Kritikken som går på at Norge er mer restriktive enn andre land overfor iranske forskere er misforstått, ifølge PST. Iran-ekspert Sverre Lodgaard mener PST tolker regelverket feil.
Arne Christian Haugstøyl leder forebyggende avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Haugstøyl mener det fremstår som at Norge er mer restriktive enn andre land fordi PST har vært åpne om problematikken rundt ulovlig kunnskapsoverføring.KRISTOFFER FURBERG
Iran-ekspert Sverre Lodgaard mener Norge fremstår som svært restriktive sett fra Iran.KRISTOFFER FURBERG
- De militære elementene i Irans atomprogram ble stanset i 2003, og det har ikke vært militær virksomhet siden dette, ifølge amerikansk etteretning. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA mener imidlertid at det fortsatt kan være noe aktivitet, forklarte Sverre Lodgaard i Oslo tingrett torsdag formiddag.
Han er seniorforsker og tidligere direktør i Nupi, og regnes som én av Norges fremste eksperter på Iran. Lodgaard var kalt inn som vitne for å forklare noe av bakgrunnen for sanksjonene mot Iran, den historiske utviklingen av atomprogrammet, og hvilken effekt sanksjonene har hatt.
Spørsmålet er sentralt i saken der to iranske NTNU-stipendiater har saksøkt staten for avslag på oppholdstillatelse grunnet fare for ulovlig kunnskapsoverføring.
Lodgaard forklarte retten at formålet med de internasjonale sanksjonene er å bremse det iranske atomprogrammet, men at at det ikke har fungert.
- Da sanksjonene trådde i kraft hadde Iran noen hundre sentrifuger til å anrike uran. Da den første interimavtalen kom på plass, hadde de 19 000 sentrifuger. Sanksjonene har rammet det iranske folket, men ikke atomprogrammet, sier Lodgaard.
Iran-eksperten fortalte videre at Norge fremstår som svært restriktive sett fra Iran.
- Jeg har sagt flere ganger at denne saken har blitt en belastning på forholdet mellom Norge og Iran, men vi har ikke et spesielt dårlig forhold politisk. Studentsaken er imidlertid et irritasjonsmoment.
Mener regelverket tolkes feil
Vurderingen av om de to iranske stipendiatene driver med grunnforskning eller anvendt forskning har vært et element i samtlige vitnemål i saken.
- Grunnforskning tar sikte på erverve ny innsikt, uten konkrete anvedelsesområder. Anvendt forskning forsøker å utnytte grunnforskningen for å løse mer praktiske problemer. Når jeg ser på regelverket som legges til grunn for vedtakene om oppholdstillatelse, er det ikke en gang snakk om anvendt forskning. Det er snakk om teknisk assistanse. Dette er ikke forskning, men utøvelse. Det er et betydelig rom mellom det studentene har holdt på med, og det som rammes av regelverket. Det de driver med omfattes ikke engang av regelverket, sa Sverre Lodgaard.
Saksøkernes skyggeadvokat Aase Sigmond ba Lodgaard vurdere Irans forskningsposisjon og prioritering av anriking av uran opp mot andre land:
- Det er 14-15 land i verden som driver med anriking av uran. Brasil, Argentina, Tyskland, Nederland og atommaktene. Iran har gitt prioritet til atomprogrammet, og etter hvert opparbeidet seg betydelig kompetanse. Brasil har sikkert kommet lenger, og atommaktene enda lengre, sa Lodgaard.
Kraftverk eller atombomber?
Han forklarte videre at Iran har sagt at atomprogrammet er viktig for å forsyne sine egne kraftverk på sikt. Målet er å redusere oljeforbruket, og dermed gjøre mer olje tilgjengelig for eksport.
- Henger dette økonomisk i hop? Det aller fleste har vel tvilt på det. Men så steg oljeprisene voldsomt, og regnestykket ble plutselig annerledes, sier Lodgaard.
- Teknologien kan brukes både til militære og sivile formål. Iran har ikke fattet noen beslutning om å avskaffe våpenprogrammet, men det trenger de heller ikke. Jo lengre de holder på, jo nærmere vil de være å kunne produsere atomvåpen på kort varsel.
- Hvordan er Norges internasjonale rykte innen eksportkontroll, ville Ola Berg Lande vite. Han er advokat hos Regjeringsadvokaten og representerer UNE.
- Vi har et godt rykte. Men vi har gjort store blundere. Vi har jo levert tungtvann til iallfall fire atomprosjekter. Dette ligger langt tilbake i tid, og vi har lært av våre feil.
Arne Christian Haugstøyl leder forebyggende avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det er de som sitter på de graderte bevisene. PST gir råd til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) i sakene om oppholdstillatelse der spørsmål om fare for ulovlig kunnskapsoverføring vurderes.
- Vi har unik tilgang på informasjon
Haugstøyl åpnet sin forklaring i retten med å gjøre rede for at det ikke er alt han kan svare på i åpen rett av hensyn til rikets sikkerhet. Blant annet ville han ikke uttale seg spesifikt om hvilken fagkompetanse PST besitter, utover å si at den tekniske kompetansen er høy.
- Vi har mange samarbeidende tjenester, og en unik tilgang på informasjon. Det gir oss kunnskap om hvilken teknologi og kunnskap som til enhver tid er etterspurt i for eksempel atomprogrammet til Iran. Det er viktig for oss å ha gode og indivuelle vurderinger i disse sakene. Det er to søyler av vurderinger: Hvilken kunnskap vil de tilegne seg, og hvilken bakgrunn har den enkelte søker. Det handler blant annet om studiebakgrunn, studiested og andre forhold knyttet til erfaring og bakgrunn, sier Haugstøyl.
På direkte spørsmål om statsborgerskapet er avgjørende, svarte PST-lederen nei.
- Det som vurderes er om man kan definere vedkommende som en iransk person, eller kanskje enda viktigere om det foreligger en risiko for at kunnskapen personen tilegner seg vil bli brukt i Iran.
Ser at Iran søker mer kunnskap ute
Haugstøyl gjorde videre rede for PSTs syn på Irans behov for metallurgisk kompetanse på doktorgradsnivå.
- Det er åpenbart at både FN, EU og eksportkontrollregimene har hatt et økende fokus på materialteknologi, og da kanskje spesielt metallurgi. Man har sett en skjerpende innvirkning på sanksjonene knyttet til dette. Dette kommer på bakgrunn av kunnskap man har om hva som er viktig for Iran, blant annet for å komme videre atomprogrammet. Vi ser at det er en trend at man ikke på samme måte klarer å tilegne seg ferdige produkter som tidligere på grunn av sanksjonene. Derfor må man utvikle egne eksperter som kan være med på å utvikle og jobbe med disse prosessene. Dette må være på et meget teknisk avansert nivå for å komme i atomprogrammet. Vi ser en utvikling av at de søker mer av den kunnskapen utenfor eget land, enn de kanskje har gjort tidligere. Det er ikke kun kunnskapen man kan lese seg til som er viktig. Det er viktig å ha eksperter som har erfaring fra praktisk arbeid, blant annet labarbeid, sa Haugstøyl.
Uenighet om grunnforskning
PST har så langt i år anbefalt avslag om oppholdstillatelse til en person basert på regelverket om ulovlig kunnskapsoverføring. I fjor var dette tallet ti, og i 2013 ble det gitt 62 anbefalinger om avslag. Haugstøyl sier det var en signifikant økning av iranske søkere til det PST vurderer som sensitive studier i 2013.
- At tallet har vært mye lavere i år og i fjor, viser at vi er på rett vei, og at studiestedene har en bevissthet i forhold til dette.
- Hvis vi mener at det er snakk om grunnforskning, så vil ikke vi anbefale avslag. Vi mener disse studiene (doktorgradene til Kaffash og Akbarnejad, journ. anm.) handler om såpass spisset teknologi at det ikke er snakk om grunnforskning.
Både instituttleder Jostein Mårdalen ved NTNUs institutt for materialteknologi og de to professorene som er veiledere for iranerne, er uenige i denne vurderingen.
PST: - Åpenheten gjør at vi blir misforstått
Haugstøyl mener det fremstår som at Norge er mer restriktive enn andre land fordi PST har vært åpne om problematikken.
- De fleste land ønsker ikke spesielt stor åpenhet rundt dette. Det er krevende i forhold til bilaterale forhold. Norge og PST ønsker de aller fleste iranere hjertelig velkomne. Vi har falt ned på at det er viktig å få akademia bevisst på disse problemstillingene. Derfor har det vært viktig for oss å være åpne. Det har vært ganske lite bevissthet rundt dette tidligere. Man har en plikt til å si nei til en forsker eller stipendiat hvis man mener at det de skal jobbe med faller inn under reglene om ulovlig kunnskapsoverføring. Vi har skrevet om dette i vår årlige trusselvurdering, og vi har fått en offentlig diskusjon om saken. Den har imidlertid vært noe unyansert når det gjelder om vi er strengere enn andre, sier PST-lederen.
Saksøkernes advokat, Brynjulf Risnes, har gjort undersøkelser på internett og konfronterte Haugstøyl med at det ser ut til å være flere avslag i Norge enn i andre land.
- Vi vet at ganske mange hundre søkere i land vi kan sammenligne oss med blir anbefalt avslag. Det er ikke sikkert det er så lett å finne disse sakene via Google, svarte Haugstøyl.
