Eventyrlige muligheter for å avdekke Mjøsas hemmeligheter

Heldige meg som får lov til å leve midt i Norges matfat. I tillegg er det kort vei til Norges høyeste fjell, Norges største innsjø, Norges lengste vassdrag og 11 nasjonalparker. Fylkeskommunen og jeg er enig i at slagordet «Eventyrlige muligheter» passer godt her i Innlandet.

Den beskrivelsen passer for tiden også godt på aktiviteten ved Campus Gjøvik.

Fakta

Kristin Aldo

Kristin Aldo er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: Bibliotek- og informasjonsvitenskap og Medievitenskap.

Nåværende jobb: Seksjonsleder ved universitetsbiblioteket, NTNU i Gjøvik.

Roller i UH-sektoren: Har siden 2017 vært medlem av Campusrådet i Gjøvik.

Faglige interesser: Relasjonell ledelse, Knowledge Management, Research & Information, strategisk ledelse, innovasjon, informasjonskompetanse.

Er opptatt av: Tverrfaglighet, læringsmiljø, bibliotektjenester, studentvelferd, litteratur- og kunnskapsformidling.

Jeg vil spesielt trekke frem en hendelse i mai som jeg gleder meg til å følge ekstra nøye med på i tiden fremover.

Oppdrag Mjøsa

Rektor, Anne Borg, og fylkesordfører i Innlandet, Even Aleksander Hagen, signerte 04.05.22 en overordnet samarbeidsavtale om felles strategiske målsetninger mellom NTNU og Innlandet fylkeskommune. De signerte også en samarbeidserklæring for forskningsprogrammet «Oppdrag Mjøsa», som har som mål å legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av Mjøsas ressurser og økosystemer.

Hva vil dette bety for NTNU? For bærekraftig forvaltning av Norges største innsjø? For oss som bor i Innlandet?

Det lille bildet

Mjøsa er min drikkevannskilde og jeg må innrømme at jeg til tider har hatt en viss bekymring når jeg drikker av vannet i springen. Det er flere grunner til det. Historisk sett har Mjøsa vært en viktig transport- og ferdselsåre. Det er derfor stor mulighet for at det ligger mye avfall etter båttrafikken lagret på Mjøsas bunn. Det er også kartlagt at det enkelte steder ligger biler, sprengstoff og ammunisjonsavfall i denne viktige drikkevannskilden. Hvordan vil disse kjente faktorene, sammen med andre mer eller mindre kjente faktorer, påvirke vannkvaliteten på kort og lang sikt?

Det store bildet

Rent vann er et livsnødvendig gode. I mange deler av verden er dette en mangelvare. Det har blitt jobbet bredt for å mobilisere fagmiljøene internt på NTNU for å se nærmere på statusen til Norges største innsjø. Det har blitt kjørt to NTNU-ledede pilot-tokt i 2020 og 2021 hvor det blant annet er blitt søkt etter dumpet ammunisjon og vikingskip. Senere i år er det planlagt et tredje tokt, hvor det vil bli tatt i bruk avansert teknologi fra Forsvarets forskningsinstitutt. Prosjektene ledes av NTNU AMOS, Senter for autonome marine operasjoner og systemer, som samarbeider tett med Fargelaboratoriet NTNU og geomatikk-miljøet på Gjøvik. Det nyeste samarbeidsområdet deres er Satellitt HYPSO-1 med hyperspektrale kameraer. Satellitten vil i tillegg til å overvåke havområder, nå også bidra til å passe på Mjøsa. Den kan skille mellom flere hundre forskjellige farger og endringer i vannet og algeoppblomstringer vil derfor bli raskt avslørt.

Jeg er stolt og glad for at NTNU samlet satser på «Oppdrag Mjøsa». Det gir Eventyrlige muligheter for Kunnskap for en bedre verden både for oss som lever her på Innlandet, fagmiljøene ved NTNU, men også for alle andre som er opptatt og avhengig av bærekraftige vannveier og innsjøer. Forhåpentligvis vil mange av Mjøsas hemmeligheter i tiden fremover bli avslørt nå da NTNU tar i bruk bredden av fagmiljøene. En vikingskatt hadde selvsagt vært spennende. Men NTNUs bidrag til en sikker og ren drikkevannskilde vil være av langt større verdi både for meg og kommende generasjoner.