Økt konfliktnivå i verden gjør det vanskeligere for norske forskere

Kunnskapssektoren har lenge blitt pekt på som et mål for utenlandsk etterretning og påvirkning ifølge nasjonale trusselvurderinger. 

Akademisk frihet kan også bli under press i en mer spent situasjon.

Det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding 

Vanskeligere- men ikke mindre viktig 

-  Norge har, som resten av den vestlige verden, vært nødt til å ta grep de siste årene for å styrke tryggheten i forskning og høyere utdanning. I en stadig mer urolig verden blir internasjonalt kunnskapssamarbeid vanskeligere – men ikke mindre viktig av den grunn, sier forskning- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

I rapporten “Geopolitisk spenning og internasjonalt kunnskapssamarbeid” har Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) spurt forskere om hvordan de opplever situasjonen. Bakgrunnen er intervju med faglig ansatte som jobber med sensitive fagområder, eller samarbeider med forskere i land Norge ikke har trygghetspolitisk samarbeid med.

Kan stoppe opp 

I undersøkelsen melder flere at forskingssamarbeid står i fare for å stoppe opp. Hva som er krevende varierer fra fagfelt til fagfelt, og det er ikke bare innenfor teknologi og naturvitskap at samarbeid har blitt vanskelig, også forskare innenfor humaniora og samfunnsfag melder om problem.

- Nå har vi fått ein rapport som stadfester det vi har vært urolige for – at forskingssamarbeid har blitt meir krevende. Samtidig understreker denne rapporten at kunnskapsmiljøene tar sikkerheten på stort alvor, men at de trenger hjelp fra myndigheitene med gode rammer, informasjon og regelverk. Det har vi jobbet aktivt med dei siste åra, og det vil vi fortsette å prioritere høyt framover, sier Hoel.