Havet er viktig – også på Humanistisk fakultet

I Universitetsavisas oppslag på fredag påpekes den lave deltakelsen fra Humsam i årets Forskningsdager, med et tematisk fokus på havet. Det var med bestyrtelse jeg leste begrunnelsen fra prodekan for forskning på HF, Terje Lohndal, som hevdet at det kun er «en håndfull ansatte» ved HF som jobber med hav, og at fakultetets ansatte ville hatt mer å bidra med dersom temaet hadde vært et annet. Denne uttalelsen vil jeg herved dementere. Som leder for NTNUs tematiske satsingsområde NTNU Havrom er jeg stadig vekk i kontakt med HF-ansatte som er opptatt av havet, og jeg kan garantere at det dreier seg om langt mer enn en håndfull. Grunnen er enkel: Forskere innenfor de humanistiske disipliner er opptatt av menneskets livsbetingelser – og vi vet at havet er en sentral premissgiver for menneskelig eksistens og levemåte, ikke minst her i Norge.

Jeg er selv professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, og før jeg ble tilsatt som direktør for NTNU Oceans organiserte jeg i flere år samlinger for HF-forskere som jobbet med havrelaterte temaer. Nå er det Thomas Brandt ved Institutt for historiske studier som koordinerer gruppen med havengasjerte HF-forskere. På mitt eget institutt er det flere forskere som jobber med etiske problemstillinger knyttet til utnytting av havets ressurser, bl.a. leder min kollega Bjørn Myskja et NFR-prosjekt om verdispørsmål knyttet til genredigering av oppdrettslaks. Utvinning av mineraler fra havbunnen, høsting og kultivering av tare, og utbygging av havbaserte energikilder er andre tema som ansatte på vårt institutt har engasjert seg i. Vi har også en rekke havengasjerte forskere innen de øvrige instituttene på HF. For eksempel har Thomas Brandt sammen med flere av våre historikere og litteraturvitere i en årrekke utforsket representasjoner, ressurser og regulering av havet, blant annet gjennom NFR-prosjektet 3ROcean, og Mats Ingulstad ved Institutt for moderne samfunnshistorie er prosjektleder for et nystartet tverrfaglig prosjekt om mulighetene for bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler. Ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har Marianne Ryghaug og andre dyktige forskere engasjert seg i havbasert energiproduksjon, mens Terje Finstad med flere har jobbet med problemstillinger knyttet til utnytting av biomarine ressurser. En rekke av våre språk-, film-, kunst- og medievitere har også engasjert seg i havet, ikke minst omkring klima- og miljøspørsmål – blant annet organisert gjennom forskergruppen Environmental Humanities. Til og med ved Institutt for musikk finner vi en flere havengasjerte forskere – et nylig eksempel er Øyvind Brandtseggs skulptur Kraft, et samarbeidsprosjekt med NTNU Oceans som i sommer har tematisert tidevannets krefter i Straumen.

Dette er noen eksempler på humanistiske forskeres havengasjement, som har gjort seg sterkt gjeldende gjennom de snart ti årene NTNU Havrom har eksistert – i den grad at vi har definert «Blue Arts and Humanities» som en viktig delsatsing. Det er, som Lohndal riktig påpeker i Universitetsavisa, sammensatte årsaker til at det er langt mellom humanistene på årets forskningsdager. Men det er altså ikke fordi humanistene ikke er opptatt av havet. Det er de – heldigvis.