En selsom studie i Rødt

Rødt sine talsmenn påstår først at det «i de siste månedene har det rast en debatt om rasisme i akademia». Ingen røyk uten ild er tydeligvis tanken, og siden aktivister skriker opp om rasismen, så må den vel finnes i stort monn? Men hvis det er tilfelle, så burde det jo være særs enkelt å peke på konkrete tilfeller av rasisme ved NTNU og i akademia ellers. Vær så god, vis meg alle eksemplene her. Så langt glimrer substansen med sitt fravær.

Dernest kommer talsmennene til sitt egentlige anliggende: De, Rødt Universitetslag, vil bestemme hvem som skal kunne jobbe på universitetet. De forsøker behendig å oppkaste seg selv til dommere i sin angivelige bekymring over hvem som har «innflytelse på unge menneskers utdanning». Samtidig kan de ikke komme opp med ett tilfelle av forskjellsbehandling.

Fra en større synsvinkel er likevel ikke budskapet overraskende: Rødt sine talsmenn har jo lange tradisjoner for ønsket om å være herrer over hva andre personer skal si, mene og tenke. Her møtes tydeligvis den politiske korrekthet og den totalitære impuls. Rødt er den gode moralens vokter, de undertryktes beskytter. Komikken blir nesten for stor da de forsøker å late som om de er indignerte talsmenn for at «studenter på et universitet har et berettiget krav på å bli vurdert på bakgrunn av sin faglige kompetanse, helt uavhengig av kjønn, kjønnsuttrykk og etnisk opphav». Hvilken imaginær motpart er det som ikke er enig i det?

Det beste en kan si om Rødt Universitetslags innlegg er at skribentene synes å ha et visst talent for ufrivillig komikk.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.