datamengder.
- Hvorfor ønsket du å komme til NTNU?
- Moserne var det klart viktigste elementet. Jeg kontaktet Edvard og May-Britt og sa at jeg var interessert i å flytte laben. Da svarte de at de var interesserte i å få bredere mangfold i forskningen på instituttet. De fleste som er der nå fokuserer på hippocampus. Jeg ønsker å tilføre bredde i hvilken type nevrovitenskap man forsker på.
Yaksi har latt seg imponere av arbeidsmiljøet og entusiasmen på Kavli-instituttet. Han mener både forskere og andre ansatte virker å være veldig fornøyde og han liker den flate strukturen. Dessuten får han mulighet til å utvikle laben sin over tid.
- Hva synes du om timingen, nå som Moser-paret nettopp fikk Nobelprisen?
Yaksi svarer med høy latter før han samler seg:
- Det er perfekt. Jeg fikk stillingen før det ble klart, så det hadde ikke noe med valget mitt å gjøre, men jeg er veldig glad for den økte oppmerksomheten instituttet får. Det betyr at bedre kandidater søker på de ledige stillingene våre. Samtidig blir det veldig spennende å jobbe side om side med Moser-paret.
Søknadsrush etter Nobelprisen
Sebrafiskforskeren forteller at nettsiden hans normalt har 50-60 visninger hver dag. Dette økte til cirka 900 i dagene etter at det ble klart at Edvard og May-Britt Moser får Nobelprisen.
- Hvis man går inn på siden til Kavli-instituttet og ser plakaten som gratulerer Edvard og May-Britt med Nobelprisen, ser man like under en lenke til at Yaksi lab søker postdoc. Jeg har merket en økning i søknader etter at de fikk prisen, sier Yaksi.
- Skal du jobbe direkte med Moserne?
- Nei, ikke helt. Det vil være side om side, og de vil være involvert i det jeg gjør, men samtidig er det en selvstendig lab. Likevel vil alle på hele instituttet jobbe sammen og hjelpe hverandre.
Når laben er i full drift kommer de til å ha 650 fisketanker med 10-15 fisk i hver. Totalt regner Yaksi med at han skal ha 6-7000 sebrafisk.
- Moser-paret har navn på alle rottene og er opptatt av at de skal ha det godt. Hvordan er det med fiskene dine?
Igjen velter en rungende latter ut av høyttalerne.
- Vi kommer nok ikke til å ha navn på fiskene, men jeg bryr meg veldig mye om dem, lover Kavli-instituttets nye stjerneforsker.
Fakta
Sebrafisk
Sebrafisk er en art i karpefamilien. Den har langsgående, blå striper på grå bunn. Hunnen er tykkere enn hannen og lengden er cirka fem centimeter.
Den er en av de mest populære og livlige stimfiskene og er lett å ale opp. Sebrafisken kommer fra de østre deler av India.
Sebrafisk er mye brukt innen forskning, spesielt i forbindelse med studier av tidlig fosterutvikling der sebrafisk benyttes som modell for virveldyr generelt.
Fakta: Store norske leksikon
Fakta
Sebrafisk
Sebrafisk er en art i karpefamilien. Den har langsgående, blå striper på grå bunn. Hunnen er tykkere enn hannen og lengden er cirka fem centimeter.
Den er en av de mest populære og livlige stimfiskene og er lett å ale opp. Sebrafisken kommer fra de østre deler av India.
Sebrafisk er mye brukt innen forskning, spesielt i forbindelse med studier av tidlig fosterutvikling der sebrafisk benyttes som modell for virveldyr generelt.
Fakta: Store norske leksikon
Fakta
Sebrafisk
Sebrafisk er en art i karpefamilien. Den har langsgående, blå striper på grå bunn. Hunnen er tykkere enn hannen og lengden er cirka fem centimeter.
Den er en av de mest populære og livlige stimfiskene og er lett å ale opp. Sebrafisken kommer fra de østre deler av India.
Sebrafisk er mye brukt innen forskning, spesielt i forbindelse med studier av tidlig fosterutvikling der sebrafisk benyttes som modell for virveldyr generelt.