Forskningstermin:
Han vet ikke hvorfor han fikk ja
Professor Hans Otto Frøland var blant de seks heldige ved HF-fakultetet som fikk positivt svar på søknaden om forskningstermin. Men han vet ikke hvorfor han fikk ja.
Hans Otto Frøland er glad for at han fikk ja på søknaden om forskningstermin, men han vet ikke hvorfor.
Tore Oksholen
Universitetsavisa omtalte for kort tid siden endel frustrasjon blant ansatte ved Det humanistiske fakultet (HF) over det man opplever som manglende åpenhet omkring hvilke kriterier som ble lagt til grunn for høstens tildeling av forskningstermin ved fakultetet. Av 23 søkere fikk 17 avslag. Den høye andelen ikke innvilgede henger ifølge fakultetet sammen med fakultetets anstrengte økonomi.
Hvordan prioriteres det mellom ulike søkere? Hvem, hvilke instanser, er det som prioriterer? Dette er blant spørsmålene søkere som fikk tommelen ned har stilt seg.
Men også i gruppen som fikk tommel opp hersker det forvirring.
Etterlyser bedre begrunnelser
- Det vet jeg ikke.
Det er Hans Otto Frøland som svarer dette. Spørsmålet var følgende: Hva var begrunnelsen for at HF tildelte deg FoU-termin?
Frøland er professor inntil nylig konstituert leder for Institutt for moderne samfunnshistorie. Han er blant annet leder for forskningsgruppa Fate of Nations.
Men Frøland har ingen klar formening om hva som gjorde utslaget for at han fikk ja. I tildelingsbrevet han mottok vises det generelt til tildelingskriteriene.
- Jeg er enig med de som etterlyser mer spesifikke begrunnelser. FoU-terminer har en sentral funksjon i NTNUs strategi og det er sterke forventninger til dem blant vitenskapelig ansatte. Å vurdere individuelle søknader er alltid vanskelige skjønnsvurderinger, men nettopp derfor bør tildelingene begrunnes konkret, selv om dette tar mer tid. Det gir mer legitimitet, mener Frøland.
Invitert av Foss
- Overfor Universitetsavisa spør enkelte ved fakultetet seg om tildelingene fungerer som belønning for vel utført lederarbeid. Har HF innvilget deg FoU-termin i bytte mot at du påtok deg oppgaven som fungerende instituttleder for det instituttet som senere fikk navnet Institutt for moderne samfunnshistorie?
- Nei, jeg påtok meg å fungere som instituttleder utelukkende fordi prorektor Bjarne Foss hadde invitert meg til samtale og ga meg garantier for at IMS ville bli behandlet som et fullverdig og likestilt institutt innenfor NTNU. Det var også hva NTNUs styre hadde vedtatt, svarer professor Hans Otto Frøland.
Børresen: Kvaliteten avgjørende
I forrige artikkel oppfordret dekan Anne Kristine Børresen ansatte som fikk avslag til å kontakte sine respektive instituttledere. Hun gjentar og utdyper denne oppfordringen nå. Det er instituttlederne som innstiller kandidater til forskningstermin, og det skal mye til for at man på fakultetsnivå overprøver disse innstillingene.
- Det er de lokale vurderingene ved instituttene som har de beste forutsetningene for å velge kandidater. Jeg vet at instituttlederne har hatt mange gode samtaler med medarbeidere som ikke fikk positivt svar, sier Børresen.
Hun legger til at fakultetet naturligvis også svarer på spørsmål.
- Våre dør, og min dør, er åpne for dem som lurer på noe.
- Når det gjelder Frøland: Spilte hans lederfunksjon en rolle i begrunnelsen for at han fikk tildeling nå?
- Nei, det var på ingen måte avgjørende. Han leder flere viktige forskningsprosjekter og søker på nye. I hans tilfelle, som ved de andres, er det kvaliteten på søknaden og det vi forventer at prosjektene han søker om kan lede til, som har vært avgjørende, slår dekan Anne Kristine Børresen fast.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.