- Vi er mer ivrig på bruk av norsk enn det forskerne selv er

«Ingen fag å miste! – Slik sikrer vi norsk fagspråk for framtida» var ett av temaene under Språkdagen tirsdag. Her tok de fatt i de siste månedenes debatt rundt den økende bruken av engelsk. Forskning publiseres på engelsk, studenter får undervisning på engelsk og skriver masteroppgaver på engelsk.

Kristin Danielsen, som er områdedirektør for internasjonalisering og forskningssystemet i Forskningsrådet, trakk først fram at forskning er et verdensmesterskap med et nett av forskere rundt hele kloden. De bygger på hverandre, konkurrerer med hverandre og utvikler steg for steg ny kunnskap. Da blir engelsk dominerende. Også kineserne må over på denne banehalvdelen.

- Vi i Forskningsrådet gjør det samme. Vi får årlig inn flere tusen søknader. Hvis vi skal se hvilke av dem som er best, må vi bruke utenlandske eksperter. Det er ikke nok av dem i Norge. Det gjør at engelsk er språket i vårt system, forklarte hun.

Dessuten tar forskerne del i et internasjonalt arbeidsmarked og flytter seg rundt. Da blir det engelsk.

Etter denne introduksjon tok samtalen ei ny vending.

- Det skjer ei stor endring i forskningen, der formidling står mer sentralt. Målet er å få forskningen i bruk. Skal vi formidle hvordan forskning kan anvendes, da må vi snakke norsk, sa Danielsen.

LES OGSÅ: Mener engelsk fortrenger norsk som arbeidsspråk ved NTNU

Mer formidling på norsk

- Vil norsk forskning få større impact (sic!)? spurte møteleder Espen Aas.

- Det er helt riktig. Det er det vi er ute etter. Da må vi kreve den type formidling i prosjektene. Brukerne må delta i forskningsprosjekter, da kan ikke forskerne snu seg til høyre og snakke engelsk. Det er endringer på gang, som gjør at vi som forskningsfinansiører er mer ivrige på norsk enn det forskerne selv er. Vi må presse fram anvendelsen av forskning.

Danielsen viste til at Forskningsrådet allerede i dag krever et sammendrag på norsk. Forskerne blir imidlertid evaluert nesten kun på vitenskapelig publisering.

- Det er i endring. Vi vil ha en CV som viser hvor god du er på formidling og andre ting. Forskernes oppgaver er veldig mangslungne, de deltar i debatter og i media. De må gå inn på en barneskole og fortelle hva de forsker på. Da må de være i stand til å snakke norsk, men kanskje ikke alle.

LES OGSÅ: Risikerer at norsk blir kjøkkenbordspråk

LES OGSÅ: Fagspråk på norsk lønner seg

- Big challenge

For å illustrere hvordan engelsken brer om seg og fletter seg inn i norsk, ble det vist fram en innlevert eksamensbesvarelse. Der sto det:

«Ved design av organisasjonens struktur møter en ulike challenges på veien mht. Vertikal og horisontal differentiation, differentiation og integration, centralization og decentralizations samt standardization og mutual adjustment. Hvordan disse fire challenges løses resulterer I strukturen til organisasjonen.(...) Det er viktig her å presisere at ingen organisasjoner er pure mechanicistic eller organic,(...).»

- Vi har en «challenge» som er relativt «big», sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet syrlig.

- Det har helt klart gått feil vei og det har skjedd fort. Vårt mål er at norsk skal styrkes i undevisning og forskningsspråk i alle fagområder og disipliner. Vi må absolutt være strengere.

Hoel bekreftet at det skal lønne seg å bruke norsk. I første omgang blir det tydelig forventningsstyring, som var ordet han brukte, og klar beskjed fra departementet om hvor viktig det er å prioritere norsk.

- Vi tar fram den lille verktøykassa, men vi har nøkkelkortet til den store verktøybua også.

- Arbeid med norsk fagspråk kan være meritterende

Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet, berømmet regjeringa for å ha satt norsk språk på dagsorden.

- Språk er den måten vi formidler kunnskap på. Vi vil se hvordan vi kan bidra for at den enkelte institusjon kan løfte fram dette arbeidet.

Whittaker viste til et møte UHR hadde i juli, der alle rektorene var til stede. Der var Anne Sverdrup Thygesen til stede og snakket om sin nye bok om insekter.

- Hun fikk formidlet sin fagkunnskap på norsk. Det viser at det ikke er ei motsetning mellom å være en god formidler på norsk og en god fagperson, mente hun.

UHR-lederen trakk fram at det går an å iverksette tiltak som fremmer mer norsk.

- Vi har ordninga med merittering av undervisere, der går det an å legge inn som et vurderingskriterium arbeid med norsk fagspråk. En av de viktigste incentivene vi har, er å produsere studiepoeng. Da bør vi se betydninga av norsk fagspråk for at de skal klare å komme gjennom studiene, det kan være et incentiv i seg selv, sa Whittaker.

- Det som kan fungere, er kombinasjonen av incentiver og kulturendringer. Institusjonene har eierskap til språkpolitikken og ansvarer er lovpålagt. Det er et lederansvar å utvikle strategier for hver institusjon. Vi må bevisstgjøre hvorfor dette er viktig. Ikke alle forstår det, sa Mariel Aguilar-Støen, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Lo og mente norske ord var bondske

I 2018 blusset også den samme debatten opp om engelsk som overtar for norske faguttrykk. Eller som kopieres fra engelsk uten at man overhodet prøver å finne norske ord.

UA intervjuet professor Lars Lundheim, som mente manglende koordinering var en viktig del av problemet. Fagmiljøene sitter på hver sin tue og prøver å lage norske faguttrykk. Da blir det ulike ord i ulike miljø, og enden på visa blir at de heller bruker det samme ordet på engelsk.

Lundheim jobber ved Institutt for elektroniske systemer ved NTNU, som er et fagmiljø med mange engelske faguttrykk.

Han fortalte at da han skrev på doktorgraden, dukket det nye begrepet wavelet opp, som han oversatte til skvulp. Andre kalte det noe annet og derfor fikk wavelet fotfeste.

Den meritterte underviseren hadde flere eksempler på lager. Når vi snakker om felteffekttransistor, brukes det tre begrep: drain, source og gate. På norsk ble ordene dren, spring og grind foreslått og begrepene ble brukt i enkelte lærebøker.

- Men folk lo av de norske ordene og syntes de hørtes bondske ut. Dermed vant de engelske ordene fram selv om disse er rare i utgangpunktet, sa Lundheim.

Èn ting er å bruke slike faguttrykk forskere og faglærere imellom, noe annet er å nå ut til allmennheten med dem.

- Norsk er viktig for læring og når vi skal løse de store samfunnsproblemene. Da kreves det at vi samarbeider på tvers av fagområder og sektorer. Vi må ha et felles språk. Det er også viktig for tilliten til forskning. Skattebetalerne må se hvordan forskningsresultatene blir anvendt, sa Sunniva Whittaker på Språkdagen.

- Må det være på engelsk?

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel ønsker seg en større bevissthet rundt språkbruken i akademia.

- Man må stille seg spørsmålet: Er det behov for engelsk? Hvorfor er dette kurset på engelsk? Hvorfor leverer vi fra oss det skriftlige på engelsk? Hva er den gode grunnen?

Jo lengre ned man kommer, jo viktigere er norsk, mente han. Norsk bør være språket, i hvert fall på bachelornivå.

- Men spørsmålet må stilles: Trenger det å være på engelsk?

Hoel sa at han håpet de slapp de sterke virkemidlene med en gang, som for eksempel pålegg.

- Vi er fornøyd hvis institusjonene tar dette skikkelig på alvor, og at vi ser at nedgangen i bruk av norsk snur.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.