I orienteringen til styret, som ikke skal vedtas i dag, lister Forskningsrådet, ved administrerende direktør Mari Sundli Tveit, opp en rekke «nødvendige tiltak» for å oppnå den balansen på hver enkelt post som økonomiregelverket krever. Tiltakene viser konsekvensene dersom Forskningsrådet skal komme i balanse på alle poster innen utgangen av 2023.
For å spare inn 842 millioner kroner i år og neste år, foreslås det blant annet å redusere tildelingene i år med 20 prosent, la være å lyse ut frie prosjektmidler til banebrytende forskning (Fripro) neste år og utsette oppstart for nye sentre for fremragende forskning.
Her er de åtte sparetiltakene, slik de er presentert i saksframlegget. De fire første ble presentert for styret i Forskningsrådet i oktober i fjor. Effekten av disse var på kun 500 millioner kroner. Derfor kommer det ytterligere tiltak.
Fra notatet til Forskningsrådets styre.
1) Justere støtte til EU-deltakelse for instituttsektoren.
2) 20 prosent i redusert tildeling i 2022 og utlysning i 2023 for postene som går mest i minus.
3) Forskyve utlysningen til forskningsinfrastruktur
4) Skyve oppstart av SFF og utlysning av SFI
5) Tildele prosjekter som normalt i 2022, men utsette første betaling til 2023
6) Redusere tildelingsramme på samtlige budsjettformål med 20 prosent i 2022.
7) Ikke lyse ut fri prosjektstøtte (med unntak av Unge talenter) i 2023.
8) Ikke lyse ut Helsesatsingene i 2023.
Til tross for disse tiltakene mangler Forskningsrådet 1,1 milliarder kroner for å komme i pluss i løpet av neste år, ifølge Forskerforum. Ved utgangen av 2025 er effekten av tiltakene på 2,6 milliarder.
«Om det ikke gis fullmakt til å avvike fra kravet om positiv likviditet per kap./post er det nødvendig med betydelig mer inngripende tiltak», heter det i notatet til Forskningsrådets styre.
Videre:
«Den eneste måten å få posten i balanse innen utgangen av 2023 vil være å terminere pågående prosjekter og stoppe pågående søknadsbehandling».
