Regjeringa gjør grep for å løse Forskningsrådets problemer

Regjeringa tar nå initiativ overfor Stortinget om å gi Forskningsrådet denne muligheten, heter det i ei pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Denne midlertidige muligheten skal gjelde fram til 2024.

Departementet mener dette skal gi rom for å gjennomføre tildelingene som Forskningsrådet skal skal gjøre de nærmeste månedene. Dette inkluderer også grunnleggende, fremragende forskning (Fripro) til høsten.

– Dette kan være et viktig tiltak for å løse de kortsiktige utfordringene, men ikke nok til å løse de alvorlige økonomiske problemene alene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i pressemeldinga sendt ut seint fredag ettermiddag før pinse.

Kutt møtt med enorm kritikk

Diskusjonen har gått høyt og lavt etter framlegginga av revidert nasjonalbudsjett i midten av mai. Forskningsrådets styre ble kastet. Samtidig ble det stilt spørsmål om rådets håndtering av avsetninger, noe som skapte bekymring i sektoren om at tildelinger til nye prosjekter blir stoppet.

Prorektor for forskning Tor Grande skisserte hva som kan skje:

Frie prosjektmidler – Fripro – sentra for fremragende forskning – SFF-er – samt tildelinger til forskningsinfrastruktur er områder som ligger lagelig til for kutt. Men dette var i verste fall.

- Men vi må altså ha en beredskap for at prosjekttilgangen til NTNU fra Forskningsrådet snøres igjen. Per i dag mottar vi om lag én milliard. Om nedgangen blir på, la oss si 20 prosent, snakker vi om 200 millioner på kort og mellomlang sikt. Dette vil bli meget alvorlig.

Sterk i sin kritikk var også rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo:

- Dette innebærer en stopp for svært mange unge forskerkarrierer og en betydelig svekkelse av verdensledende forskning. Det er det viktigste budskapet akkurat nå, sier Stølen.

Denne uka kunne også Universitetsavisa fortelle historien til Sarai Dery Folkestad. Hun skulle dra på utenlandsopphold, men Forskningsrådet har stoppet muligheten for å sende søknad om slikt opphold for postdoktorer.

LES OGSÅ: Kastet styret i Forskningsrådet på grunn av «alvorlig økonomisk situasjon»

Bruker bevilgninger for å betale overforbruk

Forskningsrådet anslo at de lå an til å gå samlet 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året. Det kunne vokse til opp mot 1,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023 ved nominell videreføring av budsjettet og uten tiltak, heter det i pressemeldinga.

– Forskningsrådet vil i år motta i underkant av 11 milliarder kroner og regjeringen vil også fremover sørge for et høyt bevilgningsnivå. Siden Forskningsrådet har brukt mer penger i tidligere år enn det de har fått, samtidig som den forrige regjeringen gjennomførte engangskutt, vil noe av bevilgningene de kommende årene gå til å betale for overforbruket. Denne regjeringen bruker ikke mindre penger på forskning, men noen av pengene må brukes til å rydde opp i gammelt rot, sier Borten Moe.

Nå jobber det nye styret i Forskningsrådet og administrasjonen blant annet med å forskyve utlysninger, utbetalinger og oppstart av prosjekter. Derfor anslår de at de samlet sett ikke vil gå i minus ved utgangen av 2022, ifølge Kunnskapsdepartementet

Hvis Stortinget går med på at Forskningsrådet midlertidig får lov til å bruke bevilgninger på tvers av poster frem til 2024, vil det gi mer fleksibilitet, heter det videre. Samtidig understrekes det at dette ikke betyr at den vanskelige økonomiske situasjonen er over.

Usikkert om framtidig finansiering

– Det er fortsatt behov for å rydde opp. Forskningsrådet må balansere hvor mye penger de bruker og hvor mye de har, men vårt initiativ overfor Stortinget vil kunne gi en mykere landing. Forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor kan da være trygge på at igangsatte prosjekter får penger. I tillegg vil de som allerede har brukt tid på å skrive søknader om støtte, få svar på om de får penger eller ikke på vanlig måte. Det gir langsiktighet og forutsigbarhet for en unikt viktig sektor, sier Borten Moe.

Departementet peker på at det fortsatt er utfordringer knyttet til framtidig finansiering av blant annet Retur-EU, tildelinger til senter for fremragende forskning og infrastruktur. Her jobber Forskningsrådet, sammen med Kunnskapsdepartementet, videre for å finne løsninger.

Det som allerede er klart er at det vil bli forskyvninger på Fripo. Utbetalingene for dette års tildelinger vil ikke skje før i 2023 og det vil ikke bli ytterligere tildelinger med tilhørende utbetalinger på nye prosjekter i 2023.

Dette initiativet overfor Stortinget er i tråd med anbefalingene det nye styret i Forskningsrådet har kommet med.

- Avklaring av stor betydning

– Jeg er svært glad for denne at vi nå får denne avklaringen fra regjeringen. Dette vil ha stor betydning for hele forsknings-Norge. Da kan vi sette i gang en rekke svært viktige forskningsprosjekter, som gjør at Norge og verden vil være bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer, sier styreleder i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen.

Med en slik midlertidig ordning, mener Kunnskapsdepartementet at Forskningsrådet kan bruke tida fram til 2024 til å rydde opp i økonomien. Det klare budskapet deretter er at de skal følge Stortingets bevilgningsregelverk. Regjeringa vil se på budsjetteringa av Forskningsrådet fram til statsbudsjettet i 2025.

I pressemeldinga står det:

«Forslaget til regjeringen betyr ikke reelle omprioriteringer av Stortingets bevilgninger og over tid skal pengene gå til det de er bevilget til. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppdatert status og forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»