De skal være flinke, vakre og spreke. De har skyhøye forventninger til seg selv samtidig som selvbildet er på bånn. Førsteamanuensis Anne Torhild Klomsten mener tida for lengst er inne til å gi skoleelever undervisning i psykisk helse.
- Vi har ingen verktøy for å lære elevene å håndtere seg selv, sier førsteamanuensis Anne Torhild Klomsten. Derfor foreslår hun at psykisk helse blir ukentlig skolefag. Solveig Mikkelsen
Folkehelsekoordinator John Tore Vik mener det er mye snakk om arbeidsmiljøet til de voksne. Nå er det på tide å også tenke på elevenes arbeidsmiljø på skolen. Privat
- Alle snakker om det presset mange elever opplever i ungdomstida, men ingen gjør noe ordentlig med det. Elevene trenger kunnskap og trening i hvordan de skal håndtere vanskelige følelser. Derfor bør skolen tilby et slikt skolefag, sier hun.
Hadde det vært opp til Klomsten ville elevene fått undervisning i faget allerede i første klasse i barneskolen. I det minste bør elever i ungdomsskolen og i videregående skole ha et slikt fag ukentlig på timeplanen, mener hun. Aller helst to timer i uka; regelmessig og systematisk.
Elevenes grunnmur
Hun viser til at skolen også i dag er forpliktet til å ivareta det psykososiale miljøet til elevene. Men det er ingen læreplan i psykisk helse, og i den grad skolen underviser i spørsmål som har med psykisk helse å gjøre, skjer det som elementer i andre fag. Ifølge Klomsten blir undervisninga altfor kort, tilfeldig og avhengig av engasjementet til den enkelte skole og lærer.
- Vi er så opptatt av å bygge solide hus som skal stå stødig i hundre år. Grunnmuren til elevene hopper vi bukk over. Også mennesker trenger et solid fundament de kan bygge videre på. Slik kan vi forhindre at de raser sammen i ung alder, slår hun fast.
Klomsten peker på at i matte bruker vi kalkulator. I norsk og engelsk grammatikk. I forming nål og tråd, i sløyd hammer og spiker. I musikk bruker vi instrumenter.
- Men vi har ingen verktøy for å lære elevene å håndtere seg selv. Det er ingen arena hvor elevene i fellesskap kan diskutere tema knyttet til psykisk helse på en grundig måte.
- Hva mener du faget psykisk helse bør inneholde?
- Elevene må få faglig kunnskap om selvoppfatning og hvordan den påvirkes, om mestring, kommunikasjon, jente- og gutteforskjeller, mobbing og sosiale medier. Alle slike spørsmål som elevene sliter med under oppveksten.
- Skolen trenger et slikt fag
Anne Torhild Klomsten understreker at problemstillingene kan presenteres på ulike måter, både praktisk og teoretisk – og tilpasses aldersgruppene. Rollespill og øvelser vil være midt i blinken. Elevene kan få kjenne på kroppen hvordan de reagerer når det som blir sagt til dem er godt ment versus vondt ment. De kan gjøre øvelser som gir selvrefleksjon. De kan lære at deres egen selvoppfatning ikke er noe de er født med, men som blir påvirket av omgivelsene og hvordan menneskene rundt dem møter dem. De kan lære å reflektere over hvorfor de er sånn som de er.
Selv har Klomsten ikke bare en akademisk tilnærming til faget psykisk helse. Hun har opplevd hvordan livet plutselig blir snudd opp ned da ektemannen, og pappa til hennes femtenårige sønn, ble utsatt for en alvorlig ulykke med skader så store at det førte til dødsfall.
- I ettertid er min erfaring at skolen trenger et slikt fag. Barn og ungdom må hanskes med så mye i livet sitt, alt fra små til større kriser. Det kan handle om konflikter med jevnaldrende, vanskelige forhold til sosiale medier, skilsmisser osv. Og det er ikke alle foreldre som greier å snakke med barna sine om følelser.
Hun har forståelse for at mange lærere vil si at de har nok fag på timeplanen allerede. Det er stadige ønsker om å putte nye tema inn i timeplanen.
- Men hvis ikke elevene har det bra, blir det ikke et godt læringsklima heller. Trygge, harmoniske barn og ungdom er mer mottakelige for lærdom. Blant annet vet vi at konflikter med jevnaldrende og bekymringer for skoleprestasjoner fører til psykososialt press, noe som gjør at læringa kan bli dårligere, sier Klomsten.
Skal ikke være terapitimer
Hun ser at det ikke er lett å være lærer heller. Mye skal håndteres, både det faglige og det sosiale i et klasserom. Elever kan ha det vanskelig hjemme. Hun poengterer at ikke alle lærere må undervise i et slikt fag. Det må være et krav at lærerne er utdannet til å undervise i faget, de bør ha et engasjement for faget og ikke minst være opptatt av å «se» barn og unge.
- Er det ikke en fare for at altfor mye fokus på psykisk helse gjør barna til kasus. De begynner å tenke på seg selv på en usunn måte. Livet er jo fullt av motbakker, og ikke alltid enkelt for noen hver av oss?
- Ja, livet er hardt og brutalt noen ganger og det skal vi ikke sykeliggjøre. De trenger imidlertid å lære hvordan de kan håndtere utfordringer når ting blir vanskelig. Det er like viktig å undervise i hvordan vi skal være gode medmennesker, ha det bra med oss selv og være i stand til å ta hånd om andre. Vi vil ikke ha noen kasustankegang. Det handler om å mestre utfordringer, svarer hun.
- Folk har ulike grenser, noen er verbale og kan snakke om sine innerste tanker, mens andre er veldig private. Kan det ikke bli et press på elevene at de må utlevere tanker og følelser som de helst vil ha for seg selv?
- Dette skal ikke være en terapeutisk tilnærming, og ikke en terapitime. De som har behov for tettere oppfølging, må henvises til faglige instanser. Vi må løfte ungene, bygge mestring, la dem utvikle motstandsdyktighet og gi dem en positiv tilnærming til livet. Og de kan uttrykke seg på ulike måter: lage film, tegne. Det er svært viktig å ivareta egne grenser og fokusere på det friske med mennesket. Da ligger det i dette at det er helt friskt å være trist og lei seg iblant, understreker hun.
Klomsten sier at hun ofte får spørsmål om det skal være karakterer i faget. Hun foreslår at en elev kan få bestått/ikke bestått, vurdert ut fra deltakelse og refleksjon.
- Handler om folkehelse
Klomsten har sett behovet og jeg er mye enig med henne, sier folkehelsekoordinator John Tore Vik i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Vik mener vi har nok data i dag til å si at mange unge sliter så mye at vi kan snakke om ei folkehelseutfordring. Han viser også til at skolens målsetting tradisjonelt har vært å utvikle elevene til «gagns mennesker»; altså ruste elevene til å takle livet.
- Individualisering, sosiale medier og digitalisering. Det er mange motkrefter som gjør det vanskelig for ungdommer å vokse opp. Elevene skal lære seg å skrive og regne, men hvordan de skal bli dette «gagns menneske» blir sjelden diskutert, sier han.
Han viser til at vi snakker mye om arbeidsmiljøet til voksne. Han mener det er på tide å tenke også på elevenes arbeidsmiljø siden de er så mye på skolen. Å få involvert elevene tror han er helt sentralt.
- Psykisk helse – følelser og relasjoner - bør få større plass i skolen. Det er lett å se alle problemene som dukker opp når man skal innføre et slikt fag, men selvfølgelig får vi det til om vi vil det nok og prioriterer det, sier han.
Forskningsprosjekt på trappene
Ved Institutt for pedagogikk og livslang læring planlegger nå Anne Torhild Klomsten et forskningsprosjekt der undervisning i psykisk helse skal testes ut. Da skal hun undersøke hvordan elever i videregående skole opplever å ha undervisning i psykisk helse. Underveis i prosjektet vil de få undervisning i tema som selvoppfatning, kommunikasjon, gruppedynamikk, stereotyper, motivasjon, psykologiske læringsklima, mestring og mestringsstrategier og mindfulness. Klomsten skal selv stå for undervisninga.
UA kontaktet Utdanningsforbundet for å høre hva de synes om forslaget fra Anne Torhild Klomsten, men det lyktes oss ikke å få svar fra dem.
