– Viktig å gi barn noe de kan utforske

– Er det mange her som har vært mye i fjæra?

Overingeniør ved Institutt for biologi, Henriette Vaagland og førstelektor ved Institutt for naturhistorie, Jussi Evertsen får et rungende ja fra elevene i femte klasse ved Nypvang skole ved Leinstrand.

De er begge marinbiologer, og har med seg et lass med forskjellige dyr og vekster fra fjorden som elevene skal få utforske i anledning Forskersprinten, der NTNU Vitenskapsmuseet står som arrangør. Dagens framføring har det passende navnet "Mobil marin minilab".

Kontaktlærer Susanne Sjøhagen Mellingsæter deler elevene opp i grupper som skal besøke hver sin stasjon på rundgang. Noen får se og kjenne på tang og sjøgress, noen får holde krabber og sjøstjerner, mens andre får titte inn i mikroskop.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Elevene løper fra bord til bord for å se på hva klassekameratene ser på, og Mellingsæter må flere ganger be elever roe seg litt ned.

Henriette Vaagland smiler fra øre til øre mens hun ser på barna som konsentrert titter på lakselus og albuesnegler.

– Alle elevene virker så utrolig takknemlige for å kunne være med på dette. Det er så gøy å se at...

Lengre i intervjuet kommer vi ikke før en jente napper tak i ermet hennes og ønsker å stille et spørsmål.

Det er ikke tvil om at dette tilbudet falt i smak hos elevene.

Måtte tenke nytt på grunn av korona

Forskersprinten så sin fødsel i år, siden korona-pandemien sørget for at det tradisjonelle Forskningstorget ikke kunne arrangeres som vanlig.

– Vanligvis setter vi opp et svært telt på Kalvskinnet hvor barneskoler kan komme innom og se hva vi har med oss. På grunn av pandemien blir det vanskelig å ha mange barneskoler hengende oppå hverandre så tett, så i år besøker vi heller skolene, sier Evertsen.

free

Dermed måtte marinbiologene pakke ned faget sitt og reise til barneskolen på Leinstrand.

– Det er ikke ofte vi reiser rundt med en så full bil med utstyr og sjødyr, sier Vaagland og ler.

Evertsen nikker smilende, og mener det er noen fordeler med å besøke skolene i stedet for å arrangere Forskningstorget.

free

– Det har egentlig fungert ganske greit for de klassene som får besøk. De får bruke en skoletime på å få å utforske alt vi har å by på, og det skjer i en god og organisert form. I tillegg må dette være ganske ålreit for lærerne, som slipper å måtte passe på at ingen roter seg bort på Kalvskinnet, sier Evertsen.

Vil fortelle egne historier

Man skulle tro at barneskoleelever hadde mange spørsmål å stille når de får forskerbesøk fra NTNU. Det har de også, men elevene er minst like interesserte i å fortelle egne historier til Vaagland og Evertsen.

– Da jeg besøkte besteforeldrene mine i sommer, så fant vi store røde sjøstjerner i fjæra, sier en elev.

– Så gøy! Ja, de er nok en av de vanligste sjøstjernene man finner, og de er veldig pene å se på, svarer Evertsen.

– Da familien min var på hytta sist, så bada vi og fant masse bittesmå glassmaneter, sier en annen.

– Å, de er kjempefine. Det var godt gjort å finne de, siden de er veldig vanskelig å få øye på, svarer Vaagland.

free

Begge to blir stadig pepret med beretninger og spørsmål, og de går velvillig fra stasjon til stasjon og forklarer hva elevene ser på.

Hvilke typer spørsmål er vanligst å få servert?

– Av og til merker jeg at barneskoleelever er veldig flink til å dra paralleller til livsformer de studerer. I dag var det noen som spurte om sjøstjernen og blekkspruten var i slekt, siden begge har flere armer. De er veldig observante og nysgjerrige, sier Evertsen.

free

Tar med seg klassen i naturen

Kontaktlærer Mellingsæter må holde litt styr på barna, men det blir også masse tid til å utforske det marinbiologene har med seg sammen med klassen.

– Jeg tror nok det betyr mye for barna. Det åpner nye interessefelt, og gir kanskje en pekepinn på hva man kan arbeide med som voksen, forteller Mellingsæter.

Hun sier det er veldig lett å se hvor engasjerte de er i dette øyeblikket.

– Dette er en klasse som er glad i å utforske ting, og det er ekstra spennende når man kan legge ned fagbøkene og faktisk ta på og føle på ting fra havet man har lest om, sier hun.

free

Hun forteller at de forsøker å ta med klassen ut i naturen så ofte de kan.

– Vi har et opplegg hvor vi tar dem med til fjæra på Øysand og lar de utforske livet der. Vi pleier av og til å legge ut garn for å fange fisk. Flere elever er for det meste vant med å finne fisk i frysedisken, og du merker det blir noe helt annet når de får se og holde i levende fisk. Det er litt skummelt første gang kanskje, men også veldig fascinerende.

Populært med mikroskop

Vaagland og Evertsen er travel med å svare på alt som elevene har å spørre og fortelle om. Opplegget deres ser ut til å være en suksess.

– Vi merker spesielt at mikroskopene er populære, for det er et verktøy som mange elever ikke har tilgang til på daglig basis. Å se på marine livsformer gjennom et mikroskop gir de tilgang til en helt annen verden, og det vekker mye fascinasjon og nysgjerrighet, sier Evertsen.

free

Vaagland diskuterer med en elev om det han ser i mikroskopet. Han mener den ene tangloppen ser litt ut som et monster når han ser det på så nært hold, og Vaagland nikker enig.

– Dette er en av de morsomste arbeidsdagene i året. Vi jobber begge mye på kontor, og det er så herlig å få kommet seg ut av og til og vise fram hva vi holder på med til barneskoleelever, sier Vaagland.

– Viktig å kunne ta og føle på ting

Hvor viktig er det for barn å kunne lære om for eksempel marinbiologi med en slik praktisk tilnærming?

– Barn behøver fokus, og et slikt opplegg hvor man ta og føle på ting er veldig viktig. De behøver å kunne utforske ting og pirre nysgjerrigheten, sier Vaagland.

– Spør du meg så er dette egentlig den eneste måten man burde undervise barneskolebarn på, iallfall innen realfag. Om man kun leser om realfag så blir det fort for abstrakt og vanskelig å sette seg inn i, skyter Evertsen inn.

free

Vaagland hjelper en elev med å plukke opp en krabbe som har falt på gulvet.

– Det er svært enkelt å vekke nysgjerrighet og fascinasjon hos barn når man har noe håndfast å vise dem, og det gjelder marinbiologi i aller høyeste grad. Alle barn har et forhold til sjøstjerner og krabber for, sier Vaagland.

Å formidle forskning til barn

Begge to erkjenner at denne typen formidlingsarbeid i møte med elever ved barneskoler betyr mye for de også.

– Absolutt, jeg er svært opptatt av undervisning, og det er kjempeartig å vise fram faget vårt til barneskoleklasser. Det er en ganske takknemlig jobb vi har, sier Evertsen.

Vaagland kunne ikke vært mer enig.

– Man ser øynene på barna lyse opp når man holder opp krabbene og forteller morsomme fakta om de. Og det er alltid noen elever som er på deg hele tiden, og nærmest henger i deg som et slips og skal spørre, vise fram, og fortelle. Du bare vet at de kommer til å storme inn dørene hjemme etter skoletid og fortelle foreldrene hva de har opplevd i dag, sier hun.

free

Når man skal formidle forskning til barn, så er det viktig å fokusere på aktivitet, og gi elevene noe å gjøre, mener Vaagland. Evertsen stiller seg bak Vaagland på det.

– Man må gi de noe de kan utforske litt på egenhånd, og helst noe de kan utforske videre etter skoleslutt. Om man kun gir barn faglig påfyll som man trenger avansert utstyr for å utforske, så blir det ikke like spennende. Man må kunne vise fram ting som barna kan spinne sin interesse videre på på fritiden, sier han.

– Et viktig tilbud

– Da vil vi bare si tusen takk for oss. Dere har stilt oss så utrolig mange artige og gode spørsmål i dag, og vi har koset oss masse. Hvordan synes dere det har vært, spør Vaagland femteklassen på tampen av timen.

– Gøy! Kjempegøy! Kult, svares det fra femteklassingene.

Marinbiologene mottar en applaus, og deretter går elevene til neste time, og Vaagland og Evertsen starter å rydde sammen utstyret.

Får dere litt nostalgi til da dere var nysgjerrige barn selv og kunne utforske liv i naturen, når dere nå reiser rundt på barneskoler og formidler forskningen deres?

De må begge tenke seg litt om.

– Både ja og nei. Da jeg gikk på barneskolen så hadde vi ikke dette tilbudet. Jeg må si at jeg misunner dem litt, sier Evertsen.

Vaagland pakker sammen mikroskopene, og nikker enig.

– Vi måtte for det meste komme oss ut og oppdage ting selv da vi var barn, tror jeg. Gå i fjæra og undre seg over det man snublet over der. Vi måtte være litt mer oppsøkende. Derfor er det utrolig viktig og positivt at dagens barneskoleklasser har slike tilbud som dette, som gjør det enklere å oppsøke naturen og stille spørsmål til det man finner, sier Vaagland.

Evertsen rydder sammen utstyret og samler inn prøvene som ble brukt under mikroskopene.

– Det er jo en kjensgjerning at etter hvert når elever kommer seg lengre ut i skolegangen så blir ofte realfagene valgt bort. Med et slikt opplegg som dette så håper vi å kunne fange interessen deres tidlig, og kanskje så et lite frø av nysgjerrighet som vil vokse. Vi driver med formidling, men det er jo litt rekruttering inne i bildet og, sier Evertsen, og smiler lurt.