Senterpartiet har gjort seg bort. Løsningsforslag: Gi Hoel en sjanse

Om Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har ambisjoner om å vinne tilliten tilbake kan han be Støre gi ministerposten for forskning og høyere utdanning til statssekretæren som har holdt ting gående mens den ene og så den andre statsråden gjorde seg bort.

Så fikk vi oppleve det også. Ministeren for høyere utdanning ble avslørt i å jukse med egen utdanning.

I kjølvannet av Sandra Borchs æreløse avskjed har regjeringens (Senterpartiets) politiske prosjekt for sektoren antakelig havnet i spill: Med Senterpartiet i departementet for forskning og høyere utdanning skulle man få høyere utdanning på hvert et nes. Tida for kostbare prestisjeprosjekter i de større byene var over, nå skulle det være distriktene sin tur.

Så måtte Ola Borten Moe gå. Han hadde ikke forstått at man som statsråd ikke kunne handle aksjer i en virksomhet som produserer våpen samtidig som regjeringen bevilget milliarder til en tilvirker av ammunisjon eid av samme våpenprodusent. Det var ille nok.

Det som har skjedd nå er verre. Sandra Borch, som har profilert seg som en som er hard i klypa overfor fuskende studenter, har selv fusket seg til masteroppgaven. Muligens blir hun fratatt mastergraden sin.

Det fins knapt en mindre ærefull måte å trekke seg på. På den tida hun leverte oppgaven sin ved Universitetet i Tromsø ble plagiatsjekk kun ført mot oppgaver levert ved samme universitet. Borch plagierte to oppgaver, en levert ved UiB, den andre ved UiO.

For litt over en uke siden anket Sandra Borch frifinnelsen av en student som var frikjent for selvplagiering til Høyesterett. Dette satte BI-studenten Kristoffer Rytterager, aka. Oslo-studenten, på idéen å gå Borchs egen masteroppgave etter i sømmene. Han sier selv til DN at han ble «overrasket» over hva han fant.

Det ble resten av Norge også.

Ola Borten Moe var den ene av to nestledere i Senterpartiet. Sandra Borch lå godt an til å bli ny nestleder i det kommende partilandsmøtet. Det er altså to av de fremste Sp-politikerne som måtte trekke seg fra denne ministerposten i løpet av et drøyt halvår. Dermed er det relevant å spørre om hvordan partiet har tenkt å hente kraften for å gjennomføre reformer store deler av sektoren er imot.

I partiets program for høyere utdanning handler de to første strekpunktene om følgende:

Styrke etter- og videreutdanning i distriktene.

Sørge for at høyere utdanning er tilgjengelig i hele landet.

I en tid hvor landets universiteter forbereder seg på trangere budsjetter, vil Vedums parti at mer ressurser skal flyttes ut i distriktene. Det ønsker ikke de større universitetene. Det kommer ikke til å bli lettere for en ny forsknings- og høyere utdanningsminister å drive gjennom denne politikken etter Borchs ulykksalige avskjed.

Å velge en ledende sektorpolitiker som nyter stor respekt i sektoren, kan bidra til å gjøre oppgaven noe mindre strevsom: Gi posten til Moes/Borchs statssekretær, professor Oddmund Løkensgard Hoel.

En minister er avhengig av statsministerens tillit. Det er også viktig med sektorens tillit. Det har Hoel.

Så kan det naturligvis også tenkes at Vedum har gått lei hele sektoren, eventuelt ikke tør å risikere en tredje ledende Sp-politiker, og ber Arbeiderpartiet overta departementet.