Det er gull og sølv for hundrevis av milliarder ved Svalbard, store energiressurser og mat til milliarder av mennesker i havet. Hvordan utnytter man dette? 300 ledende forskere er samlet på NTNU for å finne svar.
Ingrid Schjølberg er direktør for satsingsområdet Havromsvitenskap- og teknologi ved NTNU og mener et sentralt punkt i havromsforskningen handler om hvordan man kan utnytte matressursene i havet.KRISTOFFER FURBERG
Konferansen består av 65 forskjellige presentasjoner.KRISTOFFER FURBERG
Denne uka er 300 av de ledende ekspertene i Norge og i verden samlet under NTNU Ocean Week sammen med en rekke norske og internasjonale bedrifter.KRISTOFFER FURBERG
NTNU har identifisert havromsteknologi som ett av fire satsingsområder, og regjeringen har også trukket frem hav som et satsingsområde i langtidsplanen for forskning og utdanning.
Denne uka er 300 av de ledende ekspertene i Norge og i verden samlet under NTNU Ocean Week sammen med en rekke norske og internasjonale bedrifter. Der skal de se inn i glasskula for fremtidens havnæring.
Lite utforsket
- Vi har snakket om ressursene i havet i mange år, men vi har en helt annen type teknologi til å undersøke de enorme områdene nå enn vi hadde for 20-30 år siden. Det er en forsvinnende liten del av havet som er utforsket. Vi vet faktisk mindre om havet enn om verdensrommet, sier Ingrid Schjølberg.
Hun er direktør for satsingsområdet Havromsvitenskap- og teknologi ved NTNU og mener et sentralt punkt i havromsforskningen handler om hvordan man kan utnytte matressursene i havet.
- Vi blir flere og flere mennesker på jorda, og matressursene er knappe. I havet er det imidlertid store ressurser, og disse må vi utnytte, sier hun.
- Det er mye gull, sølv, kobber og sink i havbunnen ved Svalbard. Samtidig er det et vanskelig område å jobbe, blant annet på grunn av dårlig satelittkommunikasjon og at man må foreta undersøkelser under isen. Men hvis vi jobber tverrfaglig er det mulig å få utnyttet dette, sier Schjølberg.
Knytter sammen fagfelt
Schjølberg trekker frem autonome systemer som selvgående undervannsfarkoster og avanserte IT-systemer blant eksempler på ny teknologi som skal bidra til menneskets innsikt i havets verden. Det er her NTNU skal utmerke seg.
- Norge er anerkjent innen havromsforskning, og vi har sterke miljøer ved blant annet Universitet i Bergen og Havforskningsinstituttet. Vi har en stor styrke i de teknologiske miljøene som vi ønsker å utnytte bedre, sier Schjølberg, og forteller at hun ønsker seg en større andel av midlene fra Forskningsrådet enn NTNU har i dag.
Når NTNU fusjoneres med blant annet Høgskolen i Ålesund til neste år, følger et sterkt maritimt miljø med på kjøpet. Representanter fra HiÅ er også til stede under NTNU Ocean Week for å holde innlegg og knytte kontakter.
Kunnskapsministeren til debatt
- Vi har begynt å engasjere oss innen havbruk, og ser store muligheter til å overføre olje- og gass teknologi til havbruksteknologi. Dette gjelder blant annet til oppdrettsanlegg langt fra kysten. Vi har for eksempel mange sonarer og ekkolodd, samt båtposisjoneringsutstyr som kan brukes til dette. I dag er det veldig mye manuelt arbeid, sier forretningsutvikler Thor Hukkelås i Kongsberg Maritime, som er én av deltakerbedriftene på konferansen.
Formålet med konferansen er å vise frem NTNUs bredde i forskning innenfor havromsteknologi overfor både NTNUs egne forskere, men også Forskningsrådet og andre aktører. I tillegg skal konferansen være en møteplass for NTNU-forskere, og mello dem og andre forskere innen samme fagfelt.
Det er første gang NTNU Ocean Week arrangeres, og ifølge Schjølberg er konferansen et direkte resultat av at havromsteknologi er ett av NTNUs fire satsingsområder. Konferansen består av 65 forskjellige presentasjoner.
Onsdag kommer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til konferansen. Han skal delta i en debatt om «Hvordan kan universitetene bidra til at flere barn og ungdom ønsker en utdanning innen havromsvitenskap og -teknologi?»
