– Ønsker ikke gaveforfatterskap ved NTNU

En rapport om forskningsetikk, som er et samarbeid mellom UiB, HVL og De nasjonale forskningsetiske komiteene, viser at 40 prosent av deltakerne har gjort noe som kan defineres som diskutabel praksis, skriver På Høyden.

Rapporten heter Rino - Research Integrity in Norway, og tar blant annet opp «gaveforfatterskap», altså praksisen med å føre en forsker opp på forfatterlisten selv om vedkommende har bidratt minimalt til forskningen.

LES OGSÅ: Fire av ti forskere sier de har gjort noe diskutabelt

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Skjer det ved NTNU?

Prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, sier at han ikke vet om lignende tilfeller ved NTNU.

– Alle medforfatter skal du ha kommet med et signifikant bidrag. Du skal også ha lest siste versjon av arbeidet, og gå god for totaliteten i en publikasjon. Det er vår politikk, sier Foss.

Han viser til Vancouver-konvensjonen, som som gjør rede for både forskeres forpliktelser og medforfatterskap ved vitenskapelig publisering.

– Vi fokuserer på god etisk standard ved publisering av vår forskning, sier han

- Er gaveforfatterskap en utbredt praksis på NTNU?

– Det kjenner jeg ikke til. I den grad det praktiseres bør det ikke finne sted. NTNU ønsker ikke denne praksisen.

Ser gaveforfatterskap på nært hold

Prosjektleder for Rino, Matthias Kaiser, forteller til På Høyden at gaveforfatterskap er noe han har opplevd i nær praksis da han var medforfatter på en artikkel i utlandet. En ung forsker fikk beskjed av instituttlederen om at vedkommende skulle stå på forfatterlisten selv om hans eneste bidrag var å stille opp på et møte. Flere reagerte, da dette er i mot lovverket, men saken ble ikke tatt videre fordi det kunne gått utover den unge forskerens karriere.

Må forstå sin rolle

Foss ønsker å praktisere en tydelig politikk for å unngå slike situasjoner. Han mener det er viktig å forstå sin rolle som forsker.

– Dette er noe av det vi prøver å formidle i oppfølgingen av våre forskere, både gjennom gjennom informasjon, retningslinjer og kurs. Gode ledere spiller også en sentral rolle for forebyggingen. Dyktige ledere på instituttene spiller en sentral rolle i dette. Det er viktig at lederne våre gjør forskerne oppmerksom på slike problemstillinger.

- Hva synes du om funnene i Rino-rapporten?

– Det er egentlig litt trist. Enhver slik sak er en sak for mye. Som forsker har man stor frihet. Den friheten må man forvalte med en kritisk sans, og en forståelse av sin rolle. Det er viktig fordi dette systemet er basert på tillit, og man må forvalte tilliten på godt måte. Når det gjelder forfatterskap følger vi reglene som gjelder i Vancouver-konvensjonen.

- Hvorfor tror du slikt skjer?

– Publikasjoner og siteringer er en viktig del av krediteringen når man bygger en god forskerkarriere. Dette kan være en drivkraft for at noe slikt skjer, men det er gjetting fra min side.