I 2018 laget departementene en Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Denne strategien legger rammene for forskningsstrategien for Ny-Ålesund.
– Forskningsrådet har nå utarbeidet et utkast til en forskningsstrategi for Ny-Ålesund, sier Rune Vistad, avdelingsdirektør Klima og polar i Forskningsrådet.
Utkastet har nå vært ute på høring, og det har kommet inn 22 innspill, blant annet fra institusjoner fra Kina, Storbritannia, Italia, Tyskland og Frankrike. Alle disse landene driver forskning i Ny-Ålesund, og har egne forskningsstasjoner der.
Sterkere lederskap
Forskningsstrategien sier at Norge planlegger å utvikle Svalbard videre som en norsk plattform for internasjonal forskning, høyere utdanning og miljøovervåkning.
Regjeringen ønsker bedre koordinasjon av ressursbruk, klarere prioriteringer og økt kvalitet på forskningen. De ønsker også sterkere forskningsmessig lederskap.
Polarinstituttet viktig rolle
Det er et internasjonalt forskningsmiljø i Ny-Ålesund. I strategien er Polarinstituttet gitt en viktig rolle.
– Polarinstituttet skal iverksette den nye strategien. Offisielle besøk til Ny-Ålesund skal for eksempel planlegges i samarbeid med Polarinstituttet. Det er viktig å vise at Norge og Polarinstituttet har et ansvar for å legge til rette der, og for å sørge for at strategien implementeres, sier Vistad.
Ny-Ålesund har et sårbart miljø, og dette er tatt hensyn til i strategien.
– Området er ikke stort, og vi må holde noe igjen på forskningsaktiviteten. Vi ønsker at naturen skal forbli ren og uberørt, og det setter noen begrensninger, sier Vistad.
– Skal Polarinstituttet også være med på å avgjøre hva slags forskningsprosjekter som skal gjøres i Ny-Ålesund?
– Ikke i utgangspunktet. Det er sagt at det skal foregå naturvitenskapelig forskning ved Ny-Ålesund. Polarinstituttet vil ikke begrense dette ytterligere. Men dersom de ser at man ønsker å gjøre samfunnsvitenskapelig forskning der, eller forskning hvor man egentlig ikke trenger å befinne seg ved stasjonen, kan de sette foten ned, sier Vistad.
Markerer at Svalbard er norsk
Tidligere har de ulike nasjonene som forsker i Ny-Ålesund kalt byggene de leier for Den britiske forskningsstasjon eller Den kinesiske forskningsstasjon. For å markere tydeligere at Svalbard er norsk, skal heretter hele lokasjonen i Ny-Ålesund hete kun Ny-Ålesund forskningsstasjon.
– Hvorfor er det viktig å markere at Svalbard er norsk?
– Man ser en økt internasjonal interesse for forskning på Svalbard. Dette gir positive bidrag til kunnskapsutviklingen. Samtidig er det et mål at dette skjer i tråd med norsk forskningspolitikk, som vektlegger internasjonalt samarbeid om forskning og infrastruktur, og åpen tilgang til data og publikasjoner, sier Vistad.
I tillegg legger den sterke interessen press på sårbare naturområder, og skaper behov for tydeligere og bedre koordineringen av forskningsaktiviteten, ifølge Vistad.
– Kan det by på utfordringer at forskningsmiljøet ved Ny-Ålesund består av så mange ulike nasjoner?
– Vi ønsker et internasjonalt miljø, og mener at internasjonalt samarbeid bringer forskningen videre. Men de ulike landene kan ha ulike behov og oppfatninger. Britene reagerer for eksempel på at stasjonen heter Ny-Ålesund, og ville heller kalt bygget de leier for Den britiske stasjon. Men det er i tråd med Svalbard-traktaten at Ny-Ålesund og Svalbard er norsk, sier Vistad.
Begrensninger på undervisning
Flere av høringsinnspillene kommenterer begrensningene som blir satt på undervisning i Ny-Ålesund. Universitetsavisa har tidligere skrevet at Geir Johnsen, professor i marin biologi ved NTNU, mener det har blitt vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning.
NTNU sier i sitt høringsinnspill at de mener strategien er for utydelig eller defensiv når det gjelder å utnytte Ny-Ålesund i utdanningssammenheng.
– Mange reagerer på dette. Men i regjeringens strategi fra 2018 sier de at undervisning ikke skal utgjøre noen betydelig andel av aktiviteten i Ny-Ålesund. Da forholder vi oss til det, sier Vistad.
Han poengterer at utdanning av nye polarforskere er viktig for rekruttering, og det oppfordres til at master- og doktorgradsstudenter knyttes opp mot forskerprosjektene.
– Det er i stor grad kursvirksomheten som begrenses. Årsaken er at omfanget må avveies mot tilgjengelig bygningsmasse og sårbar natur. Ny-Ålesund er en begrenset ressurs, og vi ønsker at naturen skal forbli ren og uberørt. Skal vi få til dette må det foretas noen restriksjoner, utdyper Vistad.
Britene er skuffet
British Antarctic Survey skriver i ett av sine høringsinnspill at de er skuffet over forskningsstrategien.
Britene mener at det bør gjøres mer for å lokke flinke forskere til Ny-Ålesund, istedenfor å legge begrensninger på aktiviteten.
– Vi prøver å legge til rette for bedre og for felles infrastruktur, og bedre koordinering mellom forskerne. Det kan være delte meninger om vi gjør nok for å lokke forskerne til Ny-Ålesund. Vi holder også tilbake, av miljøhensyn. Det er mange land som har forskningsinteresser i Ny-Ålesund, og de har ulike interesser, sier Vistad.
Nå vil Forskningsrådet gå gjennom alle høringsinnspillene, og revidere strategien.
– Så vil strategien få en runde i interndepartementale polarutvalg. Strategien er planlagt å bli vedtatt av styret vårt i mars, sier Vistad.
Ti millioner til Polarinstituttet
Nalan Koc, forskningsdirektør ved Norsk polarinstitutt, sier de har opprettet et eget program i instituttet for å koordinere den nye forskningsstrategien og for å være vertskap i Ny-Ålesund.
– Vi har ansatt en programleder som begynner i neste måned. Rollen vil utøves i nær kontakt med Kings Bay AS og ivareta de utenlandske forskningsintsitusjonene som driver forskning i Ny-Ålesund, sier Koc.
Det er bevilget ti millioner kroner til Polarinstituttets nye rolle. I dette inngår lønn, administrative kostnader og egne forskningsaktiviteter.
