Kontaktkonferansen: - Jeg er bekymret for nyttetenkning i sektoren

Årets konferanse handlet om hvordan sektoren skal tilpasse seg og aktivt bidra til samfunnsutviklingen. 

Borch: - Akademisk frihet under økende press

- Akademisk frihet er under økende press, og det fra flere kanter, sa Sandra Borch i sin innledning. 

- Utgangspunktet for alt vi gjør i denne sektoren er den frie tanke, og uten den er vi ingenting. Derfor må akademia aldri vike fra sine prinsipper om akademisk frihet og ytringsfrihet. Forskere må aldri la seg påvirke av økonomiske og politiske interesser, sa Borch, og la til at regjeringen har tatt grep for å styrke den akademiske friheten i forslaget til ny Universitets- og høyskolelov. 

Vil grunnlovsfeste akademisk frihet

Kompetansemangel: - Vi må integrere studentene

Klokken 10.40 var det panelsamtale med statsråd Sandra Borch, styreleder Anne Lycke i Forsknings­instituttenes fellesarena, styreleder Sunniva Whittaker i Universitets- og høyskolerådet, leder i Norsk studentorganisasjon, Oline Sæther og leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind. 

Toppdebatten åpnet med en diskusjon om kompetansemangel: hvordan skaffe folk til å ta de utdanningene som trengs, for å fylle de arbeidsplassene som trengs framover, også på universitetene. 

- Studentene må inkluderes i det akademiske fellesskapet. Da jeg selv begynte å studere opplevde jeg at det var vanskelig å komme inn i. Hva er alle disse ordene? Det er lite attraktivt å navigere i uklarhet. Først da jeg begynte å ta en del verv og stillinger begynte jeg å faktisk komme inn i det, sa leder for Norsk studentorganisasjon Oline Sæther.

Det ble også fokus på hvor avhengig akademia er av utenlandsk arbeidskraft.

- Hele én av tre i sektoren nå har nå utenlandsk bakgrunn. Det er viktig å huske hvor avhengig sektoren er av det. Samtidig blir stillingene mindre attraktive. Det forventes mer samtidig som man får mindre penger, sa leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind.

Sandra Borch snakket i paneldebatten om de 700 000 som ikke er i jobb eller utdanning i dag. Det som noen ganger kalles et reserve av arbeidskraft i Norge, men som per i dag står uutnyttet.

- Tror ikke du kan ta creds for kunnskapsberedskap, Borch

Hun fortalte litt om sin egen erfaring.

- Jeg tror veldig mange, i hvert fall med ressurssterke foreldre, begynner å planlegge unges utdanningsløp allerede på ungdomsskolen. Jeg gikk jus og tok realfag på videregående. Det var ikke fordi jeg var opptatt av realfag, men fordi jeg skulle få de to poengene som kom inn på jusen, sa Borch.

- Vi har noen utfordringer her som vi må se på for å få folk raskere ut i utdanning, og raskere ut i jobb. Den jobben er delvis vår, men den startet allerede i ungdomsskole eller videregående skole, fortsatte hun.

Oline Sæther fulgte opp poenget med en liten humoristisk pekefinger. 

- Til det poenget om å gjøre utdanning attraktivt, så tenker jeg at jeg gjerne vil utfordre dine kollegaer i regjeringen. For dere er jo veldig opptatt av beredskap. Og du lanserte nå et begrep, kunnskapsberedskap. Da vil jeg bare skyte inn at jeg er ikke helt sikker på om du kan ta creds for det. Fordi på Arendalsuka lanserte NSO kompetanseberedskap som begrep. Det var Politisk kvarter om det. Så det er veldig like ord.

Sæther nevnte en rekke utfordringer samfunnet har. Deriblant en ustabil global samfunnsorden og kunstig intelligens.

- Vi er i alle fall enige om at det er viktig. At kunnskap er helt essensielt for beredskapen vi har som samfunn. Og da trenger vi folk med kompetanse og også et samfunn som forstår hva kunnskap er. At kunnskap ikke bare er en forskningsrapport som er bestilt for å besvare noen spørsmål, sa Sæther.

For mye nyttetenkning

I anledning diskusjonen om beredskap tok Forskerforbundets Guro Lind opp viktigheten av grunnforskning. Der er det mindre penger å hente.

- Det er i hvert fall veldig betryggende å høre hvor enige vi er om det behovet. Og så er jo spørsmålet om vi gjør nok. Der stiller jeg spørsmål ved bevilgningene  Når vi alle er enige om hvor verdifullt dette er for samfunnet, så burde jo det også gjenspeile seg i andelen som vi bruker på forskning og utdanning. Og den andelen har sunket, sa Lind.

Videre fra det: for mye kortsiktighet.

- Det andre som bekymrer meg rundt dette, er noe jeg oppfatter som mye nyttetenkning for tiden. Vi er veldig opptatt av å løse utfordringene her og nå, men veldig mange av disse utfordringene vet vi ikke hvordan kommer til å se ut. Dermed er langsiktigheten så viktig, og dermed også grunnforskningen, sa Lind.

Mye penger til utdanning

At det bes om mer penger er ikke noe nytt, hvertfall ikke for minister Borch.

- Alle her har bedt om mer penger. Det er ganske enkelt å være kritisk til et statsbudsjett. Det er vi politikere som må prioritere. Og så må vi også ha med oss at Norge faktisk er et av landene som har høyest offentlig pengebruk på universiteter og høgskoler, og på forskning. Det skal vi være stolte av, sa hun.

Hun trakk fram forskjellen mellom hennes forrige og nåværende jobb.

- Jeg kommer fra landbruks- og matdepartementet. Det er når du kommer inn i denne sektoren du skjønner hvor lite penger som finnes i de andre departementene. Vi slet med å finne en million til en bevilgning. Så det at denne sektoren får over 40 milliarder  i offentlig pengebruk, det er ganske mye, sa Borch.