Ansvarlig forskning:
- Pandemien ble både en utfordring og et perfekt case
Seks måneder inn i pandemien er det nå på tide å se på hvordan ansvarlig forskning skal drives når verden vender tilbake til normalen, mener Siri Granum Carson.
Webinaret vi skal holde 9. september skulle jo egentlig vært arrangert på Hurtigruten. Og det er et prosjekt som i stor grad handler om å møtes, bygge nettverk og snakke sammen. Det gjør det til en stor utfordring, men samtidig er det jo også et glimrende case for oss, sier Siri Granum Carson.
ID/Sander de Wilde
Forskningssenteret Afino er ambisiøse og ser inn i spåkulen. Allerede neste uke avholder de et seminar hvor de skal se på ansvarlig forskning og innovasjon i kjølvannet av den pågående pandemien. Og det bare seks måneder etter at pandemien det anslås at vi må baske med i flere år fremover skylte inn over Norge.
- Er dere ekstremt optimistiske for fremtiden, eller bunner dette ut i en erkjennelse av at det dere tar mål av dere å finne ut kommer til å kreve endel arbeid over lang tid?
- Det er et veldig godt spørsmål egentlig, og går inn i kjernen av hva Afino er. Oppdraget vårt fra Forskningsrådet er jo nettopp å se på hvor fremsynt en kan og bør være innen forskning og innovasjon, og hvordan en kan innrette seg slik at det vi gjør bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene, sier Siri Granum Carson.
I tillegg til å være direktør for NTNU Havrom er Carson også senterleder for Afino, eller senter for ansvarlig forskning og innovasjon i Norge om du foretrekker langversjonen.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
- Spåkulen er litt grumsete
Som et eksempel på en samfunnsutfordring med tidshorisont frem i tid trekker Carson frem bærekraftsmålene som skal være nådd innen 2030.
- Når en driver med forskning kan en tenke og forske drevet av nysgjerrighet og bygge sten på sten, hver forsker på sin tue. Men tanken nå er at en i større grad skal samordne aktiviteter og tenke på hvordan det en som forsker gjør i sitt elfenbenstår kan bidra til å løse samfunnsutfordringene.
- En ting er utfordringer som for eksempel bærekraft. En annen er de tingene som dukker opp litt mer plutselig, slik som denne pandemien?
- Ja, spåkulen er litt grumsete av og til. Hvilke muligheter har vi egentlig til å se frem i tid når noe sånt som dette kan slå oss i hodet i mars og verden ikke lengre er den samme?
- Korona-pandemien er jo en kjempestor utfordring for oss i dette arbeidet også. Webinaret vi skal holde 9. september skulle jo egentlig vært arrangert på Hurtigruten. Og det er et prosjekt som i stor grad handler om å møtes, bygge nettverk og snakke sammen. Det gjør det til en stor utfordring, men samtidig er det jo også et glimrende case for oss, fortsetter Carson.
Hun er dog rask til å påpeke at pandemien kanskje ikke kom så plutselig som det vi kan like å tro.
- Det er også noe av det vi har lyst til å få frem her. At det ikke alltid er mangel på evne til å forutse at sånt kan skje, men en manglende evne til å endre seg i lys av hva en vet kan skje. En manglende evne til å gjøre de endringene en bør før krisen er et faktum.
Grunnleggende dilemmaer
Under webinaret skal det diskuteres hvordan en i fremtiden skal avgjøre hva som bør satses på, hvordan en skal finne felles mål og verdier og hvordan en skal klare å balansere fleksibilitet og rask forskning for å bedre en nåsituasjon med mer kritisk granskning av denne forskningen.
- Dette høres jo ut som temaer som mange allerede har et avklart forhold til gjennom strategier og felles etiske rammeverk?
- Ja, det er ganske generelle problemstillinger som ligger til grunn for prosjektet, og det er grunnleggende dilemmaer for forskning generelt som vi også har vært borti med tanke på teknologiutviklingen. Med denne pandemien er et godt case ettersom ting settes sånn på spissen, sier Carson.
Et eksempel er ifølge henne jakten på en koronavaksine. På den ene siden ønsker en å få på plass vaksinen så raskt som mulig, på den andre må en passe på å ha en god og grundig prosess. Hvor fort skal det gå å finne en vaksine? Hvordan skal den testes? Er det andre etiske regler som gjelder nå enn tidligere?
- Kunstig intelligens er et annet veldig godt eksempel på slike problemstillinger. Og en kan også finne eksempler fra bioteknologien, slik som matproduksjon.
Forskjellig syn på fremtiden
Av de tre temaene som står på plakaten under webinaret er det nettopp motsetningen mellom nåtid og fremtid Carson mener det haster mest å finne ut av.
- Jeg vet at det er ulike synspunkter i vår gruppe på alle temaene, men de friskeste diskusjonene har vi rundt spørsmålet om hvor fruktbart det er å holde blikket stivt rettet mot fremtiden. Hvor mye tid og krefter skal vi bruke på å se mot bærekraftsmål og 2030 når vi har nok utfordringer å ta av her og nå? Skal vi ikke løse dem først?
Senterlederen forteller at fremsynthet brukes mer og mer som metodikk, men påpeker at det ikke handler om å forutse fremtiden. Det handler heller om å gjøre det en gjør med tanke på hvordan en vil at verden skal se ut om 10, 20 eller 50 år.
Den karikerte versjonen av motsetningen kan være noe sånt som at mens de i den ene leiren vil bruke de energikildene som slipper ut minst klimagasser i dag, så mener den andre leiren at vi må bruke det som fungerer best nå også får fremtiden løse de problemene som måtte følge av det.
- Graden av teknologioptimisme er et element i dette. Noen tror at hvis vi sørger for at det vi gjør er holdbart nå og en stund fremover, så vil teknologien ta oss i riktig retning og løse utfordringene etter hvert som de kommer. Men da glemmer de at det er vi som må styre teknologien i riktig retning, sier Carson.
