God, samfunnsøkonomisk jul

For nøyaktig 20 år siden fikk jeg en flott NTNU-julegave, nemlig en fluesmekker. Fluesmekkeren var grei nok i seg selv, men det var først og fremst påskriften: «NTNU - alltid hardtslående» som var prikken over flueskitten. Nå er det nok en del fluer som kan styre sin begeistring for denne typen gaver, men om de er av det lettkrenkede slaget vites ikke i skrivende stund, så i tråd med logoen tar jeg sjansen.

Fra arkivet: «Umodent av Universitetsavisa»

Etter en rask fakta-sjekk på google oppdaget jeg nå, kun 20 år etter, at den var en del av en kampanje fra universitetsavisa. Det viser seg at gaven var en del av en markering av at Universitetsavisa gikk fra papir til nett, men som fersking hadde jeg ikke fått med meg at det var en debatt, og dermed gått glipp av symbolikken. Budskapet var at fluesmekkeren fylte rollen til papiravisa- holde vinduer åpne og smekke fluer, resten dekket nettutgaven. Et syrlig stikk til forkjemperne for papiravisa, ikke dumt. Så hva passer vel bedre som 20-års jubileum for denne ekstravagante og symboltunge gaven, enn å skrive om julegaver i den selvsamme universitetsavisa?

Det er vel å ta hardt i å si at fluesmekkeren er den flotteste julegaven jeg har fått, men den setter uansett søkelyset på en problemstilling økonomer har vært opptatt av. Hva er en god julegave?

En av våre aller fremste samfunnsøkonomer, nå avdøde Agnar Sandmo, professor ved Norges Handelshøyskole, skrev i 1979 den satiriske artikkelen «Pareto som julenisse» i tidsskriftet Sosialøkonomen. Denne blir ofte plukket opp rundt juletider og benyttet til å henge ut økonomer for vårt forkvaklede og kyniske syn på verden. At Sandmos artikkel var satirisk blir ofte glemt, men underslår ikke det faktum at han hadde gode poenger.

Fakta

Jon Olaf Olaussen

Jon Olaf Olaussen er en av UAs seks gjesteskribenter.

Navn: Jon Olaf Olaussen .

Utdanning: Hovedfag og doktorgrad i Samfunnsøkonomi.

Nåværende jobb: Professor i Samfunnsøkonomi ved NTNU Handelshøyskolen, Prodekan forskning ved Fakultet for økonomi, NTNU.

Roller i UH-sektoren: Leder for Senter for Bolig- og Miljøøkonomi, NTNU Handelshøyskolen Medlem av NTNUs Æresdoktorkomite.

Faglige interesser: Miljø- og ressursøkonomi, Eiendomsøkonomi.

Opptatt av: Akademia, NTNU og universitetspolitikk, især viktigheten av fri forskning.

Først, for å forklare tittelen på Sandmos artikkel. En paretoforebedring er en situasjon hvor noen får det bedre uten at andre får det verre. Selv om begrepet er oppkalt etter den italienske økonomen Vilfredo Pareto, som var en viktig bidragsyter til moderne samfunnsøkonomi, er navnet beheftet ved et visst ubehag da hans elitetanker og samfunnsyn ofte omtales som en inspirasjon for fascismen. Vi økonomer kan imidlertid trøste oss med at det først og fremst er hans sosiologiske verker som nevnes i den sammenheng, så sånn sett har vi ryggen fri.

Og før hendene toes i andre fagmiljø kan det nevnes at han opprinnelig var utdannet ingeniør og også omtales som filosof og statsviter, så her er det uansett en viss tverrfaglig skylddeling. At det kanskje er som samfunnsøkonom han er mest kjent, lar vi ligge. Vi konkluderer i stedet med at tverrfaglighet ikke er positivt per definisjon (en ørliten kjepphest får dere tåle i førjulstida).

Tilbake til julegavene, kort fortalt argumenterte Sandmo for at julegaver medfører et effektivitetstap. Hvorfor det? Jo fordi den som gir gaven ikke kjenner preferansene til mottageren av gaven. Eller med andre ord, den som gir gaven har kjøpt noe gavemottageren ikke nødvendigvis ønsker seg. Ofte, men ikke alltid, kan den byttes. Det vil uansett medføre en kostnad både i form av tidstap og eventuelle reisekostnader. Det finnes imidlertid en opplagt løsning på dette problemet, nemlig å gi penger. Ved å gi det samme beløpet i penger unngår en effektivitetstapet og oppnår dermed en paretoforbedring fordi mottageren vet best hva hen ønsker seg.

Og tro det eller ei, den amerikanske økonomen Joel Waldfogel har tatt Sandmo på ordet og beregnet at det samfunnsøkonomiske tapet i snitt ligger på mellom 10 og 30 prosent av gavens verdi, la oss derfor benytte 20 prosent videre. Basert på fjorårets tall for Norge hvor DNB anslo at nordmenn ville bruke i snitt 6309 kr på gaver utgjør effektivitetstapet drøyt 1250 kr per år. Dette utgjør altså et effektivitetstap på nesten 7 mrd. (dersom alt ble gitt som pakker). For å sette beløpet i perspektiv: 7 mrd. er nesten dobbelt så mye som regjeringen planlegger å ta inn på den omstridte grunnrenteskatten i havbruk. (Ettersom det snart er jul bruker jeg bevisst ikke de 6 mrd. som er tiltenkt campussammenslåing som sammenligningsgrunnlag.)

Sandmo satte det enda mer på spissen og foreslo i sitt strengeste forslag at det skulle bli forbudt å gi noe annet enn penger i julegave, og han skisserte en modell for hvordan dette kunne ordnes rent praktisk gjennom en statlig sentral. Selv om ironien var smurt tykt på i artikkelen, med en undertone om at en ikke trenger å bruke økonomisk teori på absolutt alle områder i livet, er det altså store verdier involvert. Så for å være litt alvorlig, har vi råd til et slikt sløseri i disse tider?

Selvsagt var Sandmo fullt klar over at giveren har gjort en innsats ved å tenke ut og kjøpe en gave, og at det derfor ligger en omtanke bak som har en verdi i seg selv for mottageren. Og som vi alle vet, noen ganger blir vi jo veldig glade for å få noe vi ikke visste at vi ønsket oss, ref. fluesmekkeren. Så om du fortsatt ikke har bestemt deg for hva du skal kjøpe i julegaver – i år kan du trøste deg med at dette problemet har samfunnsøkonomene løst for deg for over 40 år siden: Du kan trygt gi penger, og blir det feiloppfattet, er det bare å skylde på oss.

Med et fromt ønske om at NTNU blir litt mer hardtslående neste år: God Jul.