Ytring
Lys opp hovedbygget til NTNU med rødt, svart, hvitt og grønt
- Demokratiene er ikke hevet over folkeretten, argumenterer Skender Redzovic.
Palestinas flagg bør også få lyse opp Hovedbygget, i likhet med Ukrainas.
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Lys opp hovedbygget til NTNU med
fargene til det palestinske flagget for å støtte en forsvarsløs nasjon som er
okkupert! Deretter kan vi forhåpentligvis heise både det israelske og det
palestinske flagget i fellesskap, for å feire at både israelere og palestinere
bor i sin egen stat og lever i harmoni ved siden av hverandre. Lys opp hovedbygget til NTNU med
fargene til det palestinske flagget for å redde oss selv, for når det som er
galt blir ansett som rett, og det som er rett blir betraktet som galt, da
risikerer vi å bli et universitet og nasjon uten moral og prinsipper. Dette
utgjør giften som truer med å ødelegge oss innenfra. Å skjule seg bak demokratiet
hjelper ikke.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Ansvarlig redaktør i Universitetsavisa skriver i en
lederartikkel at Gaza og Ukraina er ikke samme sak og konkluderer med at «å
kreve at vestlige aktører – som for eksempel norske universiteter –
likebehandler de to nasjonene (Russland og Israel, tilføyd av meg) i disse
konfliktene, er hinsides». Jeg er uenig!
Er demokratiene hevet over folkeretten?
Det første argumentet i lederartikkelen antyder at
styresettet til et land har noe å si hvem vi støtter. Ifølge demokrati-indeksen
utarbeidet av FN-Sambandet, som mottar økonomisk støtte fra
utenriksdepartementet, betraktes både Russland, Ukraina og Israel som
demokratier. Det er imidlertid ingen tvil om at Russland står overfor store demokratiske
utfordringer. Ukraina har også fått mye kritikk. De har for eksempel høy
grad av korrupsjon, har lagt forbud
mot fri presse og de fleste
opposisjonspartiene, og har erklært språket
til den største minoriteten som uønskelig. Israel har også blitt gjenstand
for internasjonal kritikk gjennom flere tiår, fra organisasjoner som FN,
internasjonale domstoler, menneskerettighetsorganisasjoner, humanitære
organisasjoner og enkeltland. Kritikken fokuserer på påståtte brudd på
folkeretten, humanitærretten og menneskerettigheter. Norge har også uttrykt
lignende kritikk ved flere anledninger.
I Norge pleier vi å si at loven gjelder for alle, uavhengig
av hvem du er, hva du heter eller hvilken status du har. Kongen og skomakeren
har samme rettigheter! Gjelder ikke folkeretten likt for alle? Hvordan kan det ikke være dobbel standard hvis
vi støtter/boikotter partene i en konflikt basert på om de er et demokrati? Betyr
det at dersom Russland var Israel, ville ikke Norge og NTNU ha støttet Ukraina?
Er det slik at det som hindrer oss fra å sende våpen til palestinerne slik at
de kan forsvare seg, er at de er under okkupasjon av et demokratisk land som
har støtte fra andre mektige demokratiske land? Samtidig forsyner
Vesten Israel med moderne våpen som i løpet av få uker har
tatt livet av mer enn 17 000 sivile, mens verden ser på som om det er
live TV. Hvordan bidrar NTNU til å
fremme kunnskap for en bedre verden når det virker som om det grunnleggende
prinsippet om at folkeretten gjelder alle uansett styresett, ikke blir
respektert?
Det er verre enn provokasjon, det er okkupasjon
Det andre argumentet går ut på at angrepet på Ukraina var
provosert, men ikke Hamas sitt angrep på Israel.
Jeg er enig med lederen i at angrepet på Ukraina er et brudd
på folkeretten, og at Russland bærer ansvaret for det. Det kan imidlertid
diskuteres om angrepet ble provosert. Russerne selv
mener de ble provosert fordi de ble lovet
at NATO ikke skulle ekspandere østover. CIA-sjefen nå og tidligere ambassadør i
Russland, William Burns, noterte i 2008 at
russere ikke ville akseptere Ukrainas NATO-medlemskap, uavhengig av hvilket
politisk parti de tilhørte. Professor
i statsvitenskap John Mearsheimer ved Universitetet i Chicago advarte i 2015 at
“The West is leading Ukraine down the
primrose path and the end result is that Ukraine is going to get wrecked.”. Professor og den anerkjente diplomaten
Jeffrey Sachs deler samme
synspunkt, og NATO-sjef Jens Stoltenberg innrømmet i
en tale til Europaparlamentet at Ukrainas NATO-medlemskap er kjernen i
konflikten. Et intervju med den ukrainske forhandleren David Arakhamija som
deltok i fredsforhandlingene med Russland etter at krigen startet i mars 2022, bekrefter
dette narrativet.
En vanlig person i Gaza har sannsynligvis foreldre som var
bland de 750 000
palestinerne som ble fordrevet fra hjemmene sine da Israel okkuperte palestinsk
land i 1948 (55% av befolkningen) og 250 000
i 1967. Hele livet har vedkommende vokst opp i fangenskap, i det som
betraktes som verdens største åpne fengsel. Hverdagen er preget av
undertrykkelse, fattigdom og kamp for frigjøring. Rett
og slett mangel på grunnleggende menneskerettigheter. Det er ingen frihet,
og drømmen om en egen stat og bevege seg fritt har aldri blitt realisert.
Fremtidsutsiktene for deres barn ser bokstavelig talt dystre ut.
«Skylden» deres ligger i å tilfeldigvis bo på et sted der en
kolonimakt besluttet å etablere en annen stat, noe som førte til at de ble
fordrevet fra hjemmene sine. Og
som Edward Said skrev, «it was the particular misfortune of
the Palestinians to be the victims of victims». De hadde ingen tilknytning til
Holocaust.
Er disse menneskene hårsåre og føler seg provosert? Hvordan
tør de å yte væpnet motstand? Kan de ikke bare leve livet sitt i stillhet? Påstanden
om at det palestinske folket i Gaza ikke er provosert til væpnet motstand er
langt fra sannheten. Snarere er de okkupert og lever sine liv i et åpent
fengsel. Selv FN
har anerkjent dette faktum og bekreftet deres rett til væpnet motstand. At
en okkupant skal ha rett til å forsvare seg er i seg selv en selvmotsigelse.
Skal den som okkuperer huset ditt ha rett til å forsvare seg? Dermed kan ikke påstanden om manglende
provokasjon rettferdiggjøre forskjellsbehandling mellom situasjonene i Ukraina
og Palestina.
Det er ikke det samme som å forsvare eventuelle terrorhandlinger
Hamas måtte ha begått den 07. oktober. All terror må fordømmes og
straffeforfølges. Men de samme prinsippene bør brukes for Israel. Terrorisme
defineres som bruken av vold eller trussel om vold på sivil befolkning for å
oppnå politiske mål. Er ikke fordrivingen av 750 000 (og 250 000 i
1967) palestinere for å danne staten Israel bruk av vold for å oppnå politiske
mål? Og
når de skulle demonstrere fredelig for å få lov til å komme tilbake til
hjemmene sine, 266 blir drept og ca 30 000 lagt på sykehus. Hva med
blokaden av en hel befolkning og fravær av menneskerettigheter? Bør ikke fanger
uten dom betraktes som gisler? Hva med at
en stopper vann, strøm og mattilførsel til mer enn 2 millioner mennesker
(hvorav 40% er under 14 år) fordi noen få har begått terrorhandlinger? Hva med
å angripe med store bomber en av de tettest befolkede byene i verden, og drepe
over 17 000 sivile (flere enn 3 500 barn) i løpet av noen uker for å
eliminere medlemmene av en organisasjon? Som om noen tror på at Hamas krigere
venter på bombene på toppene av bygningene? Og hva skjer når sykehus blir
bombet – selve helligdommene for humanisme og beskyttelse av mennesker, for å si det med ordene til professor
og lege Mads Gilbert?
Lys opp hovedbygget til NTNU med fargene til det palestinske
flagget for å støtte en forsvarsløs nasjon som er okkupert! Deretter kan vi
forhåpentligvis heise både det israelske og det palestinske flagget i
fellesskap, for å feire at både israelere og palestinere bor i sin egen stat og
lever i harmoni ved siden av hverandre. Lys opp hovedbygget til NTNU med
fargene til det palestinske flagget for å redde oss selv, for når det som er
galt blir ansett som rett, og det som er rett blir betraktet som galt, da
risikerer vi å bli et universitet og nasjon uten moral og prinsipper. Dette
utgjør giften som truer med å ødelegge oss innenfra. Å skjule seg bak
demokratiet hjelper ikke.
Skender Redzovic
Førsteamanuensis
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU