Foreslår å redesigne samtlige 150 studieprogram i teknologi

- Håpet er at denne rapporten skal bli en slags bruksanvisning for hvordan studieprogram og portefølje skal utvikles. Men det er viktig å understreke at dette arbeidet ikke i hovedsak skal havne hos faglærerne, sier Geir Øien.

NTNU-professoren sitter i Aarhus i Danmark hvor han nå tar fatt på et snaut år med forskningstermin. Frem til nyttår var det han som ledet arbeidet med Fremtidens teknologistudier.

- Mandatet vårt var å lage et rammeverk som skal legge til rette for å utvikle teknologistudiene ved NTNU så de er oppdatert på alle områder. Det er et hårete mandat, spesielt når en tenker på at det gjelder rundt 150 studieprogram på tvers av tre nivå, fem fakultet og tre byer.

«Bruksanvisningen» prosjektet han ledet nå har levert kommer ikke bare med forslag til tiltak, men lister også opp hvem det er som bør ha ansvaret for dem. Rektor- og fakultetsnivå har hovedansvar for de fleste tiltakene, er det klare inntrykket listen etterlater.

- Det er viktig å påpeke at dette ikke er en surmaget rapport som sier at alt som gjøres i dag er dårlig. Det er god kvalitet på NTNU sine teknologiutdanninger, men spørsmålet vi har forsøkt å svare på er hvordan en tar det til neste nivå, forbereder seg på fremtiden og legger til rette for utdanning i verdensklasse, sier Øien.

Rapporten er delt inn i kvalitetsområder, som igjen deles inn i hovedgrep og prioriterte tiltak. De fem kvalitetsområdene er kandidatens kompetanse, pedagogisk læringsmiljø, programdesign og kvalitetsutvikling, samarbeid og samhandling, nasjonalt og internasjonalt og fysisk, digitalt og psykososialt læringsmiljø.

Her kan du lese hele rapporten.

Kandidatens kompetanse

Under første kvalitetsområde foreslår utvalget et redesign av alle studieprogram.

Prosjektet foreslår at en først går gjennom de obligatoriske emnene som er felles for flere av programmene, for så å bygge på disse emnene når en reviderer resten av studieprogrammet.

Tanken er at programmene skal designes basert på et sett kompetansemål for programmet som helhet, mål som igjen skal fordeles nedover til de enkelte emnene. Med andre ord akkurat slik det egentlig skal gjøres i dag.

- Det vi ser, om vi skal være helt ærlige, er at det er ganske vanlig praksis å tenke motsatt vei. Litt satt på spissen er det som ofte skjer at en tenker at et studieprogram skal bestå av de og de emnene, og så overlater man i stor grad til hver enkelt faglærer å bestemme hva som skal være med i hvert emne. Til slutt 'summerer en opp' læringsmålene fra de enkelte emnene og sitter igjen med et sett læringsmål for studiet som helhet, forteller Øien.

- Det blir som regel ikke helt feil, men samtidig får en ikke det helhetlige designet med samarbeid på tvers av emner som støtter aktivt opp om hverandre, er tydelig hvordan for hverandre og så videre. Å gjøre denne jobben rett vei vil gjøre programmene mer helhetlige på tvers av emner.

I tillegg vil et slikt redesign gjøre det enklere å få inn alle de kompetansekravene som ikke er rent fagspesifikke.

- Fremtidens teknolog må ha en helhetlig kompetanseprofil. Hen skal ikke bare være ekspert på teknologi, selv om det er viktig, men må også ha et solid kunnskapsfundament med et helhetlig syn på teknologi fra en samfunnsmessig og menneskelig perspektiv, sier Øien og legger til:

- Alle skal være en kollega, samfunnsborger og ansatt. Mange av av våre kandidater skal også bli ledere, og alle skal de fungere i et samfunn. Da må en tenke etikk, konsekvensanalyse og risikovurdering. Vi må utdanne ansvarlige teknologer som er i stand til etisk refleksjon, tverrfaglig samhandling og så videre.

Pedagogisk læringsmiljø

Under neste kvalitetsområdet kommer prosjektet med forslag for å forbedre det pedagogiske læringsmiljøet.

«Vi vet bl. a. fra Studiebarometeret at NTNUs teknologistudenter i snitt scorer relativt lavt på fornøydhet med tilbakemeldinger fra, diskusjoner med og veiledning fra faglig sansatte - og dette problemet er nok enda større i første del av studiene. Vi vet også at mange studenter opplever de første årenes generiske grunnlagsemner... ...som å mangle relevans for og sammenheng med resten av studieprogrammet» skriver utvalget i sluttrapporten og viser til at det meste av frafallet skjer nettopp under de tidlige kursene.

Bedringen skal blant annet gjøres ved å «styrke student-lærer-kontakten og tydeliggjøre sammenhengen mellom emner i første del av studiene».

- Vi ser at tilbakemelding fra faglærer er noe av det NTNU scorer lavest på, og studentene uttrykker at de er mer fornøyd med tilbakemeldinger fra medstudenter enn fra faglærere. Jeg tror ikke det har noe med hva faglærernes intensjoner eller ønsker å gjøre, men det handler nok heller om hvor mye tid en har kapasitet til å sette av til det, sier Øien.

Derfor ønsker prosjektet en tydelig prioritering av undervisningskapasitet til de lavere årskullene, blant annet for å utvikle fellesemnene slik at samenhengen mellom dem og resten av studieløpet blir klarere for studentene.

Videre ønsker prosjektet en tydeligere forventning til utdanningsfaglig kompetanseutvikling og engasjert kvalitetsarbeid, samt at NTNU skal legge bedre til rette for dette.

- Det er viktig at dette ikke blir en pekefinger, men er noe som gjøres for å støtte faglærerne, sier Øien.

Han viser til en internasjonal undersøkelse som blant annet stilte spørsmål om hvordan universitetet legger til rette for forbedring i undervisningen og mentorordning for undervisning, og hvor stor del av medarbeidersamtalene som brukes på dette temaet.

- Sammenlignet med de andre universitetene scoret NTNU dårlig på disse spørsmålene, og vi mener derfor NTNU bør ha mer fokus på det. Det gjøres gode grep, og det har skjedd positivie ting, men disse bør oppskaleres.

En viktig del av dette arbeidet vil ifølge prosjektet også være å ha tydelige forventninger til hva som skal skje når en først er ansatt i en vitenskapelig stilling.

- NTNU er tydelige på hva som forventes for å bli ansatt, men forventningene til hva en skal bruke denne kompetansen til kunne med fordel vært tydeligere. Andre læresteder har retningslinjer som beskriver det å bidra til utvikling av utdanningskvaliteten som en aktuell oppgave for professorer, men ved NTNU finnes det ikke noe tilsvarende, sier Øien.

Programdesign og kvalitetsutvikling

Videre foreslår prosjektet å styrke utdanningsledelsen på program- og porteføljenivå, tilpasse støttesystemene og systematisere porteføljeutviklingen for teknologistudiene.

- Når det gjelder utdanningsledelse og støttesystemer er dette noe det har vært fokus på over lang tid, og her er ressurser en reell utfordring. Spørsmålet blir hvor mye ressurser en skal bruke på dette i forhold til alt annet.

Prosjektet anbefaler å gå gjennom alle mandater i utdanningnssystemet for å være sikker på at alle vet hva de enkelte rollene faktisk har av ansvar, hva man forventes å gjøre og hva en kan forvente av andre.

- Dette handler om å legge til rette for utvikling mer enn kontroll, selv om en jo også må ha noe kontroll. Kvalitetsarbeid skal ikke bare handle om å vurdere det en gjorde i fjor, men heller om å se hvordan det som er gjort tidligere bør utvikles videre, sier Øien.

Han påpeker også at NTNU per nå sitter på en relativt komplisert portefølje, som bør ryddes i og strømlinjeformes.

- Vi sitter med arven fra fire institusjoner, og har mange ulike programmer med ganske høy overlapp som det ikke er så lett å forstå eller kommunisere verken internt eller eksternt, forteller professoren.

- Skal vi rydde i porteføljen må det jobbes systematisk på tvers av de ulike foraene som arbeider med dette. Også må vi også se på fleksibiliteten i det. Hvor raskt vi kan hive oss rundt og gjøre nye ting innenfor de strukturene vi har, blant annet gjennom de frie bachelor- og masterprogrammene som ikke ii samme grad som ingeniør- og sivilingeniørstudiene har strukturelle krav.

- Kan en se for seg å gjøre det samme her som dere foreslår for studieprogrammene? Altså å starte med å si hva NTNU ønsker ut, for så å bygge opp alt på nytt basert på det?

- Det kan man kanskje si er et ultimat mål, men det er nok en teoretisk modell som kanskje ikke vil fungere helt slik i praksis. Når det er sagt er det nok mulig å komme nærmere et slikt sluttprodukt enn der vi er i dag. Uansett er det viktig å ikke bare peke på de som har ansvaret og si at de må gjøre det bedre, men også å lage strukturer og støttesystemer som gjør det mulig å gjøre det bedre.

Samarbeid og samhandling, nasjonalt og internasjonalt

Under dette kvalitetsmålet kommer prosjektet med forslag om å utvide verktøykassen for samarbeid med arbeidslivet, en tydeligere strategi og nye virkemidler for livslang læring og en styrking av det internasjonale samarbeidet om utvikling av teknologistudier.

- Det er god praksis å utvikle studieprogram i dialog med relevante interessenter, og dette betyr normalt arbeidslivet, storsamfunnet, våre faglige ansatte og studenter. I vår rapport adresseres samarbeid med arbeidslivet i et eget hovedgrep, forklarer Øien.

Han viser til økende krav, forventninger og ønsker fra både arbeidsliv, myndigheter og studenter om mer arbeidslivsrelevans i studiene.

- Rapporten tar til orde for mer studiepoenggivende praksis, og også praksisorientert internasjonal utveksling. I tillegg foreslår vi å integrere mer arbeidslivserfaring i studieprogrammene, blant annet gjennom prosjektarbeid.

Når det gjelder livslang læring foreslår prosjektet en strategi etter Massachusetts Institute of Technology sin modell, med tre hovedspor. Et gratis tilbud som er åpent for alle, et bredt tilgjengelig tilbud med noe betaling, og spissede og skreddersydde tilbud til aktører med betalingsevne som kan gi overskudd.

De foreslår også at det tilrettelegges for at mer av den eksisterende undervisningen legges ut åpent, flere mikroemner på 2,5 studiepoeng og et styrket strategisk samarbeid med andre universiteter.

LES OGSÅ: - Det er for få tilbud til dem som har størst behov for faglig påfyll

Siste punkt under samarbeid og samhandling handler om internasjonalt samarbeid om utvikling av teknologistudier, som er noe prosjektet mener bør styrkes.

- NTNU er slett ikke det eneste universitetet som jobber og sliter med slik utvikling, tvert imot. Det er mange som sitter på forskjellige erfaringer og som har prøvd ut mye, og vi vil alle ha godt av mer samarbeid på tvers av landegrenser, sier Øien.

Fora og nettverk for slikt samarbeid eksisterer allerede. Det handler bare om å være mer aktive i dem, forteller han.

- Vi trenger ikke å gjøre alt alene, og vi kan ha stor glede og nytte av internasjonale nettverk her. Det vil også gjøre oss til en mer synlig aktør.

Fysisk, digitalt og psykososialt læringsmiljø

Campussamlingen på Gløshaugen virker til å være umulig å komme unna uansett hva en snakker om, og er også sentralt i rapportens siste hovedgrep: Campusløsninger for læring, helse og trivsel.

- Campus er viktig, spesielt i lys av at det skal brukes mye penger på å samle NTNU i Trondheim, samt drive en kontinuerlig utvikling i alle tre byer. Da er det ekstremt viktig at vi får en campus som legger til rette for det vi trenger, og at det utvikles på en måte som gjør at vi ikke plutselig står med løsninger som hindrer oss i å gjøre det vi ønsker, forklarer Øien.

Prosjektet har fokusert på to prioriterte tiltak. Det ene handler om å utvikle knutepunkt og læringsareal, det andre om å samle støttefunksjonene for undervisere til et sted.

- Knutepunktene og læringsarealene henger sammen. Glassgården i elektrobyggene er ett svært godt eksempel på hvordan en bør tenke om knutepunkter. Det er arbeidsplasser over alt, det er åpent for alle, kantinen ner senntralt plassert, og alt dette utgjør et stort miljø hvor studenter vet de kan gå for å finne likesinnede fra eget fakultet, samtidig som det er nært fagmiljøet og undervisningsrommene.

Når det gjelder læringshubben omtaler Øien denne som en «one stop shop» for alle typer støtte til NTNUs undervisere.

- Vi foreslår et sted på campus som veldig tydelig signaliserer at campus er et sted for læring. Det skal være et kreativt område hvor undervisere kan møte ulike typer ressurser for hjelp og innspill, og må tilpasses slik at dørstokkmilen blir kortest mulig for de som trenger hjelp.

Huben skal gi alt fra teknisk brukerstøtte til utdanningsfaglig kompetanseutvikling dersom forslaget tas til følge.

- Det viktigste er at en ikke skal trenge å henvende seg til ørten forskjellige instanser for å få hjelp.

Krever økte ressurser

I rapporten står det at det ikke anses som realistisk å gjennomføre alle tolv forslag uten at det «ressursmessige handligsrommet på utdanningsområdet utvides.»

Derfor foreslår prosjektet blant annet noe de kaller «NTNU Utdanningsløft 2030», som skal være en midlertidig omprioritering innenfor NTNUs eksisterende strategiske handlingsrom på alle nivåer.

«En slik investering i strategisk omstilling og forbedring av utdanningsområdet i en overgangsperiode vil høyst sannsynlig redusere frafallet og styrke gjennomstrømningen og rekrutteringen på sikt. Forslaget fra FTS er at denne omprioriteringen bør gjøres som et felles, Rektor-initiert løft i hele bredden av NTNUs utdanningsvirksomhet, der både Rektor og alle fakultetene bidrar.», står det i rapporten.

De mener hovedprinsippet bør være at Rektors del av finansieringen går til tiltak som kommer hele utdanningsvirksomheten ved NTNU til gode, mens fakultetene tar ansvar for mer spissede tiltak.

«Alle tiltak bør dog ha ett overordnet, langsiktig mål: Å sammen bidra til styrket utdanningskvalitet.»

Forslagene i rapporten skal nå behandles og følges opp av ulike organer ved NTNU.