NTNU vil ha mer forutsigbar finansiering for Moser-miljøet

Finansieringen av forskningen til nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU er sårbar og ustabil, ifølge et brev fra universitetet til Kunnskapsdepartementet.

NTNU ber om at Moser og Moser skal få økt sitt øremerkede tilskudd med 35 millioner kroner.

– Vi klarer ikke dette løftet helt alene, sier rektor Gunnar Bovim i en mail til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Har kommet til kort i konkurransen om toppforskere

NTNUs prorektor for forskning, Bjarne Foss, sier miljøet er fremragende og internasjonalt ledende, og har relativt få problemer med å konkurrere om midler. Derfor er innslaget av ekstern konkurranseutsatt finansiering betydelig større enn ved ordinære universitetsinstitutter, ifølge Foss.

- Likevel opplever instituttet at uforutsigbarheten ved konkurranseutsatt finansiering er en hemsko. En konsekvens av dette er at instituttet ved flere tilfeller har kommet til kort i den internasjonale konkurransen om å tiltrekke seg og beholde toppforskere, sier prorektoren.

- Går NTNUs finansiering av Moser-miljøet ut over andre institutter ved NTNU?

- NTNU har alltid hatt stor tro på potensialet i dette miljøet og vi har derfor strukket oss svært langt i å støtte Kavliinstituttet frem til den posisjonen det har i dag. Universitetet har siden 2011 investert 86,5 mill. kroner av egne midler i infrastruktur rundt instituttet. Dessuten bidrar NTNU med ca. 59 mill. kroner årlig til lønn, husleie, ombygging, driftsmidler til laboratorier (tilsammen 31 mill. kr), og egeninnsats i eksterne prosjekter (28 mill. kr).

- Instituttets profil medfører at NTNU må prioritere ressurser til dette miljøet på bekostning av andre miljøer. Det har vi gjort ut fra grundige vurderinger, og det mener vi fortsatt er en riktig prioritering. Vi kan imidlertid ikke strekke oss særlig lenger enn vi gjør i dag, derfor har vi sendt dette innspillet om en ny finansieringsmodell til departementet.

Mener det er riktig å bruke mer av statsbudsjettet

- Det er sikkert en stor verdi for NTNU å ha Moser-miljøet her - kan du si noe om den verdien?

- Det er selvsagt helt uvurderlig for NTNU som har ambisjoner om å være et internasjonalt fremragende universitet å ha et miljø som er en spydspiss i den internasjonale forskningsfronten. Det har også stor betydning for Norge som kunnskapsnasjon. Forskningen omtales over hele verden, og det gir en betydelig positiv publisitet til NTNU og Norge. 

- Samtidig har det stor betydning internt. Det er mange som gir uttrykk for at ambisjonene og resultatene som Moser-miljøet har oppnådd, er motiverende og inspirerende. Vi vet også at Moser-miljøet har vært avgjørende for at fremragende forskere har søkt seg til NTNU – også innen helt andre fagområder.

- Er dette miljøet så viktig at det er riktig å bruke 51 millioner kroner fra statsbudsjettet til det?

- Svaret er ja! Hadde vi ikke ment det, hadde vi heller ikke brukt de midlene vi gjør, eller bedt om en styrket bevilgning.

- Norge mangler en nasjonal ordning

- Burde Nobelpris-vinnere ha en livslang finansiering?

- Finansiering bør knyttes til forskningskvalitet og må evalueres med jevne mellomrom. Norge mangler en nasjonal ordning for denne svært begrensede og eksklusive gruppen av toppforskningsmiljø som betyr mye for Norges renomme som kunnskapsnasjon. Dette er begrunnelsen for at kunnskapsnasjonen Norge bør vurdere en slik ordning.

- Har dere fått svar fra Nybø?

- Spørsmålet om finansieringsmodellen har vært et tema i samtaler med Kunnskapsdepartementet også tidligere. Vi har spilt inn dette konkrete forslaget i forbindelse med behandlingen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det er ikke slik at man får direkte svar fra statsråden på slike innspill, men vi håper at innspillet blir med i den videre politiske behandlingen av langtidsplanen, sier Foss.

LES OGSÅ: Moser kan ha funnet tidsssansen
LES OGSÅ: Nobelprisvinnernes råd til nye studenter: - Ta deg pauser

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.