NTNU-forsker blir hovedforfatter for FNs klimarapport

721 eksperter fra 90 land er invitert til å skrive de tre delrapportene og den oppsummerende synteserapporten, som til sammen utgjør FNs sjette hovedrapport. 19 norske forskere skal bidra, ifølge Miljødirektoratet.

Blant dem er NTNU-professor Anders Hammer Strømman, som også tidligere har bidratt til FNs klimarapport. Den sjette rapporten kommer i 2021 og 2022.

Hammer Strømman er leder for NTNUs Program for Industriell Økologi.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Viktig med politisk nøytral plattform

Kapittelet han skal lede handler om transportsystemer, og hvordan transportsektoren kan transformeres for å lindre klimaendringer. I en uttalelse poengterer Hammer Strømman at det er en vanlig misforståelse at IPCC skal fortelle hvordan klimaendringene skal lindres. Han forteller at jobben som forfatter går ut på å lage en politisk nøytral, men likevel politisk relevant tekst. Derfor er det viktig at rapporten er balansert.

- Vi lever i en verden der det blir stadig vanskeligere å skille fakta fra fiksjon, eller «alternative fakta» om du vil. Hvis vi skal lykkes med å lindre klimaendringene er det essensielt at politikerne våre har en robust og konsolidert plattform som grunnlag, sier Hammer Strømman.

Mange norske eksperter

I fjor høst ble det klart at NTNU-professor Francesco Cherubini er hovedforfatter i spesialrapport for FNs klimapanel. Rapporten om klimaendringer og landområder er én av tre planlagte spesialrapporter. Foruten denne kommer det neste år en rapport om 1,5 graders global oppvarming, og i 2019 en rapport om hav og kryosfære (is, snø og permafrost). I tillegg kommer det samme år en metoderapport om klimaregnskap. I alt elleve norske forskere bidrar til disse rapportene.

– At såpass mange eksperter fra norske fagmiljøer blir invitert, er et tegn på både bredde og kvalitet i norsk klimaforskning, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Spesial- og metoderapportene kommer før den sjette hovedrapporten

Dette er de 19 forskerne som bidrar fra Norge:

Arbeidsgruppe I: Det naturvitenskapelige grunnlaget

* Bjørn Samset, Cicero, hovedforfatter, kapittel 1
* Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt, hovedforfatter, kapittel 2
* Terje Berntsen, Universitetet i Oslo, hovedforfatter, kapittel 6
* Trude Storelvmo, Universitetet i Oslo, koordinerende hovedforfatter, kapittel 7
* Asgeir Sorteberg, Universitetet i Bergen, høringsredaktør, kapittel 11
* Jana Sillmann, Cicero senter for klimaforskning, hovedforfatter, kapittel 12
* Sebastian Mernild, Nansen-senteret, hovedforfatter, atlas

Arbeidsgruppe II: Virkninger, tilpasninger og sårbarhet

* Tor Arve Benjaminsen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, hovedforfatter, kapittel 1
* Nils Christian Stenseth, Universitetet i Oslo, hovedforfatter, kapittel 1
* Mette Skern-Mauritzen, Havforskningsinstituttet, hovedforfatter, kapittel 3
* Knut Yngve Børsheim, Havforskningsinstituttet, hovedforfatter, kapittel 13
* Halvard Buhaug, Institutt for fredsforskning, hovedforfatter, kapittel 16
* Siri Eriksen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, hovedforfatter, kapittel 18

Arbeidsgruppe III: Tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer og utslipp

* Snorre Kverndokk, Frischsenteret, hovedforfatter, kapittel 1
* Glen Peters, Cicero senter for klimaforskning, hovedforfatter, kapittel 3
* Anders Hammer Strømman, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hovedforfatter, kapittel 10
* Elin Lerum Boasson, Universitetet i Oslo/Cicero senter for klimaforskning, hovedforfatter, kapittel 13
* Jørgen Wettestad, Fridtjof Nansens Institutt, hovedforfatter, kapittel 14
* Christa Clapp, Cicero senter for klimaforskning, hovedforfatter, kapittel 15

LES OGSÅ: Slik er regjeringens strategi for grønn konkurransekraft
LES OGSÅ: Bovim ønsker seg forskningssenter for bærekraftig utvikling