Til venstre en illustrasjon av hvordan vindmøllen som er planlagt av HiPR Wind blir seende ut. Illustrasjonen er utarbeidet av firmaet som har designet fundamentet, Dr. tech. Olav Olavsen AS. Oddvar Eide i Marintek ser mulighetene ved å få vindmøllen til Trøndelag, men ønsker å redusere risikoen.Illustrasjon: Dr. techn. Olav Olsen AS/Bilde: Tor H. Monsen (montasje)
Det er IVT-fakultetet ved NTNU som har drevet frem prosessen og kartlagt mulighetene for å få vindmøllen hit. I forrige uke besluttet NTNU-styret å gå videre med planene, under forutsetning at Sintef ble med på laget. Det har nå altså skjedd.
- Betydelig risiko
Opprinnelig er vindmøllen en del av EU-prosjektet HiPR Wind, hvor forskningsorganisasjonen Fraunhofer sitter i førersetet. EU-prosjektet havarerte i etterkant av finanskrisen, og konsortiet som skulle investere i vindmøllen ble i fjor oppløst.
I ettertid har Fraunhofer bygget opp et nytt konsortium, hvor nå både Sintef og NTNU deltar, skriver Sintef i en pressemelding. I den samme meldingen gir Sintef uttrykk for at det er en betydelig risiko knyttet til prosjektet, blant annet forhold knyttet til juss, finansiering, drift og teknisk risiko.
- Vår første prioritet er derfor å avklare- og redusere risiko så godt som mulig. En deltakelse fra Sintef krever styrevedtak i både Marintek og Sintef Energi, og det krever at alle relevante sider av prosjektet og dets risiko er grundig utredet og dokumentert, uttaler Oddvar Eide, administrerende direktør i Marintek ved Sintef i pressemeldingen.
Blant risikomomentene er at man ennå ikke vet hvor mye toll man må betale for å få vindmøllen til Norge. Denne risikoen alene beskrives som så stor at den potensielt kan velte prosjektet, ifølge et dokument utarbeidet av IVT-fakultetet i forkant av NTNUs styrebehandling av saken.
160 millioner i investeringer
Det totale behovet for investeringer for å få vindmøllen bygget, fraktet og installert, er ifølge Sintef 160 millioner kroner.
Av dokumentet utarbeidet av IVT-fakultetet går det frem at NTNU og Sintef må garantere for 68 millioner kroner. I tillegg er planen at Sintef og NTNU skal ta over driften av vindmøllen etter at HiPR Wind-konsortiet har gjort seg ferdig med en ettårsperiode med utprøving og testing.
NTNU og Sintef må også binde seg til å skaffe de 31 millionene som man har beregnet at det vil koste å drifte vindmøllen i 5-8 år.
Det er imidlertid vurdert som sannsynlig at NTNU og Sintef vil få 42 millioner fra Forskningsrådet. Pengene var egentlig bevilget til et lignende prosjekt i Sintef-NTNU-regi, FLEXWT, men strandet tidligere i år. I tillegg er det sendt inn søknad om å få ytterligere støtte til drift. Det er også beregnet at strømsalg fra vindmøllen kan dekke opptil 13 millioner av driftskostnadene.
- Stort potensial
Grunnen til at både NTNU og Sintef ønsker å jobbe for at vindmøllen blir en realitet tross risikoen, er at begge institusjonene ser et stort potensial i å få en slik vindmølle til Norge. Dekan Ingvald Strømmen ved IVT har tidligere uttalt til UA at han ser det som en mulighet til å utvikle en helt ny norsk industri koblet til vindmølleteknologien. Det er også mulighetene som driver Sintef.
- En slik forskningsturbin vil styrke Norges posisjon på et svært interessant område. Havvind har et stort potensial for å redusere utslipp av klimagasser og for utvikling- og industrialisering av ny teknologi. Drift av forskningsturbinen vil også bety at vi kan publisere data som ikke er åpent tilgjengelige i dag. Vi har derfor et klart ønske om å kunne realisere denne muligheten, uttaler Inge Gran, administrerende direktør i Sintef Energi i pressemeldingen.
Både Gran og Strømmen understreker at det er nødvendig å redusere risikoen, før man kan ta en endelig beslutning.
