To nye samfunnsoppdrag, krav til økt tilslagsprosent i Forskningsrådet

Ola Borten Moe løftet fram behovet for en bærekraftig fôr-situasjon og viet den særlig oppmerksomhet. Han antydet at noen ville finne det smått, men poengterte at matvaresituasjonen i landet er «superviktig.»

Ministeren tok også opp tunge problemstillinger for sektoren, som den lave tilslagsprosenten i Forskningsrådet. Målet må være å få den opp på 25 prosent, sa han.

Det er ingen krise for norsk forskning og høyere utdanning, slo fagstatsråden fast.

- Det er mange mennesker og bransjer som gjennomlever kriser om dagen, men norsk forskning og høyere utdanning er ikke blant dem.

- Derfor gir det ikke mening i dagens og morgendagens økonomiske situasjon å snakke om økonomiske opptrappingsplaner når realiteten er at de store oppgavene innenfor forskning og høyere utdanning først og fremst må løses med omprioriteringer, sa han.

- Grunnforskningen er med

Borten Moe innledet med å vise langtidsplanens overordnede mål:

- Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

- Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft

- Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

-Noe er tatt med fra tidligere planer, noe er nytt. Regjeringen har tatt inn bærekraft som eget mål. Og så har man omformulert målet som går direkte på vår egen sektor, slik at ambisjonene om høy kvalitet og tilgjengelighet gjelder hele sektoren, sier ministeren.

- Jeg vil presisere at dette selvfølgelig inkluderer grunnforskningen og toppmiljøene, la Borten Moe straks til.

- Jeg mener at den virkelig fremragende forskningen må prioriteres høyt. Vi må ha gode virkemidler for dette slik at vi sikrer den kunnskapsberedskapen som vi hadde så god bruk for under koronapandemien. Den grunnleggende, nysgjerrighetsdrevne forskningen er ikke unyttig. Den er et av fundamentene som framtidens kunnskapssamfunn skal bygge på.

De tre målene er spesifisert i seks tematiske prioriteringer:

- hav og kyst

- helse

- klima, miljø og energi

- muliggjørende og industrielle teknologier

- samfunnssikkerhet og beredskap

- tillit og fellesskap

Samfunnssikkerhet og beredskap

To av disse prioriteringene – klima, miljø og energi og muliggjørende og industrielle teknologier – er videreført fra de tidligere planene.

- Begge disse to er helt avgjørende for fremtiden vår – det er det ingen reell politisk uenighet om. Men det er også noen endringer her: Samfunnssikkerhet og beredskap og helse er blitt egne prioriteringer. Det mener vi er naturlig i den situasjonen verden er i nå, for i møte med krig og helsekriser trenger en solid kunnskapsberedskap og utdannede folk med høy og riktig kompetanse.

I fortsettelsen sveipet ministeren innom samfunnsvitenskapene og humaniora i forbindelse med samarbeid på tvers.

- Som en hovedregel bør man strekke seg etter å involvere fagområder som samfunnsvitenskap, humaniora og jus involveres i alle tverrfaglige prosjekter.

Horisont Europa

Deretter berørte ministeren satsingen på målrettede samfunnsoppdrag, som han koplet til EUs «missions» gjennom Horisont Europa, hvor Norge og norske fagmiljøer deltar aktivt.

- Formålet med samfunnsoppdrag er, enkelt sagt, å organisere ambisiøse prosjekter for å koble forskning sammen med andre virkemidler. For eksempel utvikling av regelverk, tjenester eller produkter for å løse vanskelige, men klart definerte samfunnsproblemer innen en gitt tidsfrist. Et tidlig og typisk eksempel på det man før kalte samfunnsoppdrag eller «missions», er månelandingen, sa han.

Nasjonale samfunnsoppdrag

Borten Moe viste til at det er kritikk mot slike satsinger, men sa at Regjeringen mener det i dagens situasjon er helt avgjørende å bidra mer til at forskningen tas i bruk i samfunnet. Derfor lanseres to nasjonale samfunnsoppdrag i den nye langtidsplanen:

- bærekraftig fôr

- inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv

- Gjennom samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr vil regjeringen bidra til at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk i Norge skal komme fra bærekraftige kilder. Dette vil være et viktig bidra til å redusere klimagassutslipp i norsk fôrindustri, sikre bedre utnyttelse av ressursene våre og bedre matsikkerheten vår. Det er et svært og viktig samfunnsoppdrag, sa han.

Det er også det som skal inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

- Her retter vi fokus mot en sentral og gjenstridig utfordring i samfunnet vårt. Utenforskap har ofte rot i erfaringer tidlig i livet. Ved å redusere andelen unge mennesker som står utenfor, skaper vi verdier både for enkeltmennesker og for samfunnet. På den måten vil vi bygge et sterkere demokrati og bidra til å utjevne forskjeller.

Tilfeldig? Neppe.

- Det er, som dere skjønner, ikke tilfeldig hvorfor denne regjeringen har valgt å lansere nettopp disse to samfunnsoppdragene, kommenterte SP-statsråden.

- Både det å utvikle et bærekraftig og miljøvennlig næringsliv og landbruk, og det å redusere andelen som står utenfor samfunnet, er sentrale mål for regjeringen.

Ved å løfte frem disse utfordringene, og koordinere innsatsen fra mange sektorer mot et felles, målbart mål, skal kunnskapen tas i bruk for å skape reell endring.

- Vi må også tenke de to samfunnsoppdragene som piloter som skal gi oss erfaringer om hvordan dette fungerer i det norske forskningssystemet, sa han.

Forskningssystemet

Ola Borten Moe adresserte også behovet for å gå gjennom det norske forskningssystemet.

- Jeg vil først understreke at det norske systemet har mange styrker. Vi har mange toppmiljøer, norske forskere vinner fram i knalltøff konkurranse i Horisont Europa, og det publiseres også langt mer forskning nå enn det gjorde før.

Så var det utfordringene. Dem er det flere av, ifølge ministeren.

- En del av disse utfordringene er blitt særlig synlige i kjølvannet av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet som ble avdekket i vår. Men utfordringene synes å gå utover Forskningsrådet, og omfatter både de forskningsutførende sektorene – UH, instituttsektoren og næringslivet – og omfatter også departementsnivået og andre virkemiddelaktører.

Midlertidigheten

En annen tung utfordring er midlertidigheten i akademia.

- Universitets- og høyskolesektoren på sin side peker på at forskerrekrutteringen nå for en stor del er avhengig av eksterne midler fra Forskningsrådet, og at det vil være veldig vanskelig med utsatte utlysninger, slik det nå ligge an til. Men man kan stille spørsmål ved om dette er et godt system når veksten i UH-sektoren gjennom mange år har ført til at stadig flere ansatte, særlig de midlertidige, jakter på forskningsmidler og utsetter konkurransearenaene for stadig større press, sa Borten Moe.

Flere tilslag, færre søknader

Et uheldig utslag er lavere tilslagsprosent, som for Fripro-midler fra Forskningsrådet har sunket til et svært lavt nivå.

- Vi må ikke glemme at et viktig trekk ved det norske forskningsystemet er den store forskningsfinansieringen som ligger innbakt i basisfinansieringen av universitet og høyskoler. Her ligger ikke minst store ressurser til langsiktig grunnleggende forskning. Dette må vi holde på, understrekte statsråden, før han gikk inn på situasjonen i Forskningsrådet.

- De gjør en viktig jobb med å etablere gode konkurransearenaer som sikrer at de beste prosjektene vinner fram og at norske forskere hevder seg internasjonalt. Den funksjonen må vi ivareta, sa han.

Men det er et behov for å undersøke om de utfordringene man har sett det siste halve året har mer grunnleggende strukturelle årsaker.

- Jeg vil også mene at den lave tilslagsprosenten i Forskningsrådet er et problem i seg selv – det fører til høye transaksjonskostnader, frustrasjon og utfordrer legitimiteten i systemet. I et brev til Forskningsrådet har vi nå formulert en målsetning om at tilslagsprosenten ikke bør være lavere enn 25 %. Dette vil også skape rom for å ta ned virksomhetskostnadene, sa Ola Borten Moe.