NTNU-studenter og furries: På campus er de velkomne, men på internett får de hat
Dette er NTNU-studentene som er spesielt interessert i lodne drakter og dyr med menneskelige karakteristikker.
Det tar tid, krever litt ferdighet, nøyaktighet og presisjon å lage en drakt. Det finnes ikke nøyaktige oppskrifter på hvordan man gjør det og man må prøve og feile. For Ragnar Olderkjær Bråten var den første drakten første gang han prøvde å sy.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Nettstedet Reddit er bygd opp via en rekke små forum. Grupper basert rundt for eksempel en felles interesse, politisk ideologi, nasjonalitet eller bakgrunn. En av disse forumene er r/ntnu, der studenter, ansatte og andre med tilknytning eller interesse for universitetet samles.
Med underkant av 7000 medlemmer, hvorav den overveldende majoriteten ikke er spesielt aktive, er det nok ikke den største av NTNUs fora. Det er likevel et par poster om dagen, kanskje spesielt rundt opptakstider eller eksamenstider.
Over 55 000 klikk fikk posten som ble startet med at Vincent Sun under brukernavnet VinFurr postet et bilde av en gruppe kostymekledde foran Gløshaugens ikoniske Hovedbygg.
- Jeg tenkte det kunne være litt gøy å dele det på Reddit. Jeg hadde sett en Twitter-post ved Stanford universitet i USA med noen furries som fikk ganske mye oppmerksomhet så tenkte jeg det kunne være gøy med noe lignende her, forteller Vincent Sun.
Han forteller at han ikke hadde forventet at det skulle bli så mye oppmerksomhet rundt posten og at det skulle bli så mange stygge kommentarer. Mange ble fjernet av moderatorer, spesielt de som gikk ut på oppfordringer til vold.
- På internett har det blitt veldig ukultur for å skrive hatmeldinger om furries. Det er nok litt et tilfelle av at mange ser andre gjøre det og så hiver seg med. For mange handler det nok om en misforståelse av hva det er, en del kan tolke det som noe seksuelt, men det er ikke det som er utgangspunktet i dette miljøet, forteller Sun.
Han forteller at det jevnt over er mange misforståelser om hva det er de holder på med. Det er ikke sånn at de ønsker å være dyr. Det er litt ulikt hvor langt ulike folk i miljøet velger å dra det, noen liker å ha det gøy med å lage lyder eller å ha en spesiell personlighet, mens andre liker bare å være seg selv.
- Vi er for det meste bare vanlige folk som liker ideen om dyr i humanoid form, og å kle oss ut, om man har en drakt, sier Sun.
Selv om det kommer noen stygge reaksjoner på internett er de fleste reaksjonene når han møter folk i den virkelige verden positive.
- Jeg tenkte det kunne være gøy å ha på drakten på campus. Det er ikke noe jeg gjør veldig ofte, men en gang i blant, sånn annenhver måned. Da får folk oppleve noe litt annerledes enn de gjør på en vanlig dag og for det meste så bare smiler og hilser folk. Jeg har bare fått gode reaksjoner på campus, forteller Sun.
Det har likevel ikke vært helt problemfritt der heller.
- Den første gangen jeg var ute med drakten var det noen gutter som ropte «jævla furry» etter meg. De gikk nok ikke på universitetet men jeg tror de var i ungdomskolealder. Siden det var første gang jeg hadde brukt den ble jeg litt nervøs for at det skulle være sånn hele tiden. Heldigvis har det bare vært et engangstilfelle, forteller han.
Selv om han gjerne poster på internett under navnet VinFurr står Sun gjerne fram med full identitet. Han sier det er noe ikke alle tør.
- Når folk ser de stygge reaksjonene så kan man skjønne at en del ikke tør å stå fram med navn. Det går for det meste helt fint, men jeg skjønner at ikke alle er komfortable med det forteller han.
Han forteller at da han postet på NTNU-Reddit fikk han flere meldinger om støtte også, spesielt en melding gjorde inntrykk.
- Det var en utvekslingsstudent som skrev at han ikke visste om at det i det hele tatt fantes et miljø for dem som delte hans interesser før han så bildet tatt foran Hovedbygget. Det gjorde inntrykk at personen ikke var komfortabel med at andre skulle vite om furry-interessen, men at det hjalp å vite at det fantes et miljø for det, forteller Sun.
Han forteller at miljøet ikke er kjempestort, men at det er inkluderende og hyggelig. I stor grad samles de gjennom chatplattformene Telegram og Discord, mens mange møtes også fysisk, avhengig av hvor de er i landet. Selv kjenner han ikke veldig mange i Gjøvik, men kjenner til et par. Det er ganske mange i miljøet som har tilknytning til NTNU, men det er ikke akkurat et eget miljø ved NTNU.
Var et viktig sosialt miljø under korona
Alexander Navasca Skinstad flyttet fra NTNU i Gjøvik til NTNU i Trondheim. I Gjøvik utdannet han seg som elektroingeniør. I Trondheim studerer han en master i industriell kybernetikk. Å bytte studieby i høsten 2020 var vanskelig, ettersom koronapandemien herjet som verst.
- Jeg hadde nok en interesse i furries ganske lenge, men så var det først i 2017 jeg egentlig fant ut at det var et miljø rundt det. Da jeg bodde i Gjøvik hadde jeg ikke et stort behov for å komme inn i miljøet ettersom jeg allerede hadde et sosialt miljø fra før av. Men så flyttet jeg for første gang for meg selv til Trondheim i 2020 og da ble det spesielt viktig for meg å finne et miljø jeg kunne åpne meg selv opp til, forklarer Skinstad.
I en periode hvor spesielt mange studenter følte på ensomheten ble furry-miljøet spesielt viktig for Skinstad. Han fikk kontakter på studiet og er også aktiv i studentforeningen Hackerspace, men det var her han virkelig kunne uttrykke seg selv.
- For min del tør man å være mer seg selv når du har en karakter når som du, kanskje ikke gjemmer deg bak, men som man kan rollespille som. En del i miljøet har nok kjent på det å være litt på utsiden, så det å ha en karakter å skjule seg bak hjelper folk å komme ut av skallet, forklarer han.
Skaper en karakter med egne trekk
Gjerne har man et slags alter ego. Det kalles en fursona. Fursonaen har sine egne karaktertrekk, utseende og navn. For Skinstad er det huskyen Aozora. Nøyaktig hva man legger i fursonaen er individuelt og som en forfatters karakterer er det ulikt hvor mye man putter inn av sin egen persona.
- Noen velger kanskje dyret de liker best, eller ett de tenker passer med personligheten sin. Karaktertrekkene kan være helt lik en selv eller det stikk motsatte. Selv legger jeg mye av min egen personlighet i fursonaen, men med ting som jeg kanskje selv skulle ønske jeg var litt bedre på. Han er litt mer utadvent og positiv enn meg, forteller han.
Han forteller at det å være den karakteren med de trekkene er noe som også hjelper han med å være akkurat de tingene som seg selv.
Skinstad har ikke kostyme. Han har bestilt det som kalles en partial. Altså at det er deler av et kostyme. Men det er heller ikke et krav for å være med. Man kan ha en karakter og til å med være med ut å gå såkalt furwalk.
En furwalk er når de går ut på tur i draktene sine. Bildet på Gløshaugen som fikk så mye oppmerksomhet på NTNU-Reddit ble tatt på en slik vandretur. Om man ikke har kostyme er det fortsatt mulig å slenge seg på.
- Jeg synes egentlig det mest artige er å se reaksjonene til folk, forteller Skinstad med et smil.
Nå føler han at det ikke er noe problem å snakke åpent om hobbyen, men inntil nylig var det ikke nødvendigvis sånn.
- Om du hadde snakket med meg for et år siden hadde det nok ikke vært sånn, men det siste året jeg har begynt å bry meg mindre om hva folk tenker om det. Men det var vel litt frykt for hva slags reaksjoner folk kunne komme med.
Opplevde kommentarer i studie-chat
I motsetning til Skinstad har ikke Bårin Deltran Cyrix like lyst til å stå fram med identitet. Ålesund-studenten går på maskiningeniørstudiet og er også aktiv i furrymiljøet, da i stor grad på internett. Han forteller at han kjenner til en del rundt i studentmiljøet og frivilligheten som også deler interessen, men ser ikke sånn sett på det som et helhetlig NTNU-furrymiljø.
Han forteller at miljøet er veldig åpent og velkomment, og innbefatter mange forskjellige folk av ulike legninger, bakgrunner og karrierer.
- Man kan være sjefsingeniør på et verft, professor, bilmekaniker, det er folk fra alle typer bakgrunner, mange ville sikkert blitt overrasket over det. Uavhengig av både yrke, kjønn, legning og hva det måtte være så er det ingen som dømmer deg på hva du driver med så lenge du er en grei person, forteller Cyrix.
For en som har allergi mot etanol var det ikke bare lett å komme inn i studiemiljøet. Han har venner på studiet, men furrymiljøet har også vært veldig viktig. Til studiekameratene forteller han gladelig om interessen og han synes det er fint at folk viser interesse.
Men det har også overrasket litt med interessen og oppmerksomheten de kan få noen steder på internett.
- Man ser det hele tiden på internett. Det som føles rart er når det plutselig skjer i et NTNU-forum, forteller han.
Det kom likevel bare delvis som en overraskelse ettersom han også tidligere hadde opplevd å få kommentarer gjennom en Discord-gruppe på studiet.
- Det var en mattechat på Discord, der det var en som ikke likte det. Men det meste jeg opplever er positivt.
Det viktigste er det fysiske samværet
Selv om mye av kontakten for mange i miljøet er på Discord og internett er det også andre som ikke bruker det forumet i det hele tatt. For Ragnar Olderkjær Bråten som nylig gikk ut av NTNU i Trondheim og i dag jobber som IT-utvikler har det vært det fysiske samværet som er viktigst.
- Jeg møtte det først på internett og syntes det virket veldig rart. Spesielt det å skulle gå rundt i en sånn drakt i virkeligheten. Men så så jeg en Youtube-video fra en furry-convention og alle virket så glade, så jeg bestemte meg for å dra på en selv, forteller han.
Han dro på en sånn samling og det levde fullstendig opp til forventningene. Der fant han også ut at det fantes et stort miljø i Trondheim. På det tidspunktet var han allerede godt etablert i byen som student og del av studiemiljøet, men trivdes godt i det miljøet sitt også.
- Mange tror nok at du bare må gå rundt i kostymer eller bare må tegne karakterer og sånne ting, men for det meste er vi også en vanlig vennegruppe, som gjør ganske vanlige ting. Går på kino, har fester, hva det måtte være, forteller han.
Også han merket seg posten på Reddit.
- Ting som er rart og annerledes får mye oppmerksomhet. Så er det de som ikke liker det som skriker høyest, mens de som synes det er ganske greit eller liker det sier ikke så mye. Det er sånn internett funker, konkluderer han.