Når tema som nanoteknologi, psykisk helse og fuglesang trekker så stint med folk at de sitter med nesetippen presset mot scenekanten, da er det givende å drive forskningsformidling, synes prosjektleder for NTNU Kveld, Randi Wenche Haugen.
Spisset og relevant. - Det gjelder å finne den riktige vinklingen. Kriteriene er absolutte: Temaene må være interessante og forskerne gode til å kommunisere. Fag er fag, men det er et fag å drive profesjonell formidling også. Og publikum stiller gode spørsmål, kommer med reflekterte kommentarer og kritiske innvendinger, sier Randi Wenche Haugen (til høyre i bildet). Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuséet
- Temaet på det aller første arrangementet vårt var «En kveld med nano». Vi ante ikke om det ville komme 5, 50 eller 500, men det ble faktisk så stappfullt at folk måtte avvises i døra. Det var knapt plass til å rikke seg såpass at en fikk gått på do. Da ble vi tatt litt på senga, sier Randi Wenche Haugen, formidlingssjef ved NTNU Vitenskapsmuseet og prosjektleder for NTNU Kveld.
150 måtte snu i døra
Med spørsmålet «Den elektriske byen – kan den redde klimaet?», runder NTNU Kveld av en to år lang pilotfase tirsdag kveld. De har i alt avviklet 18 arrangementer, alle med hensikt å bringe forskningskunnskap fra NTNU ut til et bredere publikum. Haugen forteller entusiastisk om vinterens to siste foredrag om henholdsvis kunstig intelligens og psykisk helse. Begge trakk mer enn 400 besøkende.
- Bakveggen måtte åpnes opp, folk stod langs veggene og satt på gulvet. Lokalet var fylt til bakerste vegg i restauranten. Det var faktisk så mange som 150 som ikke kom inn begge disse kveldene forteller Haugen.
Gjenskaper klubbfølelsen
Hun mener mange setter pris på NTNU Kveld som en møteplass.
- Vi ser at mange kommer i god tid, møter kjente, snakker og hygger seg både før og etter programmet. Det er veldig uformelt, folk kommer som de er, tar seg en øl eller et glass vin. Det er lave skuldre og jeg tror vi har greid å få til litt klubbatmosfære over dette, sier NTNU Vitenskapsmuseets formidlingssjef.
Samtidig understreker hun at Dokkhuset er en byscene. Man ville aldri greid å skape en lignende atmosfære i et auditorium, så inntil NTNU eventuelt reiser et lignende lokale for egen kjøl regner hun med de forblir i Dokkhuset.
Spisse tema, proff formidling
Forslagene til tema renner slett ikke inn av seg selv, selv om det er mye å ta av i hele NTNUs bredde. Haugen er også bevisst på at de konkurrerer med andre arenaer om folks oppmerksomhet. Det handler om å vise fram relevant og aktuell forskning, skape interesse for hva som skjer og det gjelder å finslipe invitasjonene. Temaene spisses, og de stiller strenge krav til kvalitet på innholdet.
- Når vi ser at folk er villige til å stå og henge langs veggen i to timer for å høre på forskningsformidling, så skjønner vi at vi har noe å tilby. Det er både artig og inspirerende, sier Randi Wenche Haugen, som har gode erfaringer i å få forskere til å stille opp.
- Kriteriene er absolutte: Temaene må være interessante og forskerne gode til å kommunisere. Fag er fag, men det er et fag å drive profesjonell formidling også. Og publikum stiller gode spørsmål, kommer med reflekterte kommentarer og kritiske innvendinger.
Strømmes til Gjøvik og Ålesund
På arrangementet om kunstig intelligens i januar testet de ut overføring til både NTNU Ålesund og Gjøvik. I Ålesund var det rundt 30 personer som samlet seg for å se sendingen sammen. I følge Haugen jobber de også med tema for å arrangere NTNU Kveld i Ålesund til høsten. Flere NTNU Kveld er allerede sendt I NRK Kunnskapskanalen, der de når mellom 50 og 100 000 seere.
- Tilbakemeldingen fra NRK har vært gode. Vi har flerkameraproduksjon på dette. Det koster en del, men det gir en helt annen kvalitet og utbytte, sier hun.
Haugen har selv testet ut om strømming og overføring via nett på denne type tema kan fungere for dem som ikke kan sitte fysisk i salen.
- Jeg har for eksempel sittet mutters alene på kontoret på kveldstid og fulgt foredrag i astrofysikk. To timer gikk som en røyk sier hun.
Organdonasjon, toppidrett og dyrenes sexliv
Temaene på NTNU Kveld har vært alt fra arkeologi og ølets historie til spørsmål om prisen som betales for bedre prestasjoner i toppidretten, og sexlivets mangfold blant dyr og mennesker. Da NTNU Vitenskapsmuseet viste utstillingen Body Worlds, hadde de tema organdonasjon, om hvem kroppen vår tilhører etter døden. En professor i medisinsk etikk reflekterte over etikken, mens en lege med lang praktisk erfaring snakket om det å stå midt oppe i situasjoner med pårørende som må ta stilling.
- Det var knyst stille i salen, og flere meldte seg sin donorer etterpå, forteller Haugen, som ikke tror det finnes noe tema som er for spesielt eller for sært.
- Det handler bare om å finne den engasjerte kommunikatoren og den riktige problemstillingen. Greier vi å avgrense fokus og sette ett brennpunkt, så opplever i alle fall jeg at alt blir interessant, sier NTNU Vitenskapsmuseets formidlingssjef.
