Mener krav om å beherske norsk bør gjelde i universitetsstyrene
Universitetsstyrene forvalter milliarder av kroner på vegne av samfunnet. Da er det nødvendig at medlemmene behersker forvaltningsspråket norsk, hevder professor Helge Holden.
Holden mener UiOs unntak undergraver kravet alle faste ansatte har om å lære seg norsk.Foto: Kristoffer Furberg
Tiden er moden for en diskusjon om norskkunnskaper for å sitte i UiO-styret, argumenterte universitetsstyremedlem Marianne Midthus Østby i Uniforum tirsdag. Selv har Østby kommet fram til at norskkunnskaper bør være et krav, men sier hun stiller seg åpen for å endre syn i saken etter en diskusjon.
Ingen av de andre styremedlemmene som uttalte seg i Uniforum ga uttrykk for at et krav til norskkunnskaper er nødvendig. Medlemmet Finn-Eirik Johansen svarte også «nei» på spørsmål om det er behov for å diskutere saken.
– Det er en merkelig holdning å ha, ikke å ønske en diskusjon, synes mangeårig styremedlem i NTNU-styret, matematikkprofessor Helge Holden. Selv mener han det er opplagt at diskusjonen må tas også på UiO.
Holden har åtte år bak seg som representant for de faste, vitenskapelige ansatte i NTNUs styre. Erfaringen gjør ham sikker i sin sak: Det er nødvendig å kunne norsk for å sitte i det øverste beslutningsorganet ved norske universiteter. På NTNU er dette allerede et krav.
I en Universitetsavisa-kommentar i fjor vår hevdet Holden at UiO-rektor Svein Stølens holdning til språkspørsmålet «totalt undervurderer seriøsiteten i styrearbeidet».
– Det er et krav og en forventning at alle som tilsettes fast, skal lære seg norsk. Da er det et paradoks at man samtidig sier at i universitetets øverste organ, der trenger man ikke å beherske norsk. Å gjøre et slikt unntak blir for meg veldig merkelig, sier Holden til Uniforum og fortsetter:
– Jeg vil si at dette unntaket undergraver kravet alle faste ansatte har til å lære seg norsk. Skal dette også gjelde i fakultets- og instituttstyrer?
NTNU-professoren medgir at et norskkrav passer dårlig for kategorien midlertidige, vitenskapelige ansatte. Denne inkluderer et høyt antall ikke-norskspråklige ansatte som heller ikke forventes å lære norsk. At de internasjonale ansatte bringer med seg viktige perspektiver, er det ingen som bestrider.
– Men når man veier argumentene for og imot, er ikke dette nok for meg, sier han.
Utfordringen et språkkrav utgjør for ikke-norskspråklige faste ansatte som ennå ikke har lært seg norsk, veier lite for NTNU-professoren:
– Jeg synes ikke at noen nyansatte i faste stillinger, enten de er norske eller utenlandske, skal velges inn universitetsstyret med én gang. Først må de lære organisasjonen å kjenne, poengterer han.
Det er de midlertidige, vitenskapelige ansatte som vil lide mest under et norskkrav, slår Holden fast. Men noe lider også under det motsatte ståstedet, hevder professoren. Og det er kvaliteten på avgjørelsene som tas.
– Jeg satt åtte år i styret på NTNU. Til hvert møte var det hundrevis av sider med sakspapirer skrevet på norsk, i tillegg til at alt underlagsmaterialet også var skrevet på norsk. Ikke sjelden inneholdt både styrediskusjonene og sakspapirene subtile nyanser som stilte høye krav til språkforståelse. Det ikke minst i de kontroversielle sakene der det er viktig at man får frem akkurat de rette språklige nyansene.
– Det finnes i dag ingen enkle og gode måter å oversette hundrevis av sider med saksdokumenter på, poengterer Holden.
– Hva om medlemmet har tilgang på engelskspråklige sammendrag som sier det viktigste?
– Hvem er det som velger ut hva som er det viktigste? Her vil jo ulike personer ha ulik oppfatning. Å skulle velge ut «det viktigste» av flere hundre sider er dessuten et svært omfattende arbeid uansett hvem som gjør det.
– Avskjedssaker kan også havne på styrets bord. Vil du si det er forsvarlig at et styre behandler en avskjedssak uten at alle styremedlemmene har reell mulighet til å sette seg inn i saksdokumentene?
– Nei, jeg synes ikke det er forsvarlig i komplekse saker. Universitetsstyrene forvalter milliarder av kroner på vegne av samfunnet og tar viktige avgjørelser som påvirker enkeltstudenter og enkeltansatte i deres hverdag. Da er det nødvendig at medlemmene behersker det norske forvaltningsspråket, slår Holden fast.
Skeptisk til simultantolking
Tilretteleggingen som gis UiOs første ikke-norskspråklige medlem er simultantolkning av styremøter og -seminar, engelskspråklige sammendrag av styresaker og tilsending av eventuelle presentasjoner i forkant av møtene.
I tillegg til at Holden er negativ til engelskspråklige sammendrag, vurderer han også at simultantolking av styremøter har sine begrensninger. Som eksempel viser han til en Uniforum-uttalelse fra UiOs ikke-norskspråklige styremedlem Elisabet Garcia Gonzalez:
– Stipendiaten sier at «Det er mye som er kjent kontekst og selvfølgeligheter for de andre, som ikke er det for meg. Så selv om møtene simultantolkes, er det en del som forsvinner i det som for meg blir ukjent kontekst.»
– Det er en fin måte å si det på, og etter mitt syn et godt argument for å stille krav om kunnskaper i norsk, poengterer NTNU-professoren.
– Gode argumenter på begge sider
Som argument for synet om at det er behov for et krav om norskkunnskaper for å sitte i UiO-styret, har Marianne Midthus Østby vist til at forvaltningsspråket i Norge er norsk og at det dermed er nødvendig å beherske norsk for å ivareta ansvaret man har som styremedlem.
Tilhengerne av å tilrettelegge for ikke-norskspråklige styremedlemmer viser til at UiO som et internasjonalt forskningsuniversitet er nødt til å legge til rette for at også personer uten norskkunnskaper kan delta på alle nivåer i driften av universitetet.
– Snakker man forbi hverandre her?
– Jeg vil si at man vektlegger forskjellige forhold. Det er gode argumenter på begge sider. Det er det som er problemet med denne saken, sier Holden og legger til:
– Det er viktig at de som deltar i diskusjonen anerkjenner at dette ikke er en enkel sak å konkludere i.
– Hvorfor tror du NTNU-styret og de fleste som uttaler seg fra UiO-styret har så ulik tilnærming til spørsmålet om språkkrav?
– Når argumentene er så gode på begge sider, er det ikke så rart om universitetene ender på ulik konklusjon, synes Holden.
– Er det sånn at folk på NTNU er litt mer enkle og provinsielle enn folk på UiO og ikke skjønner hvor viktig det er med internasjonalisering?
– Nei, slik er det ikke. NTNU er Norges største universitet og minst like internasjonalt orientert som for eksempel UiO. Ved mitt eget institutt er 28 nasjonaliteter representert, noe som utvilsomt er et gode for den faglige kvaliteten og har gitt oss mange sosiale impulser. For meg er engelsk det eneste forskningsspråket. Dette skrev jeg også om nylig i kommentaren «Broken English – det internasjonale forskningsspråket», trekker han fram.
– Jeg er absolutt en tilhenger av internasjonalisering, understreker Holden.
I en nyhetssak på Språkrådets nettsider påpeker språkdirektør Åse Wetås denne uka at Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til universitetene og høyskolene for 2022 inneholder flere klare språkkrav.
– Er det noe i tildelingsbrevet til UiO som tilsier at UiO bør vurdere et krav om norskkunnskaper for medlemmer av universitetsstyret?
– Tildelingsbrevene trekker i år fram en tydelig forventning om intensiv norskopplæring til ansatte som trenger dette. Så er spørsmålet om styreverv et spesialtilfelle som ikke kommenteres spesielt, sier Wetås og fortsetter:
– Marianne Østby har helt rett når hun sier i Uniforum at forvaltningsspråket i Norge er norsk. Dette er også uttrykt i Språkloven som trådte i kraft 1. januar 2022. Kunnskapsdepartementet slo for øvrig fast i fjor at det ikke er diskriminerende å stille språkkrav for styreverv. Så adgangen til å stille krav er til stede.
– Problemet er løst
Verken UH-loven eller UiOs språkpolitiske retningslinjer regulerer språk i styringsorgan, påpekte Wetås overfor Uniforum i fjor. Det nærmeste UiO kommer en regulering på området, er Universitets- og høgskolerådets språkpolitiske plattform. Denne sier at administrasjonsspråket ved institusjonene skal være norsk, forklarte språkdirektøren den gang.
– Uniforum-saken denne uka setter på spissen det Språkrådet har pekt på lenge: At det er nødvendig med god opplæring i norsk språk slik at internasjonale ansatte kan delta i alt som pågår på universitetet, inkludert beslutningsprosesser, påpeker Wetås.
– På UiO kan man allerede delta i universitetsstyret via simultantolk?
– Ja, men som den ikke-norskspråklige styrerepresentanten peker på i Uniforum, så er det en del kontekst som blir borte. Derfor er det en smart vei å gå å satse på bedre norskopplæring.
Selv tar Wetås ikke til orde for et absolutt krav om norskkunnskaper for dette styrevervet.
– Institusjonene er i sin fulle rett til å stille slike krav, men det viktigste er uansett å insistere på at styrespråket er norsk. I tillegg vil jeg understreke at UiO har en plikt til å ruste sine ansatte slik at de kan delta i alle oppgaver på arbeidsplassen, i universitets- og arbeidsplassdemokratiet og ellers. Dermed må universitetet sørge for tilrettelegging for dem som ikke kan norsk, slik de også gjør.
– Så lenge norsk er arbeidsspråket i styret og man setter folk i stand til å delta, mener jeg at problemet er løst, oppsummerer språkdirektøren, men legger til:
– Mitt beste råd til UiO er å satse på systematisk norskopplæring, heller enn på simultantolk.
Er saken tidligere diskutert på UiO?
NTNU har tatt stilling til spørsmålet om norskkrav og har landet på at det må være et krav. Men hva er egentlig gjort på UiO? Har problemstillingen noen gang vært et tema?
– Jeg vet ikke når eller hvorfor UiO kom fram til dette, eller hvem som har tatt diskusjonen, uttalte styremedlem Marianne Midthus Østby til Uniforum tirsdag.
Uniforum har bedt universitetsdirektør Arne Benjaminsen oppklare saken:
– UiOs valgreglement åpner for kandidater til universitetsstyret som ikke behersker norsk. Har dette noen gang vært et diskusjonstema i forbindelse med gjennomgang av valgreglementet? Når? Hvis nei, hva er opphavet til bestemmelsen?
– I utgangspunktet er alle ansatte som har stemmerett valgbare i sin stemmerettsgruppe til verv i Universitetsstyret, og har etter universitets- og høgskoleloven plikt til å ta vervet, jfr. UHL § 9-5 (1). Universitetsstyret kan bestemme at visse stillinger ikke er valgbare til universitetsstyret og fastsetter selv nærmere regler om valgene, jfr. UHL § 9-4 (7) og (10). I valgreglementet § 8 er det bestemt at blant annet universitetsdirektør, dekaner, instituttledere og noen andre lederstillinger ikke er valgbare til universitetsstyret, skriver Benjaminsen.
– Det er ikke vurdert i det sentrale valgstyret om det skal foreslås språkkrav i valgreglementet for å være valgbar til universitetsstyret, presiserer universitetsdirektøren.