Andre Geim har vunnet både Ig Nobel og selveste Nobelprisen. For et fullsatt auditorium på Gløshaugen forklarte han om sine nye prosjekter.
Andre Geim endret tittelen på foredraget fra noe uforståelige «Van der Waals hetereostructures: Assembling designer materials from isolated atomic planes» til «Make your own crystals». Likevel var det ikke så lett å forstå.KRISTOFFER FURBERG
I forbindelse med Kavli Prize Week var den russisk–nederlandsk–britiske fysikeren Geim (University of Manchester) én av foredragsholderne på et seminar om nanovitenskap på Gløshaugen torsdag. Her ga han tidlig beskjed om at han hadde gått videre fra forskning på supermaterialet grafen som skaffet ham nobelprisen i fysikk.
- Jeg skal forsøke å gjøre dette mulig å forstå for dere som ikke er fysikere. Det jeg skal snakke om er på en måte grafen 2.0 eller grafen 3.0, sa Geim.
«Make your own crystals»
Han hadde også endret tittelen på foredraget fra noe uforståelige «Van der Waals hetereostructures: Assembling designer materials from isolated atomic planes» til «Make your own crystals».
Likevel ble det tilsynelatende vanskelig å skjønne stort for ikke-fysikere etter kort tid.
For ordens skyld: Krystall er ikke nødvendigvis kostbart glass. Det defineres som et fast stoff bygd opp av atomer, ioner eller molekyler i en regelmessig romlig ordning. Eksempelvis er jern bygd opp av krystaller ( Store norske leksikon).
Geim innledet kort om grafen, men var tydelig på at dette trolig ikke behøvde inngående forklaring. I fjor ble det publisert 30 000 artikler om supermaterialet.
- Selv om jeg ikke driver med forskning på grafen lengre, er det en viktig del av verktøykassa. Grafen er ikke alene, sa nobelprisvinneren.
Mellom rekker av powerpoint-slides med atomfigurer, forsøkte Geim å ta det tekniske nivået ned på bakken med lettforståelige referanser.
- Kan vi bygge våre egne krystaller? Sammenlign det med lego. Vi kan bygge atomlag på atomlag. De nye stoffene vi arbeider med er grafen 2.0, men kombinerer vi stoffene kan vi snakke om grafen 3.0, sa han.
Da Geim åpnet for spørsmål satt mange i salen som spørsmålstegn. Det var den norske kavliprisvinneren Thomas Ebbesen, professor i fysikalsk kjemi ved Université de Strasbourg, som brøt stillheten da han stilte Geim et spørsmål som tydet på at iallfall han hengte med i foredraget.
Professor Arne Braatas ved institutt for fysikk er formann i komiteen som velger vinnerne av Kavliprisen i nanovitenskap. Han var til stede på Geims foredrag og forsøker å forklare UA hva nobelprisvinneren egentlig snakket om:
- Geim laget først grafen – med ett karbonlag. Nå jobber han med å lage nye kunstige materialer. Det virker som om han lykkes med det, men det er en ekstremt tidkrevende prosess, sier Brataas.
Brataas forteller at et mulig heldig utfall er at man lykkes med å lage en superleder, men bare dersom de er ekstremt heldige vil den fungere ved romtemperatur. En superleder er et strømførende materiale med tilnærmet null verditap.
Dette åpner blant annet for at man kan lage supersterke magneter.
- Han vet han vil finne noe interessant, men ikke helt hva han får når han bygger disse nye materialene. Han kan finne materialer med andre eksotiske egenskaper som man ikke vet om engang i dag, sier Brataas om Geim.
NTNU-professoren var på sitt første foredrag med Geim i 1998. Da var temaet arbeidet med den flygende frosken Geim senere fikk IG Nobel-prisen for.
- Dette sier noe om lekenheten og kreativiteten i arbeidet hans, sier Brataas.
Eneste dobbelvinner
Det var nok også en dose kreativitet med i bildet i arbeidet som ledet til Ig-Nobel-prisen i 2000. Prisen deles ut for bragder som først får folk til å le, deretter til å tenke. Ifølge prisens egen nettside er intensjonen å feire det uvanlige og hedre det utrolige, samt øke folks interesse for vitenskap, medisin og teknologi.
Ifølge en oversikt i Wikipedia har prisen flere norske vinnere: Karl Halvor Teigen ved Universitetet i Oslo vant prisen i 2011 for å ha studert hvorfor folk sukker i hverdagen, mens Harald Moi ved Universitetet i Oslo, sammen med Ellen Kleist fra Nuuk, Grønland, vant prisen for sin rapport «Spredning av gonoré via en oppblåsbar dukke».
I 2010 var det Geims tur. Sammen med Michael Berry brukte Geim magneter for å gjøre en frosk «flygende». Da han fikk nobelprisen for sine eksperimenter med grafen ble Geim den første og hittil eneste som har vunnet individuell Ig Nobel- og Nobelpris.