NTNU vil motvirke outsourcing av immaterielle rettigheter

Ved NTNU vil man ved sterkere lederinvolvering sørge for at en større del av IPR kommer samfunnet til gode. Forslaget om revidert IP-politikk sendes ut på intern høring om kort tid.

«Intellectual Property rights» - IPR – er sentralt når universitetene skal gjøre butikk av forskningen sin.

– Det er en svak kultur for kommersialisering av forskning i Norge. Universitetene må ta tilbake forvaltningen av IP, oppfordrer Lekve.

Kyrre Lekve er viseadministrerende direktør i Simula Research Laboratory. Simulas lokaler på Fornebu huset konferansen «Samarbeid og roller i innovasjon og entreprenørskap mellom næringsliv og forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet sto som arrangører, og deltok med sine respektive statsråder.

LES OGSÅ: - Du starter i et skeivt maktforhold

Under mandagens konferanse presenterte Lekve en rapport han har utført egenhendig, hvor han har studert et utvalg europeiske universiteter som er gode på både forskning og kommersialisering. Hva er det de gjør for å få dette til?

TTO som sovepute

Et hovedfunn er at de universitetene som lykkes, har tatt full kontroll over IP gjennom å å inneha tech transfer funksjonen internt i institusjonen. Mens i Norge er disse kontorene Technology Transfer Offices – TTO – etablert som aksjeselskaper utenfor moderinstitusjonene, og der universitetene har variabel mulighet for eierstyring.

Det er dette han benevner som «outsourcing» av åndsverdiene som skapes ved institusjonen.

Slike kontorer kan fungere som soveputer for ledelsen ved universitetene, ved at man ikke lenger viser tilstrekkelig oppmerksomhet på innovasjonsoppdraget fordi man har et eget kontor som skal ta seg av alt dette.

- Dermed fungerer TTO-ene som soveputer for universitetene, sier Lekve, som oppfordrer regjeringen om å legge ned disse kontorene i sin nåværende form.

Få forskerne til å gjøre butikk

Men den særnorske organiseringen av TTO-er en del av et større problem, som er at norske universiteter er for lite «entreprenørske.» Det handler både om å få systemer på plass som stimulerer til økt kontakt og utveksling mellom forskerverden og næringsliv, og det handler om å stimulere til en innovasjonsvennlig kultur.

Signe Ratso: - Universitetene må bli mer entreprenørske

Mer direkte: Få forskerne til å ville lage butikk ut av forskningen sin.

Lekves rapport var den ene av to som statsrådene Iselin Nybø og Torbjørn Røe Isaksen fikk seg forelagt under konferansen. Den andre sto NTNUs prorektor for innovasjon og nyskaping. Toril Nagelhus Hernes, for. Bakgrunnen for denne rapporten er KDs oppdrag til NTNU om å utrede hvordan universitetene bidrar til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.

Policy ut på høring

Ved NTNU er man i ferd med å gripe tak i disse utfordringene, blant annet gjennom å revidere gjeldende IPR politikk. Et forslag om det sendes ut til intern høring ved NTNU i nær framtid.

Når det gjelder kritikken mot TTO-ene, slik den framkommer i Lekves rapport, har NTNU arbeidet strategisk de siste årene med å integrere TTO funksjonen tettere inn i fagmiljøene.

- Vår TTO er eid 85 prosent av NTNU, med Helse Midt-Norge med de resterende femten prosentene. Slik sett har vi temmelig god kontroll, sier hun.

Hernes viser til en rekke tiltak man har satt i verk for å stimulere til økt innovasjon ved NTNU og for å utvikle et helhetlig innovasjonsøkosystem: Vi har ansatt 15 innovasjonsledere, etablert egne innovasjonsutvalg ved fakultetene, slik man i dag har utvalg for undervisning og for forskning. Og:

- Dagens system blir for enkelt

- Vi foreslår i revidert IPR-politikk, et prinsipp om at en forsker som har en forretningside er pliktig å melde den, ikke bare til TTO-kontoret men også sin instituttleder. Dagens system, hvor den enkelte professor melder inn sitt prosjekt til TTO-en er for enkelt, sier Hernes.

NTNUs ledere bør sammen med idehaver og TTO, i fellesskap lage en plan for hvordan ideen best mulig kan kommersialiseres eller komme samfunnet til gode på annet vis.

Simula-direktøren kommenterer på sin side at det virker som NTNU har kommet vesentlig lenger med å adressere disse utfordringene enn andre norske universiteter.

- At NTNU eier en så stor del av sin TTO legger forholdene bedre til rette for å ta kontroll over egen IPR, sier Lekve.

Nybø viser til Japan og Sør-Korea

NTNU-rapporten som ble lagt fram i dag problematiserte blant annet det som kalles «det europeiske innovasjonsparadokset, hvor europeiske universiteter gjør det mindre bra enn amerikanske universiteter når det gjelder innovasjon, selv om man er fullt på høyde på forskningsfronten. Men i og med Horisont Europa satses det vesentlig sterkere på innovasjon som en av de tre pilarene, samt med de såkalte missions som går på tvers.

Så er spørsmålet om det går like raskt i norsk akademia.

Til dette sier minister for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø at norske universiteter utvilsomt har et forbedringspotensial.

- Det er jo derfor vi er samlet her i dag, for å se hvordan man kan bli bedre.

Nybø viser til sin reise til Sør-Korea og Japan nylig som relevant sammenlikningsgrunnlag.

- Her har de offentlige finansieringene omtrent samme andel eller lavere, mens det private næringslivet tar en mye større del av byrden, sier hun.

Tellekanter

Et moment som kom opp under konferansen var effekten et ensidig publiseringspress har på motivasjonen og iveren hos forskere til å kommersialisere egen forskning. Om tellekantene er alt som gjelder, hvor blir det av forskerdrevet innovasjon?

Men forskningsministeren mener man må kunne drive med begge deler.

- En av innlederne tok opp dette poenget, om at det er når man gjør det bra både på forskning og på innovasjon at man lykkes, sier statsråd Iselin Nybø.