Eikrem-saken – hvordan kunne vi ende der?

Eikrem-saken har ridd NTNU som en mare helt siden 2018. Den er blitt en stor belastning for NTNUs omdømme, og det er lite håp om en snarlig avklaring. UiO hadde sin Nedkvitne-sak, UiS hadde Langeland-saken, og UiB har tyskervitsen blant flere saker. Og vi har altså Eikrem-saken. Siden saken har vart så lenge, kan det være nødvendig å spole tilbake og se hvordan det hele startet.

Starten

Fakta

Helge Holden

Helge Holden er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: cand.real. og dr.philos. fra UiO

Nåværende jobb: professor i matematikk ved Institutt for matematiske fag, NTNU

Tidligere roller i UH: Styremedlem NTNU 2009–17, Tidl. leder av flere utvalg i Forskningsrådet og ERC Consolidator Grant Panel, tidl. Preses DKNVS. Nå generalsekretær i Den internasjonale matematikkunionen.

Faglige interesser: Partielle differensialligninger

Er opptatt av: Forskningspolitikk, akademia, teknologi, NTNU

Øyvind Eikrem, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), ble intervjuet i det høyreradikale Resett i september 2018 i forbindelse med et tragisk dobbeltdrap i Trondheim på to afghanske menn. Her sier han blant annet «at han reagerer på fremstillingen av saken som en tragedie. Han mener at de sosiale myndighetene er naive i sin tilnærmelse.

«– Fremstillingen av hendelsen som bare en tragedie, er naiv. Her finnes en nødvendig kontekst å ta med i betraktningen; Norge lar en masse unge menn komme hit, man fremstiller mennene som hjelpeløse stakkarer, som små barn som trenger omsorg, og at man bare må behandle dem godt, så kommer det til å gå bra. Det er en litt sånn naiv Hakkebakkeskogen-mentalitet, løsrevet fra det vi vet om hvordan mennesker egentlig oppfører og endrer seg, sier Eikrem.»

Ifølge UA får han dagen etter epost fra daværende instituttleder Riina Kiik, der hun skriver «hele instituttets omdømme blitt skadet fordi du står fram som forsker og 1. amanuensis ved ISA.» Videre får Eikrem en epost fra instituttets daværende nestleder Edgar Martinsen som skriver at «som kollega og ansvarlig for forskning reagerer jeg på din kommentar på Resett.» Etter nestlederens mening harmonerer Eikrems uttalelser ikke «med et av våre viktigste standpunkter; respekt og anerkjennelse.»

Kort tid etter skriver 44 studenter ved ISA ifølge Khrono et opprop om at de føler seg krenket av Eikrems uttalelser. Eikrem ble av NTNUs jurist pålagt ikke å uttale seg om oppropet. Det blir avholdt møter med studentene, og man får inntrykk av at saken blir behandlet som en blanding av personalsak, varslingssak og instituttsak.

Saken nådde nasjonale medier, og NTNU ble kraftig kritisert for det som oppfattes som en knebling av den akademiske friheten ved NTNU. Anine Kierulf gikk skarpt i rette med NTNU for å sette arbeidsmiljøloven over Grunnloven (DN den 7.12.2018).

Daværende rektor Gunnar Bovim kom heldigvis raskt på banen og sa at det var helt akseptabelt å uttale seg til Resett, og «alle nettsteder som holder seg innenfor loven må kunne være tillatte samtalepartnere for NTNU-ansatte». Men uttalelsen fra daværende dekan Marit Reitan til Khrono, «Ledelsen ved NTNU på alle nivåer står samlet i synet på at akademisk frihet og ytringsfrihet er svært viktig. Det er ikke meningsforskjell mellom instituttledere, dekan og rektor på dette punktet», er litt vanskelig å få til å stemme med de faktiske forholdene.

Senere skrev Bovim en artikkel i Khrono der han beklaget håndteringen av denne saken fra NTNUs ledelse.

Eikrem fikk faglig støtte fra daværende instituttleder Pål Kraft fra Psykologisk institutt, UiO, se artikkel i Khrono. Samtidig tok stipendiatene Dagny Adriaenssen Johannessen og Kenneth Arctander Johansen i en artikkel i Fontene sterk avstand fra Eikrems uttalelser.

Anonym Facebook-konto

Eikrem-saken tok en ny vending da nettstedet Filter Nyheter i 2020 i en artikkel hevdet at Eikrem stod bak en anonym Facebook-konto som fremmet rasistiske holdninger. Artikkelen i Filter Nyheter ble senere dømt av PFU fordi de ikke hadde dokumentert påstandene fra sine anonyme kilder i saken tilstrekkelig, se artikkel i Khrono.

NTNU iverksatte en granskning av dette i regi av advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig (SVW). Granskningen bestod i samtaler med en del sentrale personer. I tillegg ønsket man å undersøke Eikrems arbeidsdatamaskiner, men han hevdet disse var stjålet. Man var dermed avgrenset til å søke i epost som var lagret på NTNUs server. SVW konkluderte at Eikrem hadde disposisjonsrett over den anonyme Facebook-kontoen, og at denne inneholdt utsagn som trolig var rasistiske. Sentralt i undersøkelsen var bilder som var tatt uten Eikrems vitende på et instituttmøte der Eikrem angivelig var logget inn på denne Facebook-kontoen. Det var ingen dokumentasjon på at de rasistiske utsagnene var fremsatt av Eikrem. Imidlertid finner SVW at innholdet på kontoen gjør at Facebook-kontoen ikke er omfattet av det vernet som ytringsfriheten gir. SVW konkluderte at Eikrem har brutt sin lojalitetsplikt til arbeidsgiver.

Vedtak om avskjed

På bakgrunn av rapporten fra SVW og annen dokumentasjon fra ISA, vedtok Ansettelsesutvalget ved SU-fakultetet i juni 2021 avskjedigelse med begrunnelsen at Eikrem «grovt har krenket sine tjenesteplikter» og «ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten».

Ansettelsesutvalget finner det overveiende sannsynlig at Eikrem disponerte den anonyme Facebook-kontoen. Videre finner utvalget at det er utvilsomt at profilen inneholdt fremmedfiendtlige og hatefulle ytringer. De beskyldninger som Eikrem har rettet, direkte og indirekte, mot flere av sine kollegaer er i strid med de krav som må stilles til ansatte på en arbeidsplass. Det er også i strid med arbeidsmiljølovens forbud mot utilbørlig opptreden. Ansettelsesutvalgets vurdering er at Eikrems beskyldninger mot to stipendiater om at disse har stjålet hans to PC-er er et grovt pliktbrudd.

Utvalget finner at beskyldninger om at ansatte ved instituttet manipulerer studentene mot ham er uakseptable, uriktige og i strid med Eikrems lojalitetsplikt. Etter Ansettelsesutvalgets vurdering er dette et grovt pliktbrudd, og utvalget vedtok enstemmig at Eikrem skal avskjediges.

Forskerforbundets tilsvar

Eikrem bestrider på sin side, støttet av Forskerforbundet, alle påstandene fra Ansettelsesutvalget. For det første hevder Ansettelsesutvalgets at det er overveiende sannsynlig at Eikrem disponerte Facebook-kontoen. Imidlertid sier Forskerforbundet at når det angår potensielt straffbare forhold, er det et strengere beviskrav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt og som utvalget ikke oppfyller. Videre sier Forskerforbundet at Ansettelsesutvalget helt ser bort fra en skriftlig erklæring fra en person som innrømmer å ha fremsatt påstandene. Ifølge Forskerforbundet er det ikke fremlagt bevis for at Eikrem har ytret seg på kontoen.

Når det gjelder beskyldningene som Eikrem har fremsatt i forbindelse med tyveriet av PC-er, hevder Eikrem at han har meddelt sin mistanke etter pålegg fra overordnet. Han avviser alle andre beskyldninger om brudd på lojalitetsplikten.

NTNUs behandling av saken

Slik fremstår saken når Eikrems klage etter hvert kommer opp i NTNUs styre, før den trolig fortsetter i rettssystemet. Det er vanskelig å skifte vær og vind i en tragisk personalsak der man er avhengig av den informasjonen som fremkommer i mediene. Dynamikken i personalsaker er spesiell: Arbeidsgiver er bundet av personvernhensyn mens personen selv i stor grad kan styre hvilken versjon som kommer ut, men får samtidig belastningen ved å være i offentlighetens skarpe lys. Dermed er det en fare for at vi som står på utsiden gjør opp vår mening på sviktende grunnlag. Men situasjonen slik den fremstår nå, er en betydelig omdømmemessig belastning for NTNU der NTNU fremstår som en institusjon der akademisk frihet er truet. Krisehåndtering er enkel i teorien, men vanskelig i praksis: Få alt frem med en gang, og unnskyld det som kan unnskyldes – legg deg flat – og få avsluttet saken raskest mulig. Men avskjedigelsessaker i staten har en annen dynamikk, og lar seg ikke avslutte raskt. Her har ikke NTNU lykkes.

For en som står utenfor fagfeltet sosialt arbeid er det umulig å forstå hvordan Eikrems uttalelser kunne avstedkomme slik vrede. I verdibaserte fag som sosialt arbeid kan avstanden mellom politikk og fag bli liten. Politiske beslutninger har direkte konsekvenser for faget, og folk har rett til å ha ulike meninger om dette. Da blir det desto viktigere at de ansatte har akademisk frihet. Det er bare i brytningen mellom ulike meninger at et fag utvikler seg. Det betyr hverken at Eikrem har «rett» eller at den gjeldende oppfatning på ISA er «riktig». Den allmenne oppfatningen av hva som er riktig forståelse av utsatte grupper i Norge og deres situasjon har utviklet seg betydelig de siste ti-årene, og vil sikkert fortsette med det. Men vi vet ikke nå i hvilken retning utviklingen vil ta oss. Det har jeg skrevet om tidligere i UA i forbindelse med politiseringen av akademia og om ytringsfrihet. Det ville være rimelig at ansatte og studenter som var uenig med Eikrem, tok til motmæle mot ham i alle egnede fora. Bruk av «krenkelse» umuliggjør en diskusjon, og man får ikke mer rett av det.

Artikkelen som kom i Filter Nyheter utløste en granskning fra NTNUs side. Det er ikke klart for meg hvorfor en anonym Facebook-konto skulle påvirke ansettelsesforholdet til Eikrem. Om det fremsettes straffbare utsagn på kontoen, må det være en sak for politiet og Facebook. Advokatfirmaet har jo ikke tilgang på politiets metoder, og kan bare gjennomføre samtaler med de involverte. Eikrem er forpliktet til å delta, men kan avstå fra å komme med selvinkriminerende uttalelser. SVW kan ikke bevise at Eikrem har skrevet utsagn på kontoen. Dermed reduserer hans bidrag seg til ikke å ha fjernet utsagn som er trolig er straffbare. En del av argumentasjonen baserer seg på bilder tatt av Eikrem uten hans vitende og gitt videre til advokatfirmaet. Jeg finner det merkelig at det kan være akseptabelt å fotografere på denne måten; det strider iallfall mot min rettsoppfattelse.

Slik saken står er det umulig for meg å forstå at man kan bli avskjediget på grunnlag av intervjuet i Resett og en anonym Facebook-konto. Selv om utsagnene på Facebook-siden fremstår som uspiselige, er det vanskelig å se hvordan en anonym konto kan skade NTNU. Det kan ikke være fritt frem for arbeidsgiver å undersøke hva ansatte gjør på fritiden uten referanse til arbeidsgiver. I den grad det er lovstridig, må det det være politiets oppgave å håndheve det. Begrepet lojalitetsplikt er brukt i denne saken. Det er et vanskelig begrep – og det er vanskelig å se hvordan det at man opptrer anonymt på en Facebook-konto kan oppfattes som illojalt overfor arbeidsgiveren.

Det er denne delen av Eikrem-saken som har vakt allmenn interesse, og dette er trolig en tapt sak for NTNU, og NTNU har svekket sitt omdømme og sin anseelse i offentligheten. Jusprofessor Olav Torvund (UiO) sier til UA at NTNU står svakt, og det samme sier jusprofessor Johan Giertsen (UiB) til Khrono. Også LO-advokat Karl Inge Rotmo mener i et intervju i UA at avskjedigelsen av Eikrem bør føres for en domstol. Mange toneangivende akademikere har gitt Eikrem sin uforbeholdne støtte.

Men saken inneholder et annet aspekt som av åpenbare grunner har kommet mindre frem i mediene, nemlig i hvilken grad Eikrem har opptrådt uakseptabelt i sitt forhold til studenter og ansatte på ISA. Det er denne delen av saken som er mest risikabel for Eikrem. Retten vil forhåpentlig gi sin solide støtte til akademisk frihet og ytringsfrihet, og ikke finne at lojalitetsplikten er brutt, og dermed at Eikrems handlinger her ikke gir grunnlag for avskjedigelse. Men retten vil trolig ha mye mindre toleranse for uakseptabel oppførsel overfor ansatte og studenter om den finner det bevist. Bare en rettssak kan belyse dette.

Nedkvitne-saken har noen paralleller til Eikrem-saken. Her ble Nedkvitne funnet skyldig i utilbørlig adferd overfor ledelse, kollegaer og eksterne sensorer, og hans uteblivelser fra møte med instituttleder ble betegnet som ordrenekt. Nedkvitne ble avskjediget.

Etter min mening er det svært uheldig for NTNU om vi ender med en avskjedigelse i denne saken. Slik saken har utviklet seg, er det trolig umulig for Eikrem å fortsette på ISA; til det har arbeidsmiljøet blitt så dårlig at en slik løsning er uakseptabel. For Norges største universitet må det fins omplasseringsmuligheter slik Eikrem, ifølge Khrono, har foreslått. Alternativt kan det inngås en avtale om andre arbeidsoppgaver innenfor arbeidsgivers styringsrett. Som en siste løsning kan det avtales frivillig avgang, men Eikrems muligheter for annen ansettelse innen akademia må anses begrenset. En avskjedigelse som oppfattes som et angrep på akademisk frihet, er en høy pris å betale for NTNU. Denne saken kommer til å trekke ut i rettssystemet så lenge Forskerforbundet støtter Eikrem.

Eikrem-saken har flere interessante sidespor som ikke har fått sin fulle drøfting i offentligheten. I hvilken grad skal såkalte faktaundersøkelser benyttes i forbindelse med arbeidsmiljøkonflikter (det ble også brukt her, se artikkel i Khrono), i hvilken grad er det lov til å fotografere ansatte på campus uten deres vitende og vilje fordi man selv synes saken er viktig, og i hvilken grad kan arbeidsgiver undersøke ansattes datamaskiner, som nok for mange også inneholder privat materiale (Datatilsynet uttrykte bekymring i Khrono)? Men dette får vente til en annen anledning.

Personalsaker er alltid tragiske, og her blir både Eikrem og NTNU tapere. Vi behøvde ikke å ha kommet hit.

For ordens skyld: Jeg er vanlig medlem av Forskerforbundet, men har aldri hatt noen tillitsverv der.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.