Hvordan står det til med ytringsfriheten i norsk akademia? Fritt Ord rapporterer om forskere som vegrer seg for å delta i debatter.
– De siste årene har vi sett flere viktige debatter om ytringsfrihet under press i akademia, sier Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt ord.Caroline Reistad/Fritt ord
– Stiftelsen Fritt Ord har sett en rekke eksempler på forskere som vegrer seg for å delta i offentlig debatt om spesielt følsomme temaer, sier Knut Olav Åmås, direktør i Fritt ord-stiftelsen.
Institutt for samfunnsforskning i Oslo skal sammen med NTNU undersøke ytringsfrihetens kår blant akademikere.
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Fritt ord.
Den ene delen av undersøkelsen skal kartlegge befolkningens syn på ytringsfriheten, de juridiske og moralske grensene ved ytringsfriheten.
Del to er rettet mot akademia. Forskerne ønsker å finne ut om forskere og ansatte i akademia tør å ytre seg i offentligheten, om de legger bånd på seg, og hvilke erfaringer de har hatt med å ytre seg.
Ytringsfrihet under press i akademia
Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt ord, sier det er gjort lite forskning i Norge på ytringsfrihet i den store og viktige UH-sektoren.
– De siste årene har vi sett flere viktige debatter om ytringsfrihet under press i akademia, sier Åmås.
Han sier presset gjelder forskeres og UH-lederes frihet i relasjon til politiske myndigheter, overfor næringsliv som finansierer forskningsprogrammer, og overfor offentligheten.
– Offentligheten følger spesielt godt med i forskning på felter som vekker skarpe debatter: innvandring, integrering, islam, klima, og alt som har med kjønn å gjøre, sier han.
Vegrer seg for å delta
Åmås sier Stiftelsen Fritt Ord har sett en rekke eksempler på forskere som vegrer seg for å delta i offentlig debatt om spesielt følsomme temaer.
– De vet hvor tøff motstand og ofte trakassering de vil møte, i sosiale medier og kommentarfelter særlig, sier Åmås.
Han tror definitivt polariseringen av meninger har innvirkning på forskernes vegring for å ytre seg.
– De følsomme kunnskapsfeltene jeg har nevnt er blitt en slags identitetspolitisk «slagmark» i offentligheten, og har kommet til å bli rene symbolmarkeringer for hva slags samfunnssyn man har. Selv om man formidler nøkternt og redelig som forsker kan man raskt bli plassert og «stemplet» som naiv, i lomma på den politiske makten, politisk korrekt og det ene med det andre, uten at man har flagget meninger i det hele tatt, sier Åmås.
Han sier man som forsker nå ofte opplever angrep på vitenskapens nøytralitet og tillit.
Spørreundersøkelse
Henning Finseraas, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, jobber nå med å sende ut en spørreundersøkelse til alle ansatte innen akademia i Norge.
– Blant annet lurer vi på om den økte internasjonaliseringen gjør at akademikerne engasjerer seg i mindre grad nasjonalt, sier Finseraas. Forskerne ønsker et stort utvalg.
– Hva gjør at dere vil se nærmere på ytringsfriheten i akademia akkurat nå?
– Det har jo har vært endel debatter om hvordan det er å stå i offentligheten som forsker. Noen temaer er mer kontroversielle enn andre - for eksempel klima, innvandring og likestilling. Her kan man se for seg at forskerne legger mer bånd på seg enn innenfor andre områder, sier Finseraas.
Påvirker forskningen?
Med denne undersøkelsen vil man kunne avdekke om det stemmer at forskerne legger bånd på seg i offentligheten.
– Vi vil også kunne se om noen tema er for kontroversielle til at forskerne ønsker å forske på dem, av frykt for at de må stå fram med resultater som kan være vanskelig å fronte i offentligheten. Vi kan med dette kartlegge om akademikerne ser på dette som et reelt problem, sier Finseraas.
Planen er at undersøkelsen skal sendes ut på sensommeren, og at rapporten skal ferdigstilles i 2021.
Ikke gjort før
– Ytringsfrihetens kår i akademia har aldri tidligere vært undersøkt. I tidligere prosjekter har vi fokusert på andre nøkkelgrupper, som journalister og kunstnere. Nå er det på høy tid å kartlegge hvordan det står til med den akademiske friheten, sier prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud ved Instiutt for samfunnsforskning.
Hun håper at forskere ser viktigheten av denne undersøkelsen og bidrar til høy svarprosent.
Dette er den tredje undersøkelsen om ytringsfrihet i Norge som er finansiert av Fritt ord, men altså den første som spesielt tar for seg akademia.
Hovedspørsmålet er: Hva er egentlig rommet for formidling av fri og etterprøvbar kunnskap i dagens informasjons- og mediesamfunn?
