Forskning er ryggraden i utdanningskvalitet

Statsråd Ola Borten Moe har startet sin 'ekstreme oppussing' av UH-sektoren, i første runde med 'Utsynsmeldingen' som ble presentert i forrige uke. Den legger opp til at nordmenn skal utdannes ut fra kjente samfunnsbehov og der lærestedene finansieres ut fra deres leveranse av kompetanse innen dagens satsingsområder på utdanningsfeltet.

Forskning må lærestedene selv ta ansvar for, etter interne prioriteringer.

Det er kanskje en fristende strategi på kort sikt, men i et lengre tidsperspektiv farlig for samfunnet. Kortsiktige strategier på utdanningsfeltet vil trumfe mer langsiktige forskningsstrategier ved universitetene.

Californias lærdom

Uken før Borten Moes pressekonferanse reiste en gruppe samfunnsvitere ved SU- og HF-fakultetene ved NTNU og fra UiA, UiB og UiT på studietur til California for å lære hvordan de løser sine utdanningsbehov. Det var en lærerik studietur som gir gode innblikk i hvilken risiko Borten Moes 'Utsynsmelding' reiser for det norske samfunnet, og hvor avgjørende de kommende veivalgene er for universiteter og universitetspolitikere.

Vi deler Knut Holtan Sørensens ordvalg fra hans nylige UA-kronikk om at det er en «moralsk test», og det handler mer om moral enn en skulle tro. Klarer vi å forsvare NTNUs tradisjoner som forskningsinstitusjon, og dermed vårt ansvar for kommende generasjoner, arbeidsliv og storsamfunnet?

I California besøkte vi utdanningsinstitusjoner på forskjellige nivå, hver med sine egenarter, både med tanke på studenter og finansieringskilder. Vertskap for turen var University of California, Berkeley, som gjerne regnes som verdens beste offentlige universitet. For ett år som NTNU-student på utveksling må man grovt sett beregne 255 000 kr i studieavgifter og levekostnader. Norske studenter får støtte gjennom Lånekassen og ulike stipender, men for mange amerikanere er finansiering av fire år på et slikt eliteuniversitet vanskelig – om ikke håpløst – om man ikke får studiestipender.

Vi kommer tilbake til hvorfor så kostbare utdanninger likevel er verdt prisen, både for studenter – men også for samfunnet, og hvorfor nettopp det er relevant for diskusjonene rundt 'Utsynsmeldingen'.

Institusjonelt mangfold

For californiske ungdommer som ikke kan finansiere studier på et toppuniversiteter som UC Berkeley, finnes andre alternativer som 'junior/ community colleges' og andre delstatsfinansierte universiteter, som grovt sett reflekterer ideologien bak den norske 'distriktshøyskole-tankegangen': Arbeidslivsrettede og undervisningsintensive utdanninger med svakere fokus på forskning, både blant ansatte og på læreplanene til studentene.

Vi besøkte blant annet Santa Rosa Junior College (SRJC) og San Fransisco State University (SFSU). Studentene vi møtte der var både like og ulike studentene som på det forsknings­tunge UC Berkeley, og også delvis som vi møter her hjemme. Studentene var kloke, engasjerte, kunnskapsrike, reflekterte og målrettede.

Men – mange av studentene på SRJC og SFSU hadde personlige fortellinger som vi svært sjelden vi møter i Trondheim. For mange var høyere utdanning forberedelser til et arbeidsliv som krever kortere utdanninger, gjerne profesjonsrettede. Mange av studentene har heller ikke en sosial bakgrunn, personlige livsløp eller ressurser som gjør fire år på UC Berkeley aktuelt (selv om noen – hvis de utmerker seg akademisk – kan komme inn på Berkeley og få stipender, og slik skaffe seg en akademiske eliteutdanninger).

På studieturen observerte vi undervisningen på alle disse tre ulike typene universiteter læresteder; ett eliteuniversitet, to institusjoner der studentene drømmer om å komme seg ut av arbeiderklassen og opp i middelklassen. Hva skiller tilbudet de har til studentene?

I Berkeley observerte vi undervisning med høy kvalitet – gode forelesninger og interessante diskusjoner. Det tilbyr også vi på NTNU, og det tilbyr også SRJC og SFSU, og for så vidt gjerne mange læresteder litt uti den akademiske periferien. Forskjellen ligger derfor ikke i selve undervisningen.

Forskningsintensivt

Forskjellen er forskning. UC Berkeleys posisjon som verdens beste offentlige universitet er uløselig knyttet til hvordan de rekrutterer fantastiske forskere som på hvert sitt felt løser de store utfordringene som verden står ovenfor.

Det betyr imidlertid ikke bare at Berkeley er en premissleverandør for kunnskap og løsninger til omverden.

Hva er det studentene på UC Berkeley tilbys som ikke er like tilgjengelig for se som følger den ellers eksellente undervisningen på SRJC eller SFSU? Jo, de får undervisning av verdens fremste professorer, i forskningtunge stillinger og med rikelig tilgang til forskningsmidler, og med institusjonell støtte fra et lørested som har tunge tradisjon for å endre verden gjennom å levere ny forskning.

Det er ikke uten grunn at UC Berkeley har sanket 22 Nobelpriser, og har en universitetskultur som borger for flere.

Og her slår Utsynsmeldingen og Sørensens begrep om «moralsk test» inn. Dersom NTNU og andre norske universiteter stryker denne testen – at man ikke opprettholder universitetene som forskningsintensive institusjoner – får ikke studenter tilgangen til kunnskapsmiljøene som løser vår tids store utfordringer, og heller ikke anledning til å utdanne/ utvikle seg gjennom å bidra til forskningen som del av studiene.

Et ledende forskningsuniversitet

For NTNU betyr det at vi må bekrefte at vi er et ledende universitet ved å vektlegge forskning også i fremtiden. Vi gjør det ikke bare fordi forskning er spennende og viktig i seg selv: Vi skal hegne om forskning fordi det løser vår tids store samfunnsutfordringer, fordi det gjør NTNU til et viktig og relevant universitet globalt – og ikke minst fordi det vil gjøre våre utdanninger kvalitativt bedre for studentene våre.

Vi ser frem til å delta i diskusjoner om hvordan vi gjør dette, mens vi samtidig venter på politikere som forstår at dette er så avgjørende for landets fremtid at også de synes det er av nasjonal betydning.

Det kan være at noen universiteter og høgskoler skal satse på ekstremvarianter av masse-undervisning, og at elementer av Borten Moes forslag til finansieringssystem kan fungere som fordelingsmodeller for noen læresteder. Men for NTNU – som for UC Berkeley – vil et ensidig fokus på mer utdanning til flest mulig være en dødsstrategi. NTNU har ambisjoner og en visjon som krever at blikket heves ut over (den viktige) basisundervisningen, og også favner siste nytt fra forskningsfronten, ofte også våre egen forskning. NTNU må ikke la regjeringens finansieringssystem bli en fattigdomsfelle som reduserer forskningsambisjonene til universitetet vårt.

Ny finansieringsmodell

Borten Moes forslag til ny nasjonal finansieringsmodell gir ensidig uttelling for studiepoeng og kandidatproduksjon. NTNU må ta et klokere valg og sikre at fagmiljøene kan videreutvikle stolte forskningstradisjoner.

Om ikke staten gjør så, bør NTNUs interne videreformidlingsmodell også inkludere forskningsindikatorer.

Kunnskap er makt, og forskningsbasert utdanning og er viktig og frigjørende for ungdommen, og også for eldre arbeidstakere som skal tilbake til lærestedene for etter- og videreutdanning. Å ikke tilby dem dette er på grensen til umoralsk.

Slagord om studentsentrert undervisning er god, men la oss aldri glemme at det først og fremst er de forskningsintensive universitetene som har forutsetninger for å tilby ungdom det som de trenger mer enn annet, og som hele det norske samfunnet er avhengig av i fremtiden: Et yrkes- og arbeidsliv tuftet på vitenskap, forskning og kunnskap.

Vi håper NTNU skal fortsatt være et forskningssentrert universitet.