Verdenseliten ligger et hestehode foran Norge på helseforskning

- Verdenseliten ligger fortsatt et hestehode foran Norge på helseforskning, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, da han la fram årets tilstandsrapport for norsk høyere utdanning og Forskningsbarometeret for 2016 i morgentimene mandag.

Departementets hovedbekymring i tilstandsrapporten er at norske studenter sliter med å fullføre studiene, og at det er et tegn på dårlig kvalitet.

Forskningsbarometeret er en årlig avsjekk som gir god oversikt over forsknings og innovasjonssystemet. Barometeret overvåker også den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Hvert år velges noen tema ut for nærmere omtale og analyse. I fjor var det kunnskapsoverføring og kommersialisering av forskning.

Siteres ofte, men er ikke i toppen

Under årets presentasjon var det kvaliteten på norsk helse- og omsorgsforskning, og hvor god den er sammenlignet med andre land, som ble vektlagt.

Etter å ha sagt at Forskningsbarometeret inneholder tall og fakta man skal glede seg over, at det finnes både fagmiljø og enkelforskere som er i verdenstoppen, sa ministeren at norske publikasjoner siteres i gjennomsnitt like ofte som dem fra Finland og Sverige, men langt mindre enn de danske og de nederlandske, som ligger i verdenstoppen.

Han nevnte gode eksempler fra helseforsknings-Norge det siste året. blant annet Norsk Folkehelseinstitutts innsats for å få fram en ebolavaksine. Diabetesdagboka som er utviklet av norske forskere er et annet stort framskritt. Røe Isaksen trakk også rundt ti kommersialiseringer som springer ut av helseforskning og er blitt selskaper med en samlet verdi på 21,5 milliarder kroner.

For lite gjennomslag i EU

- Alt dette bidrar til norsk verdiskapning, sa ministeren, før han tok for seg utfordringene:

- Er vi så gode som vi ønsker å være? Bidrar vi virkelig ordentlig til de store gjennombruddene? hevder vi oss i den sylskarpe internasjonale konkurransen?

Svarene han selv ga, var blant annet at landene i verdenstoppen siteres mer enn norske forskere, de henter mer forskningsmidler internasjonalt, og de publiserer mer.

- Nabolandene våre publiserer jevnlig studier som er blant de mest siterte i verden. Blant de 20 institusjonene som har fått mest penger av EUs Horisont 2020 finner vi tre norske miljø, men de har fått langt mindre penger enn andre. I H2020 finner vi også lite norsk medisinsk og helsefaglig forskning, sa kunnskapsministeren. 

Brukes til avsjekk og sammenligning

Etter å ha slått fast at verdenseliten ligger et hestehode foran på dette området, avsluttet han med å oppfordre til aktiv bruk av dokumentene regjeringen la fram i dag: 

- Hverken tilstandsrapporten eller forskningsbarometeret gir noen fullstendig diagnose, men de gjør oss i stand til å stille de gode spørsmålene og ta riktige grep. Dette er ikke Kunnskapsdepartementets dokumenter. Det er deres. Bruk dem til å sjekke tilstanden hos dere selv og til å ta grep når det er nødvendig, sa ministeren til toppene i UH-Norge som var samlet ved Universitetet i Oslo for å høre og diskutere årets diagnose.

Konferansen kan du følge direkte her.