Ytring

Lys opp hovedbygget til NTNU med rødt, svart, hvitt og grønt

- Demokratiene er ikke hevet over folkeretten, argumenterer Skender Redzovic.

Palestinas flagg bør også få lyse opp Hovedbygget, i likhet med Ukrainas.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Lys opp hovedbygget til NTNU med fargene til det palestinske flagget for å støtte en forsvarsløs nasjon som er okkupert! Deretter kan vi forhåpentligvis heise både det israelske og det palestinske flagget i fellesskap, for å feire at både israelere og palestinere bor i sin egen stat og lever i harmoni ved siden av hverandre. Lys opp hovedbygget til NTNU med fargene til det palestinske flagget for å redde oss selv, for når det som er galt blir ansett som rett, og det som er rett blir betraktet som galt, da risikerer vi å bli et universitet og nasjon uten moral og prinsipper. Dette utgjør giften som truer med å ødelegge oss innenfra. Å skjule seg bak demokratiet hjelper ikke.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Ansvarlig redaktør i Universitetsavisa skriver i en lederartikkel at Gaza og Ukraina er ikke samme sak og konkluderer med at «å kreve at vestlige aktører – som for eksempel norske universiteter – likebehandler de to nasjonene (Russland og Israel, tilføyd av meg) i disse konfliktene, er hinsides». Jeg er uenig!

Er demokratiene hevet over folkeretten?

Det første argumentet i lederartikkelen antyder at styresettet til et land har noe å si hvem vi støtter. Ifølge demokrati-indeksen utarbeidet av FN-Sambandet, som mottar økonomisk støtte fra utenriksdepartementet, betraktes både Russland, Ukraina og Israel som demokratier. Det er imidlertid ingen tvil om at Russland står overfor store demokratiske utfordringer. Ukraina har også fått mye kritikk. De har for eksempel høy grad av korrupsjon, har lagt forbud mot fri presse og de fleste opposisjonspartiene, og har erklært språket til den største minoriteten som uønskelig. Israel har også blitt gjenstand for internasjonal kritikk gjennom flere tiår, fra organisasjoner som FN, internasjonale domstoler, menneskerettighetsorganisasjoner, humanitære organisasjoner og enkeltland. Kritikken fokuserer på påståtte brudd på folkeretten, humanitærretten og menneskerettigheter. Norge har også uttrykt lignende kritikk ved flere anledninger.

I Norge pleier vi å si at loven gjelder for alle, uavhengig av hvem du er, hva du heter eller hvilken status du har. Kongen og skomakeren har samme rettigheter! Gjelder ikke folkeretten likt for alle? Hvordan kan det ikke være dobbel standard hvis vi støtter/boikotter partene i en konflikt basert på om de er et demokrati? Betyr det at dersom Russland var Israel, ville ikke Norge og NTNU ha støttet Ukraina? Er det slik at det som hindrer oss fra å sende våpen til palestinerne slik at de kan forsvare seg, er at de er under okkupasjon av et demokratisk land som har støtte fra andre mektige demokratiske land? Samtidig forsyner Vesten Israel med moderne våpen som i løpet av få uker har tatt livet av mer enn 17 000 sivile, mens verden ser på som om det er live TV. Hvordan bidrar NTNU til å fremme kunnskap for en bedre verden når det virker som om det grunnleggende prinsippet om at folkeretten gjelder alle uansett styresett, ikke blir respektert?

 

Det er verre enn provokasjon, det er okkupasjon

Det andre argumentet går ut på at angrepet på Ukraina var provosert, men ikke Hamas sitt angrep på Israel.

Jeg er enig med lederen i at angrepet på Ukraina er et brudd på folkeretten, og at Russland bærer ansvaret for det. Det kan imidlertid diskuteres om angrepet ble provosert. Russerne selv mener de ble provosert fordi de ble lovet at NATO ikke skulle ekspandere østover. CIA-sjefen nå og tidligere ambassadør i Russland, William Burns, noterte i 2008 at russere ikke ville akseptere Ukrainas NATO-medlemskap, uavhengig av hvilket politisk parti de tilhørte. Professor i statsvitenskap John Mearsheimer ved Universitetet i Chicago advarte i 2015 at “The West is leading Ukraine down the primrose path and the end result is that Ukraine is going to get wrecked.”. Professor og den anerkjente diplomaten Jeffrey Sachs deler samme synspunkt, og NATO-sjef Jens Stoltenberg innrømmet i en tale til Europaparlamentet at Ukrainas NATO-medlemskap er kjernen i konflikten. Et intervju med den ukrainske forhandleren David Arakhamija som deltok i fredsforhandlingene med Russland etter at krigen startet i mars 2022, bekrefter dette narrativet.

En vanlig person i Gaza har sannsynligvis foreldre som var bland de 750 000 palestinerne som ble fordrevet fra hjemmene sine da Israel okkuperte palestinsk land i 1948 (55% av befolkningen) og 250 000 i 1967. Hele livet har vedkommende vokst opp i fangenskap, i det som betraktes som verdens største åpne fengsel. Hverdagen er preget av undertrykkelse, fattigdom og kamp for frigjøring. Rett og slett mangel på grunnleggende menneskerettigheter. Det er ingen frihet, og drømmen om en egen stat og bevege seg fritt har aldri blitt realisert. Fremtidsutsiktene for deres barn ser bokstavelig talt dystre ut.

«Skylden» deres ligger i å tilfeldigvis bo på et sted der en kolonimakt besluttet å etablere en annen stat, noe som førte til at de ble fordrevet fra hjemmene sine. Og som Edward Said skrev, «it was the particular misfortune of the Palestinians to be the victims of victims». De hadde ingen tilknytning til Holocaust.

Er disse menneskene hårsåre og føler seg provosert? Hvordan tør de å yte væpnet motstand? Kan de ikke bare leve livet sitt i stillhet? Påstanden om at det palestinske folket i Gaza ikke er provosert til væpnet motstand er langt fra sannheten. Snarere er de okkupert og lever sine liv i et åpent fengsel. Selv FN har anerkjent dette faktum og bekreftet deres rett til væpnet motstand. At en okkupant skal ha rett til å forsvare seg er i seg selv en selvmotsigelse. Skal den som okkuperer huset ditt ha rett til å forsvare seg? Dermed kan ikke påstanden om manglende provokasjon rettferdiggjøre forskjellsbehandling mellom situasjonene i Ukraina og Palestina.

Det er ikke det samme som å forsvare eventuelle terrorhandlinger Hamas måtte ha begått den 07. oktober. All terror må fordømmes og straffeforfølges. Men de samme prinsippene bør brukes for Israel. Terrorisme defineres som bruken av vold eller trussel om vold på sivil befolkning for å oppnå politiske mål. Er ikke fordrivingen av 750 000 (og 250 000 i 1967) palestinere for å danne staten Israel bruk av vold for å oppnå politiske mål? Og når de skulle demonstrere fredelig for å få lov til å komme tilbake til hjemmene sine, 266 blir drept og ca 30 000 lagt på sykehus. Hva med blokaden av en hel befolkning og fravær av menneskerettigheter? Bør ikke fanger uten dom betraktes som gisler? Hva med at en stopper vann, strøm og mattilførsel til mer enn 2 millioner mennesker (hvorav 40% er under 14 år) fordi noen få har begått terrorhandlinger? Hva med å angripe med store bomber en av de tettest befolkede byene i verden, og drepe over 17 000 sivile (flere enn 3 500 barn) i løpet av noen uker for å eliminere medlemmene av en organisasjon? Som om noen tror på at Hamas krigere venter på bombene på toppene av bygningene? Og hva skjer når sykehus blir bombet – selve helligdommene for humanisme og beskyttelse av mennesker, for å si det med ordene til professor og lege Mads Gilbert?

Lys opp hovedbygget til NTNU med fargene til det palestinske flagget for å støtte en forsvarsløs nasjon som er okkupert! Deretter kan vi forhåpentligvis heise både det israelske og det palestinske flagget i fellesskap, for å feire at både israelere og palestinere bor i sin egen stat og lever i harmoni ved siden av hverandre. Lys opp hovedbygget til NTNU med fargene til det palestinske flagget for å redde oss selv, for når det som er galt blir ansett som rett, og det som er rett blir betraktet som galt, da risikerer vi å bli et universitet og nasjon uten moral og prinsipper. Dette utgjør giften som truer med å ødelegge oss innenfra. Å skjule seg bak demokratiet hjelper ikke.

 

 

Skender Redzovic

Førsteamanuensis

Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU