Kvelden 28.mars holdt NTNU arrangementet «Krig i Ukraina – hvordan kan vi forstå?». Man stilte to spørsmål: Hvorfor gjorde Putin dette? og Er det mulig for oss i vesten å forstå Russland? Det synes å være et viktig spørsmål og nøkkelen til krigen. Fire dyktige forskere skulle hjelpe oss med å bygge opp vår forståelse. Torbjørn Lindstrøm Knutsen, professor i statsvitenskap ved NTNU, forklarte hvordan utvidelse av NATO tvang Putin til en mer aggressiv holdning. Det var ikke klart om Knutsen, på samme måte som John Mearsheimer, mente at utvidelsen av NATO var feil. Det ble ikke sagt.
Julia V. Bondeli postdoktor ved NTNU i Ålesund, som forsker på korrupsjon i det russiske forretningslivet, påpekte at korrupsjonen i det russiske forretningslivet går så dypt at det er umulig å holde seg utenfor. Men det leder oss til spørsmålet: hvorfor står Ukraina, som har et ikke mye mindre korrupt forretningsliv, på riktig side av historien? De to siste innleggene var profesjonelle forsøk på å reflektere over den nye sikkerhetssituasjonen i Europa og over Norges sikkerhetspolitikk. Karl Erik Haug, professor og instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU var ikke overrasket over krigen, men over motstanden i det ukrainske folket. Dag Henriksen, professor og forskningsleder ved Luftkrigsskolen minnet om at Russland er og forblir Norges naboland i all fremtid. Det kom mange gode tanker.
I min lille kommentar jeg vil stille noen andre spørsmål og påpeke et par feilantakelser. Vi antar at vi forstår Ukraina. Det er feil. I utgangspunktet er Europas kunnskap om Ukraina tynn og konfus. Vi kjenner Ukraina mye dårligere enn vi kjenner Russland. Vi har veldig liten kunnskap om ukrainsk historie, språk, folketradisjoner, litteratur og kunst. Hvis vi er overrasket over den ukrainske motstanden, betyr det at vi må tenke over Ukraina på nytt. Bare slik kan vi motarbeide russisk propaganda. Og hvis vi tror at Ukraina kan vinne, er det mulig for oss å forstå nå hva det betyr for oss, for verden og for Russland? Vi kan bare vente.
Forståelse er også en ressurs som kan sanksjoneres. Russlands krig i Ukraina må stoppes nå med hele vår økonomiske makt og med full isolasjon av Russland. Det bør oppta alle våre tanker og all vår tid. Flyktningene fra Ukraina trenger hjelp og forståelse. Vi bør rette vår vilje hundre prosent mot å hjelpe Ukraina, med våpen, internasjonal støtte og menneskelig forståelse.
Wilhelm Dilthey har definert naturvitenskapelig metode som forklaring, og humanistisk metode som forståelse. Denne gangen vil jeg snu på ideen hans. Nettopp nå burde vi være helt «teknisk-naturvitenskapelige» når det gjelder Russlands invasjon i Ukraina: Det onde kan forklares, eller enda bedre – klargjøres, men ikke forstås.