Når UA møter Fredrik Akre et steinkast unna Studentersamfundet, er det kanskje ikke den mest oppløftende dagen å være påtroppende samfundetleder. Kvelden før har regjeringen nok en gang innført nye nasjonale smittevernregler, inkludert skjenkestopp. Altså ikke helt heldig for et Studentersamfund som vanligvis baserer seg på fest og arrangementer med øl i kranene. Til tross for dette er det en blid Akre som forteller hvordan han først ble introdusert for studentlivet og ikke minst Samfundet da han som trettenåring besøkte en eldre søster som studerte i Trondheim.
- Den gangen fikk jeg selvfølgelig stort sett bare se stedet på dagtid – det blir jo et utested om kvelden, og da gikk det ikke an for en trettenåring. Men jeg fikk sett litt av studentlivet og hvor mye kult det gikk an å gjøre. Selv om jeg koste meg mye med det jeg drev med i ungdommen, hadde jeg alltid et lite blikk framover om at en dag: Da skal jeg flytte til Trondheim og bli student! Problemet nå er at den planen gikk så langt at jeg skulle bli student, men så har jeg ikke planlagt videre. Så nå begynner det å brenne litt under føttene mine her, ler han.
Fakta
Samfundet-leder:
Hvem: Fredrik Akre
Status: Påtroppende leder av Studentersamfundet i Trondheim
Fra: Eidsvoll
Studerer: Fysikk og matematikk med spesialisering i teknisk fysikk og kvantemekanikk.
Med omkring 1700 frivillige og litt over 13 000 medlemmer er Studentersamfundet en viktig institusjon for mange studenter i byen.
- Vi har denne gamle klisjeen, om dette med at «Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Samfundet vil gjøre dere til studenter». Nå i dag deler vi denne rollen med linjeforeninger, med NTNUI og med andre studentorganisasjoner rundt om i byen.
Selv om det ikke lenger bare er Samfundet som gjør folk til studenter, sier Akre at han fremdeles liker å tenke på Samfundet som en sentral del av studentfrivilligheten. Ved å tilby noe mer enn et studentliv bestående av forelesningssaler og lesesal, mener han at Samfundet er bra for studentene.
- Det kanskje tar mye tid fra studentene, men gir det veldig mye igjen. Med det overskuddet Samfundet gir, klarer kanskje flere å prestere på sine studium. Det er et veldig fint samspill mellom NTNU og Samfundet, det tror jeg de også føler!
Fullt hus
Å bli frivillig på Samfundet er ikke bare-bare. Med langt flere søkere enn det er verv, har Samfundet det sittende samfundetleder Karen Mjør og UKEsjef Max Meinich omtalte i Under Dusken "et luksusproblem": man blir rett og slett nødt til å si nei til mange som gjerne vil bidra. Akre forteller at han alt i sitt første semester i Trondheim søkte som frivillig på Samfundet, men ble en av dem som fikk avslag. Selv ble han bare enda mer gira på å prøve igjen, men har stor forståelse for at det kan være hardt.
- Jeg vil si til alle som har opplevd det samme at det å ikke bli tatt opp, ikke er en grunn til å tenke at man ikke har noe å bidra med. Ofte handler det mer om sammensetningen i gruppa man søker opptak i enn hva du kan bidra med, sier han.
Akre forteller at han prøvde igjen neste semester, og endte da opp som regnskapssjef for studentfestivalen ISFiT.
- Åpenbart kunne jeg ingenting om økonomi, så jeg stupte nok litt uti med hodet først, innrømmer Akre lattermildt.
- Det var læring ved å gjøre feil og så gjøre ting om igjen. Det var turer innom revisorer hvor jeg fikk beskjed om at «dette er ikke hvordan det skal gjøres» og slike ting. Så da var det bare å prøve en gang til, og prøve å gjøre det rett neste gang.
I tillegg til ansvaret for festivalregnskapene fikk han også personalansvar for andre i festivalen.
- Det var veldig hyggelig, men jeg må si jeg lærte mye om forventningsavklaringer og om å kommunisere på en god måte. Så det var en bratt læringskurve i starten.
Mer enn bare et utested
Etter festivalen tok Akre på seg andre verv på Samfundet. I tillegg fikk han jobb hos Sit, hvor han jobber med kurs og rådgivning rettet mot studentfrivilligheten. Nå er det ledervervet som står for tur, hvor både nybygg og utstrakt møtevirksomhet kommer til å stå på programmet. I tillegg til å være et utested har Samfundet også lange tradisjoner som en politisk aktiv organisasjon, hvor sittende styre gjerne spiller en sentral rolle. Med mange medlemmer fra et bredt spekter av studentmassen, mener Akre at Studentersamfundet har et gode muligheter for å påvirke. Der er det særlig ett felt han ser forbedringspotensial:
- Mye av det går på et kommunikasjonsproblem. Vi må bli bedre på å vise fram prosessen etter resolusjonene vedtas. Det handler om å engasjere folk - at man ser at når du stemmer over noe i Storsalen, så blir det ikke bare liggende i et gammelt arkiv, men at det gir resultater!
For å oppnå engasjement, må man også nå nye studenter. Her mener Akre at Samfundet kan bli bedre på å vise frem flere sider av organisasjonen enn man er i dag.
- Når nye studenter kommer til byen må vi tørre å fremme det at vi er en politisk arena i tillegg til å være en kulturarena med temafester og konserter. Jeg tror vi undervurderer hvor kult mange synes det er at dette er mer enn et utested.
Som en konsekvens av pandemien har Samfundet i år prøvd digitale voteringer. Akre håper dette er noe man kan fortsette med, også etter smittevernstiltak og pandemi. Ettersom de fysiske samfunnsmøtene i Storsalen også strømmer samfundsmøtene på nett, og ved å gjøre votering tilgjengelig over nett håper han at terskelen for deltakelse kan senkes.
- Forhåpentligvis kan det gjøre at vi både når flere, og heller ikke de samme menneskene hver gang, forklarer han.
