Ytring

Fuskesakene: grov forskjellsbehandling mellom statsråder og studenter

Når statsråder blir tatt for plagiat eller slurv, får det politiske konsekvenser. For unge og uerfarne studenter blir konsekvensene langt større. Denne forskjellsbehandlingen må ta slutt.

Sandra Borch har strengt tatt ikke gjort en feil, hun har gjort noe galt, sier forsker Morten Welde
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Fredag 19. januar kunne E24 avsløre at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch hadde plagiert en betydelig del av sin masteroppgave fra 2013. Kun timer etterpå gikk hun av.

«Jeg gjorde en feil og er veldig lei meg», sa hun, og med det var saken på mange måter ute av verden. Hun mistet riktignok både statsrådtittel og -lønn, og politisk styring over et viktig fagfelt, men livet hennes blir ikke snudd på hodet. Hun beholder lønn som stortingsrepresentant på over 1,1 millioner kroner, pendlerbolig i Oslo og dekte reiseutgifter hjem til Troms når hun måtte ønske. Borch har mistet æren (og sannsynligvis mastergraden), men ikke levebrødet.

Sandra Borch har gjort noe galt

Sandra Borch har strengt tatt ikke gjort en «feil». En feil er noe som er ukorrekt eller ufullkomment – på linje med slurv, og noe de fleste av oss gjør jevnlig. Sandra Borch har gjort noe galt. Hun har bedrevet omfattende plagiering av andres arbeid. Hun har jukset! Det er en alvorlig synd for både ansatte og studenter ved universiteter.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

For studenter ville dette fått store konsekvenser. På NTNU gjelder følgende: «Studenter som jukser kan bli utestengt fra NTNU i inntil ett år. Utestengelse betyr at studenten mister all tilgang til NTNU, og kan bli fratatt retten til å gå opp til eksamen ved andre universiteter og høgskoler i samme tidsrom. Eksamen i emnet studenten jukset på vil bli annullert.»

De fleste vil være enige i at forsettlig juks må få konsekvenser. Problemet er at Sandra Borch har representert et departement som med nidkjærhet har forvaltet et regelverk som har straffet unge studenter for å gjenbruke eget arbeid i innleveringsoppgaver og på eksamen, såkalt selvplagiering, i tillegg til unøyaktigheter i referansebruken.

Stor påkjenning for studentene

Konsekvensene for studentene det gjelder har vært dramatiske. De har blitt utestengt fra studiene, fratatt all ære og stemplet som juksemakere. Det er vanskelig å forestille seg hvilken påkjenning dette har vært for unge og sårbare studenter.

Paradokset er at studentene etter min, og mange andre vitenskapelig ansattes, mening ikke har gjort noe galt. De har i verste fall slurvet. De har gjort en feil som ikke burde avstedkomme slike dramatiske reaksjoner som de Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for. I en tidligere kommentar i Universitetsavisa har jeg, sammen med to andre tillitsvalgte i Forskerforbundet, tatt til orde for at gjenbruk av eget stoff er en del av den vitenskapelige prosessen, og at studenter derfor ikke kan straffes for selvplagiering.

Bør ikke stenges ute på grunn av selvplagiering

Sandra Borch har brakt skam over seg selv og regjeringen, men hun skal ha anerkjennelse for at hun raskt tok konsekvensen av eget juks. Saken er på mange måter ute av verden og livet går videre. En 22-årig student som må flytte tilbake på jenterommet etter å ha oppgitt kilde, men glemt anførselstegn i et sitat, er derimot merket for livet.

Rekken av selvplagiat-saker, som en rekke medier satte søkelys på i fjor, viser at universitetenes og Kunnskapsdepartementets praksis er i strid med folks rettsoppfatning. Når samme sak åpenbart får andre konsekvenser for statsråder enn for studenter, er dette et klart eksempel på grov forskjellsbehandling basert på klassetilhørighet. Utestenging av studenter på grunn av selvplagiering og andre bagatellmessige feil må ta slutt.