Voksesmerter gir budsjettrøbbel

Stadig flere ansatte og stadig større oppdragsmengde. Og lite av det er fullfinansiert. Derfor blir det et økende sprik mellom aktivitet og driftsbudsjett og nødvendige investeringer. Den eventyrlige vitenskapelige suksessen til Mosermiljøet det siste tiåret gir NTNU økonomisk hodebry.

Kan ikke overvurderes

- Jeg tror ikke senterets betydning for NTNUs renommé kan overvurderes. Det er i verdenstoppen innen sitt felt, det besøkes av Nobelprisvinnere, og forskerne publiserer hovedsakelig i tidsskrifter som Nature og Science. Det er et ekstremt ettertraktet arbeidsplass for unge forskertalenter fra hele verden, uttaler prorektor Kari Melby.

Voldsom vekst uten fullfinansiering

Men forskningen, som har munnet ut i mer enn 20 Nature og Science-artikler siden opprettelsen av senteret, koster.

Den finansielle bakrusen av å huse et forskningsmiljø i jubelklassen tvinger nå universitetet til å be regjeringen om en egen basisbevilgning på 20 millioner kroner i året til senteret. Rektoratet har personlig engasjert seg i saken. Rektor Torbjørn Digernes har gått direkte til politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og statssekretær Kyrre Lekve.

Ekteparet Edvard og May-Britt Moser startet for ni år siden med totalt 15 ansatte. I dag teller de nesten 90 personer – hovedsakelig unge og sultne forskere. I løpet av de neste årene forventer NTNU at miljøet vil telle 150 hoder. Nylig flyttet miljøet inn i 4000 nyoppussede kvadratmetre - offisielt åpnet av statsminister Jens Stoltenberg. Senteret er usedvanlig konkurransedyktig på den internsjonale arena og vil neppe gå tom for forskningsoppdrag. Et problem er imidlertid at all den eksterne porteføljen ikke er finansiert fullt ut. NTNU estimerer behov for en basisbevilgning på 30 millioner kroner i 2015 – forutsatt av at universitetet strekker seg til ytterligere fem millioner mer årlig.

Sårbar forskningsledelse

Phd-er og post doktorer tilknyttes senteret på løpende bånd i takt med prosjekttilfanget. Baksiden er en fast ansatt forskningsledelse som teller kun tre personer. Det gjør hele virksomheten sårbar. May-Britt Moser og ektemannen Edvard tilbringer påsken med forelesningsrekke i USA. Hun setter det på spissen slik:

- Hva om flyet vårt skulle ramle ned over Atlanteren neste uke?

NTNU har gjennom Kavli-avtalen forpliktet seg til ansettelse og finansiering av to nye professorater. Disse vil være på plass i år og til neste år. Flere trengs, mener universitetet, og peker på seks-syv faste med professorkompetanse som et rimelig nivå.

Det er ikke lett å hente inn ekstern finansiering med grunnforskning, og det jobbes knallhardt for ikke å tyne NTNUs budsjetter, i følge Moser. Mye hentes også fra utlandet, hvor konkurransen er knallhard.

- Nasjonalt ansvar

- NTNU vil også fremover bidra for å sikre at dette miljøet fortsatt har gode betingelser. Men vi mener at det også er et nasjonalt ansvar for å sørge for dette. Det er viktig, ikke bare for NTNU, men for Norge å gi vekstmuligheter for så gode grupper her i landet. Derfor arbeider vi for at staten skal bidra direkte til senteret. Det har vi også støtte for hos Norges forskningsråd, sier Melby.

I følge prorektoren er ikke en slik spesialbevilgning til toppforskning helt uten presedens i Norge.

KD: - Et budsjettspørsmål

- Regjeringen er ikke ukjent med denne problemstillingen til Mosermiljøet. Vi kjenner dette som et særdeles dyktig forskningsmiljø som hevder seg globalt. Grunnen til at de trenger mer penger, er at de er så veldig flinke, sier statssekretær Kyrre Lekve.

Statsministerens besøk tidligere i vinter er anerkjennelse av miljøets status i internasjonal akademia, og skjedde i nært samarbeid med Kunnskapsdepartementet, i følge Lekve.

Universitetets henvendelse om basisbevilgning blir i følge statssekretæren et budsjettspørsmål som NTNU ikke får endelig svar på før i oktober.

Voksende NTNU-andel av kostnadene

Universitetet har investert 42 millioner kroner av egne kroner til oppgradering av laboratorier. Dette legger allerede en tung bør på NTNU-budsjettet. Nå dekker NTNU nesten halvparten av et stadig voksende driftsbudsjett - som totalt er på vel 60 millioner kroner. Dette vil øke ytterligere. NTNU vil få en stadig større del av den økonomiske børen på sine skuldre.

Kavliavtalen forplikter regjeringen til å stille med et relativt beskjedent beløp i bytte for statusen sok Kavlisenter. Inneværende år er også det siste med SFF-støtte på 10 millioner kroner årlig. Søknad om en ny periode ligger hos Forskningsrådet, men det finnes ingen garantier, mener Melby.

-Forskningsrådet legger vekt på fornying og det er hard konkurranse.

Per dagens økonomiske utsikter vil underskuddet bare vokse, fra drøyt minus seks millioner til neste års 28 millioner i det røde. I 2013 vil NTNUs bidrag til senteret være på om lag 60 prosent.