FFI-forsker: - Et kupp for PST

Dette er en imponerende fangst av PST, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen om pågripelsen av den mistenkte spionen, som selv nekter for å ha gjort noe galt.

- Det er svært få tilfeller hvor slike er tatt, og aldri før i Norge, så vidt jeg vet, sier Geir H. Karlsen.
Publisert

Den 37 år gamle brasilianske statsborgeren ble mandag pågrepet på vei til jobb på Universitetet i Tromsø. PST mistenker at han har operert under falsk identitet, og at han i virkeligheten har spionert for Russland.

Karlsen, som er oberstløytnant ved Forsvarets høyskole, mener pågripelsen har stor betydning.

– Hvis han er en illegalist, er det åpenbart litt av et kupp. Det brukes mange år på å bygge opp en sånn skjult identitet. Det er svært få tilfeller hvor slike er tatt, og aldri før i Norge, så vidt jeg vet, sier Karlsen til NRK.

Ifølge mannens forsvarer, advokat Thomas Hansen, stiller mannen seg uforstående til anklagene.

– Vanskelig å bevise

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har varslet at mannen vil bli utvist. Det vil dermed ikke bli gjort noe forsøk på å straffeforfølge ham.

Det vil alltid være svært vanskelig å kunne få agenter dømt, påpeker Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole.

– Da må du ta dem på fersken, eventuelt i et overleveringsøyeblikk. I den digitale verden er det mer og mer utfordrende, sier han til TV 2.

Han er enig i at pågripelsen er en viktig sak for PST.

– Jeg regner med at begrunnelsen er god. Dette er nok en sak som har gjæret i en viss tid, sier Røseth.

Kan opprette kontaktnett

Den pågrepne mannen har jobbet med Arktis og hybride trusler i sin forskning. Karlsen mener han potensielt kunne ha fortsatt sin virksomhet i mange år.

– Hvis du er en erfaren forsker og er litt omgjengelig og produktiv, så vil du få et godt kontaktnett og veldig god oversikt over sårbarheter i samfunnet, sier han til NRK.

En person som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, vil fort få kontakter både i forskningsmiljøer, politiet, næringslivet og andre viktige samfunnsinstitusjoner, påpeker han.

– Det kan selvfølgelig være nyttig hvis man har tenkt å gjennomføre dataangrep, sabotasje eller påvirkningsoperasjoner, sier Karlsen.

Han avviser at Norge har hatt en for naiv tilnærming og sier vi har nytt godt av å ha et åpent samfunn. Men i den situasjonen vi nå er i, bør vi vise mer årvåkenhet, fremholder han.