Nye kriterier kan gjøre det enklere for unge forskere å nå opp i konkurransen

Når universitetene skal ansette professorer har de tradisjonelt lagt stor vekt på at kandidatene har publisert forskning i høyt renommerte tidsskrifter, og hatt et høyt antall siteringer. De samme kriteriene har vært avgjørende ved opprykk fra førsteamanuensis til professor, og ved vurdering av prosjektsøknader.

– Men nå er dette i endring. Her ved NTNU har vi hittil i for stor grad benyttet kvantitative mål som antall siteringer og h-index i vurderingene, sier prorektor Bjarne Foss.

NTNU signerte ifjor DORA-erklæringen. Den legger vekt på at forskningen skal vurderes på grunnlag av innhold og kvalitet, og ikke ut fra hvor den er publisert.

– De som evaluerer forskerne skal selv vurdere kvaliteten av de mest sentrale arbeidene deres, sier Foss.

Dette kommer i NTNUs reviderte retningslinjer for evaluering ved ansettelser og opprykk.

Les også: Sosiolog Svein Hammer kritiserer akademias tellekantsystem.

Fordel for yngre forskere

Han innrømmer at det vil føre til mer arbeidskrevende prosesser enn det som ofte er tilfellet idag, men understreker at for eksempel Forskningsrådet også har innført denne praksisen.

– Vi mener det er riktig å gjøre det slik. Blant annet vil det være en fordel for yngre forskere med et betydelig potensial som har et begrenset antall siteringer, sier Foss.

En flodbølge av endringer

Men det kommer flere endringer for forskerne.

– Det vil bli store endringer i kjølvannet av innføringen av åpen vitenskap. Hele forskningsprosessen og resultatene skal i mye større grad enn idag gjøres åpent tilgjengelige, sier Foss.

Åpen vitenskap gjelder forskning som helt eller delvis er finansiert over offentlige budsjetter her hjemme eller i Europa. Et eksempel er at forskningsdataene i et prosjekt skal arkiveres i et format som gjør at andre forskere kan benytte dem.

Andre eksempler er åpen programvare og åpen evaluering – det siste innebærer at fagfelle-evalueringen av forskningsartiklene publiseres i tillegg til selve artikkelen.

– Dette sammen med åpen publisering gjør at det nærmest blir en flodbølge av endringer de nærmeste 5 årene, sier Foss.

Les også: Åpner opp for forskningsdataene.

Vil gi konkurransefortrinn

Han mener overgangen til åpen vitenskap gir noen interessante muligheter for de som vet å benytte seg av dem, og kan gi et fortrinn i konkurransen med andre forskere.

– De som raskt og effektivt tilpasser seg en ny hverdag vil definitivt få et konkurransefortrinn. Det betyr at såvel NTNU som våre forskere bør være proaktive i forhold til endringene som kommer.

– Vil NTNU etterhvert vil legge mer vekt på at forskerne har klart å tilpasse seg åpen vitenskap, ved for eksempel nyansettelser?

– Ja , det vil bli lagt vekt på et bredere spekter av resultater.

– Dette betyr at det kan bli mange kriterier å forholde seg til for å nå opp i konkurransen?

– Ja, men la meg understreke at vi forventer at våre professorer skal publisere forskning i høy kvalitet i sentrale tidsskrifter. Dette kravet går ikke av moten selv om man i framtiden kan spille på flere strenger, sier Foss.

Skal gjenspeile bredden

Forskningsrådet har også underskrevet DORA-erklæringen.

– Det er viktig at vurderingsformene gjenspeiler bredden av forskningsaktiviteten – for eksempel datasett, kode, programvare eller andre resultater, i tillegg til de tradisjonelle publikasjonene, sier John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet.

Han sier Forskningsrådet allerede vurderer en rekke andre parametere enn vitenskapelig publisering når de vurderer søknader.

– Vi mener det er viktig at vi videreutvikler vurderingsformene, sier Røttingen.

Han mener det ikke er snakk om å innføre et helt nytt system for vurdering av forskning.

– Men vi skal forbedre de rutinene og systemene vi allerede har, slik at vi har vurderingsformer som gjenspeiler bredden av forskningsaktiviteter, og sikrer at vi ikke legger vekt på unøyaktige, indirekte kvantitative mål, sier han.

DORA-prinsippene henger sammen med åpen forskning, og det skjer en rask utvikling på dette feltet, understreker han.

– Publisering og kommunikasjon av forskning vil trolig se nokså annerledes ut om ti år, og det er klart at det er en fordel å tilpasse seg denne utviklingen.