Lager film om folks minner fra to bydeler i Trondheim
Som student deltok scenekunstner og forsker Barbro Rønning i aksjonene for å berge Bakklandet og Møllenberg i Trondheim. Nå vil hun finne ut om folks minner kan inspirere til nye boligaksjoner.
«Riv skiten» ble det sagt om Bakklandet og Møllenberg. Sentrale politikere ville ha motorvei. Boligaksjonene gjorde at bydelene ble reddet. Roar Øhlander
Bymiljøkampen kalles det kunstbaserte forskningsprosjektet ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU. I første omgang oppfordres folk til å dele sine minner med forskerne. Etter hvert blir det produsert en film ved samme navn.
Sentralt i arbeidet med prosjektet er også Jon Berntsen Huseby, som blant annet bistår med det filmfaglige. Studentene på film- og videoproduksjon deltar også aktivt.
- Sivil ulydighet måtte til
- Jeg er opptatt av hva minner betyr for historiefortelling og identitet. De er betydningsfulle i folks liv og når vi er glade i noe, så vil vi ta vare på det. Laupene fra Helgesens bakeri, TMV som klinger gjennom bydelen, arbeidskarene som strømmer ut av porten ved arbeidsdagens slutt, godteributikken på andre siden av gata: Slike minner gir en form for stedstilhørighet og identitet. Å tenke slik kan være en måte å ta vare på bydelen på, sier Barbro Rønning.
TMV står for Trondheim Mekaniske Værksted, som var en sentral arbeidsplass i Trondheim. Virksomheten foregikk på det området som i dag heter Nedre Elvehavn (Solsiden).
I 1970 gikk Barbro Rønning og medelever i tog fra Ringve videregående skole inn til byen. De deltok på oppstarten av de store bymiljøaksjonene. Over Bakklandet og på Møllenberg var gjennomgangstrafikken i ferd med å ødelegge bydelene. I tillegg forelå det kontroversielle planer om en motorvei. Engasjerte beboere, studenter og arkitekter protesterte kraftig mot sanering av bydelene og okkuperte bygårder for å hindre at de forfalt og ble revet.
- Jeg har sterke minner fra disse kampene på Bakklandet og Møllenberg. Det gikk voldsomt for seg og jeg var veldig ung, forteller Rønning.
Hun var blant annet med å okkupere Øvre Bakklandet 1, som kommunen ønsket å rive. De malte det og ville ta vare på det. Det var sterke konfrontasjoner med politiet og aksjonistene ble bøtelagt.
- Vi må ikke glemme at uten sivil ulydighet hadde vi ikke berget bydelene. Vi gjorde noe som ikke var lovlig. Dette er noe som forsvinner fra historien. Det er glansbildet som står igjen. At vi brukte sivil ulydighet, blir viktig å få fram i filmen, sier hun.
Rønning trekker paralleller til elevenes skolestreiker i dag. Hun mener det krevet et mot å gjøre noe man ikke har lov til. Hun vil at det skal etableres en forståelse av at politiske endringer av og til må skapes på denne måten. Nå er det klimakampen som blir sett på som så viktig at man tyr til slike virkemidler.
Se filmteaseren her:
I dag: Dyrt å bo
Selv har hun solide røtter på Bakklandet og Møllenberg. Mora vokste opp i Lillegårdsbakken. Morfaren jobbet på TMV og mormora var sydame. Etter hvert flyttet de til Rosenborgs gate 12. Og i 1973 flyttet hun inn i et kollektiv i Kirkegata 12A og har seinere bodd i Teglbrennerveien i mange år.
Jon Berntsen Huseby har et annet perspektiv på boligaksjonene på 70-tallet. I hans tilfelle var det foreldrene som var aktive boligaksjonister.
- Jeg har alltid kjent til disse historiene og tenkte det ville være interessant å utforske dette videre i form av en dokumentar. Mange kjenner ikke til historien til disse bydelene, sier han.
Han ser for seg at han, i tillegg til dokumentaren, skal lage noen korte filmer med noen av minnene som folk har fra bydelene. Det er mange historier, et enormt bildemateriale og noe filmmateriale.
- Unge engasjerer seg ikke så mye i dag som de burde gjøre. De har det vanskelig på boligmarkedet. Det er derfor Barbro prøver å forske på om minner om fortidas aktivisme og engasjement kan hjelpe til med å engasjere folk i dag, sier han.
De siste årene har særlig Møllenberg endret karakter og blitt en bydel dominert av studenter som bor på hybel. Familier flytter vekk fra bydelen.
Barbro Rønning er fascinert over hvor ulike generasjonenes verdensbilder er.
Da hun kjøpte leiligheten i 1973, bodde det folk i huset i bakgården med avispapir på veggene. Foreldregenerasjonen hennes, som vokste opp på Bakklandet og Møllenberg, ville vekk fra rottene, kulden og utedoen. De lengtet til lyse blokkleiligheter med toalett og gressplen. De fikk appelsiner, kjøleskap, frysere, først en bil og så to. Det var alt de hadde manglet. Idealet var store hus, fine biler, fine klær, fine skoler.
Det var ei enorm velstandsutvikling. Rønning skildrer en periode der bilen sto i sentrum. Alt handlet om å bygge motorveier. Folk skulle kjøre på motorveier til arbeidsplasser og varehus utenfor byen. Byen ble sett på som ei trafikkmaskin. Det var ei utvikling på bilens premisser. Aksjonene på Bakklandet og Møllenberg var ikke unike. Også andre bydeler i Trondheim og rundt omkring i landet, blant annet Grünerløkka, aksjonerte mot bilismen.
- Mora mi sitt verdensbilde raste sammen da jeg flyttet tilbake til det Møllenborg hun hadde flyttet fra. De hadde flyttet vekk fra dårlige kår til noe bedre og trodde vi skulle fortsette denne velstandsutviklinga.
Rønnings generasjon ville ta vare på de gamle husene og rehabilitere dem. Dessertgenerasjonen kaller hun den. Det var billig å bo, noe som står i sterk kontrast til dagens boligpolitikk. Da hun kjøpte leilighet på Møllenberg i 1973, betalte hun 13 000 for leiligheten. For et år siden bodde sønnen hennes fem hus bortenfor. Han betalte det samme i månedlig husleie.
- Hvem av ungdommene har råd til å kjøpe seg bolighus på Bakklandet i dag? Hvilke muligheter finnes det for at de skal kunne skaffe seg rimelige boliger? De jobber ekstra for å finansierer husleie og er i en helt annen situasjon enn oss. Sosial boligbygging er også en viktig del av prosjektet vårt, forteller hun.
- Håper på lykkelig løsning
- I dag er det protester mot at NTNU skal bygge i Høgskoleparken og rive trehus for å bygge i Grensen. Ser du også på dette som en bymiljøkamp?
- Ja, det er klart. Det er en kinkig situasjon NTNU har satt seg i. NTNU har tatt prinsipielle valg om ikke å bygge på Leüthenhaven eller i Midtbyen. Jeg mener KAM-senteret er en god ide. Det er en veldig fin tanke å samle de kunstneriske fagene i en felles campus. Men det er trist at man har stelt seg slik at man havner i konflikt med sentrale verneinteresser. Jeg håper det blir en lykkelig løsning med arkitektoniske uttrykk som skaper noe nytt, men samtidig tar vare på trehusene, svarer hun.
Nå vil Rønning og Huseby gå bredt ut og be folk fortelle om minnene sine fra Bakklandet og Møllenberg. Gruppa « Bymiljøkampen» er opprettet på Facebook. De er spente på hvilke historier de får høre. Noen av dem vil komme med i filmen. Som teaterinstruktør og dramaturg har Rønning også etter hvert lyst til å lage ei vandreteaterforestilling i bydelene basert på det innsamlede minnematerialet.
