Kun prosjekter ledet av menn nådde opp da NTNU fordelte 150 millioner
Det var 12 kvinnelige prosjektledere som søkte, men da NTNU fordelte kjempepotten gikk pengene kun til prosjekter ledet av menn. Prorektor Bjarne Foss tar selvkritikk.
Selvkritikk. Selv om de gjerne skulle sett flere kvinnelige prosjektledere sier prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, at de er glade for at det er kvinner i ledergruppen i syv av ni innvilgede søknader. ArkivKRISTOFFER FURBERG
NTNUs prorektor for forskning Bjarne Foss sier at prosjektene som får støtte var de aller beste, men tar selvkritikk for at tildelingene har fått en kraftig slagside.
Burde adressert fagmiljøene
- I ettertid ser vi at vi burde inkludert noe om kjønnsperspektiv både i utlysningen og i kriteriene for utvelgelse. Vi ser også at vi kunne vært mer offensive i å stimulere til kvinnelig prosjektledelse, eksempelvis ved å adressere fagmiljøene til sterkere vektlegging av dette. Jeg tar kritikken som er kommet til meg, sier Foss.
Prorektor for forskning har ledet evalueringskomitéen som behandlet de i alt 89 søknadene. Komitéen for øvrig består av 8 prodekaner for forskning, 5 kvinner og 3 menn fra hvert av NTNUs fakultet.
Kritiske til kjønnsbalansen
Det var rett før jul at NTNU lyste ut midler til rundt 44 stipendiatstillinger under en felles, tverrfaglig paraply som kalles digital transformasjon. Prosjektene rettes mot områder som industri, transport, medisin, helse, finans, byutvikling og energiproduksjon.
Hensikten er å bygge et sterkt faglig fundament på fagområder som NTNU ser vil bli viktige framover. Posisjonering for ekstern finansiering, og ønske om å vise seg fram som en sterk samarbeidspartner overfor næringsliv og offentlig sektor, ligger også bak.
free
Typisk størrelse på et prosjekt er 4-6 ph.d.-stillinger. Rett før påske kom nyheten som ga en rekke ansatte hakeslepp: Rundt 150 millioner kroner var fordelt på i alt ni forskergrupper, samtlige ledet av menn. I kommentarfeltet på NTNU Innsida undret flere seg over kjønnsubalansen. Det ble også lagt merke til at det kun var prosjekter fra NTNUs campus i Trondheim som slapp gjennom nåløyet.
- Glad det er kvinner i ledergruppene
12 av de 89 søknadene hadde kvinnelige prosjektledere. Bjarne Foss forklarer at komiteen la vekt på kriteriene. I hovedsak la de vekt på vitenskapelig kvalitet, graden av digital transformasjon og tverrfaglighet.
- Også de samlede kvalifikasjonene i gruppen ble tillagt vekt, vi så altså ikke bare på prosjektleders kvalifikasjoner alene, forklarer Foss.
Selv om de gjerne skulle sett flere kvinnelige prosjektledere sier han at de tross alt er glade for at det er kvinner i ledergruppen i syv av ni innvilgede søknader. Søknadene ble også vurdert ut fra tanken om at det skulle være en viss fordeling av midlene mellom samtlige åtte fakultet.
- Hvilke vurderinger og refleksjoner ble gjort i komiteen i forhold til kjønnsbalanse?
- Underveis la vi vekt på kriteriene som var satt opp. I ettertid ser vi at vi kom skjevt ut. Men nå kommer den viktigste delen, for nå lyses disse stillingene ut. Vi vil gå i aktiv dialog med prosjektledere og grupper om betydningen av kjønnsbalanse, sier Foss.
Savner tydeligere forankring i Ålesund og Gjøvik
I følge Foss har manglende uttelling for miljøer utenom NTNU Trondheim med kriteriene å gjøre, og det som en samstemmig evalueringskomite mente var de beste prosjektene.
- Så det ble slik det ble. Jeg skulle gjerne hatt prosjekter med tydeligere forankring både i Gjøvik og i Ålesund, sier Bjarne Foss.
- Ble det problematisert underveis at det var så få kvinnelige prosjektledere som søkte?
- Ikke i den forstand at det ble eksplisitt diskutert i utvelgelsen. Vi burde passet bedre på dette helt fra starten av, altså i utlysningen.
- Vi har en jobb å gjøre
- Det er ikke lenge siden NTNU pekte ut 10 meritterte undervisere. 9 av disse var menn. Nå kommer denne tildelingen, som er enda skjevere. Hva tenker du om alt dette?
- Jeg tenker at vi har en jobb å gjøre, og at dette betyr at vi skal være ekstra oppmerksomme framover. Vi har noen miljøer med stor overvekt av kvinner ved NTNU, men hovedprofilen er fortsatt mannsdominert. Vi har så vidt begynt på denne jobben.
- Kunne dere ikke bare ha satt foten ned, og utsatt prosjektet på grunn av manglende kjønnsbalanse blant prosjektlederne?
- I prinsippet kunne vi det, men det er noe med at midlene vi har må settes i omløp. Å samle opp penger på bok er ikke populært, de skal settes i arbeid. Så nei, det var ikke en realistisk problemstilling.
- Gjentatte ganger ender saker om skjev kjønnsbalanse ved NTNU med kommentarer fra ledelsen om at «Vi skulle gjerne sett flere kvinner/kvinnelige søkere/kvinnelige professorer» og så videre. Viser det seg ikke nå at NTNUs trykk på likestilling blir for puslete?
- Dette er jo ikke noe nytt, og jeg har ikke noe godt svar på det. Men jeg mener vi har trykk hele tiden på dette, og at det gjøres mye bra. Men fra tid til annen dukker det opp saker som denne, der vi gjerne skulle gjort ting noe annerledes.
- I denne saken sier du at dere «svært gjerne skulle ha sett at det var flere kvinnelige prosjektledere, men at dere er glade for at det er kvinner i ledergruppen i 7 av 9 innvilgede søknader». Er det godt nok å si i 2018? Burde dere ikke gått ut og sagt «vi beklager sterkt at det ikke fantes en eneste kvinnelig prosjektleder i vinnerbunken»?
- Som sagt, jeg tar selvkritikk på at kriteriene ble som de ble i utgangspunktet. Når vi først hadde laget dem og lyst dem ut, måtte vi være tro mot dem i evalueringen. Det er der kritikken settes inn. Refleksen på dette burde kommet tidlig. Den må inn med en gang. Dette skal vi lære av, sier NTNUs prorektor for forskning.
