Doktorgradskandidater som ikke er ferdige med avhandlingen når stillingen som stipendiat utløper, regnes fortsatt for å være under utdanning. Dermed har de ikke krav på dagpenger fra Nav.
– Vi har i mange år ført en kamp for at doktorgradsstudentene skal kunne få dagpenger selv om de ikke har fullført avhandlingen innen utgangen av ansettelsesperioden, sier spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng i Forskerforbundet.
– Bestemme over egen fritid
Forskerforbundet mener doktorgradskandidatene burde kunne kvalifisere til dagpenger, så sant de er arbeidssøkere innenfor normal arbeidstid, og ønsker å fullføre på fritiden.
– Vi synes prinsipielt at de som jobber med en doktorgrad må få bestemme over sin egen fritid, og – gitt at de er arbeidssøkende- bør kvalifisere til dagpenger på lik linje med andre, sier Iddeng.
Forskerforbundet opplever stadig at personer som har gått over tiden tar kontakt og lurer på hvordan de skal løse floken.
– Det ser ut til at de aller fleste får avslag på søknader fra Nav, men vi har ingen statistikk på dette. Noen har tatt saken til retten, men vi ser en tendens til at Nav får medhold i de siste årene, sier Iddeng.
Ikke alle har en jobb å gå til
Han mener det kunne vært større sjanse for at de som i dag avbryter arbeidet, fikk fullført dersom de hadde mulighet til å få dagpenger.
– Hva skjer i praksis når man ikke leverer innen fristen?
– Noen vil få forlengelse av stipendperioden hos universitetene. Andre vil gå inn i en annen jobb, og forsøke å fullføre doktorgraden på fritiden. Men det er ikke alle som har en jobb som venter på dem, og de blir stående uten inntekt, men ofte med økonomiske forpliktelser, sier han.
– Liten endringskraft
I praksis krever Nav at ethvert arbeid med doktorgraden og avhandlingen opphører for at studentene skal kunne få dagpenger. Dermed tvinges de som ikke har inntektsgivende arbeid, til å enten avslutte arbeidet med doktorgraden, eller å fullføre uten inntekt.
Det finnes noen unntak som gir rett til dagpenger dersom utdanningen kan kombineres med å være reell arbeidssøker. Men arbeid med doktorgraden faller ikke innenfor disse unntakene.
Forskerforbundet har vært i kontakt med både Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Kunnskapsdepartementet (KD) om saken.
– Vi har møtt velvilje og forståelse, men liten endringskraft. Problemet er at man vet for lite om omfanget, noe ASD ønsker dersom de skal utvide adgangen til dagpenger. Kunnskapsdepartementet anerkjenner problemstillingen, og saken med å skaffe dokumentasjon ligger nå hos dem, sier Iddeng.
Ønsker statistikk
Forskerforbundet har i et brev til Universitets- og høyskolerådet bedt om at det utarbeides grundig statistikk over hvor mange som faller fra, når de leverer, og årsaker til forsinkelser.
Universitets- og høgskolerådet mener ikke dagpenger er hensiktsmessig.
– Det blir formelt feil og dårlig politikk om universiteter og høyskoler skal legge opp til å bruke arbeidsledighetstrygd for de som sliter med å få ferdig doktorgraden sin, sier seniorrådgiver Ragnar Lie i UHR.
– Men hva om de er reelt jobbsøkende og ferdigstiller oppgaven på fritiden?
– Vi mener uansett at det er viktigere å finne løsninger tidligere i løpet, som gjør at man kan gjøre ferdig oppgaven i tide, sier Lie.
Bør finne løsning sammen
Ofte er det slik at studenten er ansatt ved ett sted, og tatt opp som doktorgradskandidat et annet sted. Da er det institusjonen der studenten er ansatt som betaler lønna.
Lie mener arbeidsgiver og opptaksstedet sammen bør komme fram til en løsning dersom de ser at kandidaten ikke blir ferdig.
– Dersom det er kort tid igjen, mindre enn et halvt år, greier man ofte å finne et mulighet for at kandidaten kan få fullføre, sier Lie.
– Men dette har vel ikke studentene rett på?
– Nei, det har de ikke. Det kan hende at prosjektet tar slutt og at det ikke finnes mer penger, bekrefter Lie.
For dårlig gjennomføringsgrad
UHR er ikke fornøyd med at så mange bruker lang tid på å levere doktorgraden, eller ikke leverer i det hele tatt.
– Gjennomføringsgraden er for dårlig. Sammenlignet med mange andre land har norske kandidater høy alder når de går videre i akademia. Noe av dette forklares med gode ordninger for foreldrepermisjon og permisjoner ved sykdom, men det er sent å starte å bygge en selvstendig forskerkarriere når man er over 30. Dessuten er det ikke god ressursbruk at så mange ikke fullfører, sier Lie.
– Forskerforbundet etterlyser bedre statistikk?
– Ja, det er vanskelig å få god statistikk, siden doktorgradsinstitusjonen ikke alltid har full oversikt over arbeidsforholdet til kandidaten, og heller ikke over permisjoner og sykdom. Utdanningsinstitusjonene mener en nasjonal oversikt er vanskelig å få til og vil kreve mye ressurser. De vil heller legge innsats i å følge opp kandidatene bedre underveis, sier Lie.
Nettverk for veiledere
Han sier det nå jobbes aktivt med dette.
– Det etableres nå et nasjonalt nettverk for veilederopplæring. Her skal det bli tydeligere hvilket ansvar veileder har. Det er svært viktig med en god karriereplan fra starten og gjennom hele perioden. Når treårsgrensen nærmer seg og tiden blir knapp, er det ofte for sent å finne gode løsninger, sier Lie.
Han forstår at det oppleves spesielt hektisk for dem som skal levere en doktorgrad innen tre år, og som ikke har et pliktår.
– Det er viktig med god planlegging, og å huske at avhandlingen ikke er et livsverk, men et svennestykke, sier han.
