Hva er vårt samfunnsoppdrag?

Når jeg holder en presentasjon om NTNU, starter jeg alltid med vår visjon “Kunnskap for en bedre verden”. Dette gjør meg stolt og jeg blir på en måte klar til å holde foredraget med entusiasme og engasjement.

Det er noe med vår rolle og oppdrag i samfunnet som forteller hvem jeg er og at jeg er en del av noe større. Opplisting av antall publikasjoner, antall studieprogram og budsjett identifiserer jeg meg mindre med. Samfunnsansvar er et ansvar en tar på seg for mennesker, samfunn og miljø utover det som er pålagt ved lov.

Engasjement for samfunnet

Siri Forsmo, Torstein Baade Rø og Björn Gustafsson, alle ved Fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU, hadde en kronikk i Midtnorsk debatt 19 mai som konkretiserer at vårt samfunnsansvar er utover egen organisasjon. Det at NTNU klarer å ta gode beslutninger i å handtere Covid 19 i vår egen organisasjon er i seg selv krevende, men samfunnsansvaret omhandler også å bidra til at viktige samfunnsfunksjoner skal kunne holdes åpne. At vi må unngå at helsevesenet kneler under pandemien. Er vi som universitet rigget til å ta et slikt ansvar?

Her er flere gode eksempler på slike initiativ utover våre pålagte oppgaver. I vår kastet miljøet i Ålesund seg rundt og iverksatte et utdanningstilbud for permitterte og arbeidsledige før det var bevilget noen kompensasjon for innsatsen. Dette viser et oppriktig engasjement for samfunnet vi lever i.

I NTNU sin strategi 2018-2025 har vårt samfunnsoppdrag fått en egen side. I starten på denne siden kan vi lese med uthevet skrift:

«Samfunnsoppdraget rommer både de forventningene omverdenen har til oss, og de samfunnsoppgavene vi selv ønsker å løse.»

Lett å gå i fellen

Som en del av Norges største universitet og med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil er det lett å gå i fellen å bli for opptatt av hva vi selv ønsker å løse. For meg handler det om hvilke oppgaver vi kan løse sammen med aktørene i samfunnet. For noen kan dette sikkert være semantikk, men for meg er det en fundamental forskjell. Jeg kommer tilbake til forventningene fra omverdenen senere i kommentaren.

Samfunnsansvar har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Myndigheter, media, nærings- og arbeidsliv og universitetene definerer sitt samfunnsansvar. Områder som likestilling, mangfold og bærekraft går igjen.

Ansvarlig næringsliv handler om hvilket ansvar næringslivsaktører forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten. Vi har fått en ISO-standard for samfunnsansvar (ISO 26000) som en veiledning for både privat og offentlig sektor. Mange ledere i dag ser at varig suksess må baseres på en troverdig forretningspraksis og utbytting av arbeidskraft og manglende bærekraft må forhindres.

Holder universitetene tritt?

Åpenhet er et hovedinstrument i utviklingen av ansvarlig arbeids- og næringsliv. Regjeringen forventer at alle norske selskaper opptrer ansvarlig, kjenner til og etterlever FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter (UN Guidelines for Business and Human Rights – UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, uavhengig av om de er privat eller offentlig eid, og uavhengig om de har sin virksomhet i Norge eller i andre land.

Et sentralt element i OECDs retningslinjer er forventninger om at selskapene gjør aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø. Oslo deler ikke bare ut fredsprisen, men har en næringslivspris innen samfunnsansvar (Business for Peace Foundation).

Vi kan spørre oss om universitetene holder tritt med denne samfunnsutviklingen. I lov om universiteter og høgskoler fra 2005 ble forventingene om at institusjonene i større grad skal samarbeide med samfunnsliv, kulturliv og næringsliv presisert. Konkret skal vi for eksempel arbeide for å fremme lovens formål ved å formidle resultater, bidra til innovasjon og bidra til verdiskaping. Dette er viktige presiseringer og jeg er opptatt av hvordan vi kan gjennomføre denne samhandlingen som en del av vårt samfunnsoppdrag. 

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

De unges forventninger til oss

Universitetene har fått store og tunge organisasjoner og er av natur introvert. Jeg kan ikke se spesiell begeistring i vår organisasjon med hensyn til krav om formidling. Så har vi krav til å bidra til innovasjon og verdiskaping. Her har vi har fått TTO som i større grad er bygget for å ivareta universitetene sine interesser mer enn samarbeid med nærings- og arbeidsliv. Når det gjelder å bidra til verdiskaping peker vi på vår forskning og utdanning av studenter og tar i liten grad en aktiv samfunnsrolle.

Samfunnets forventninger til oss endres. På noen få år har vi hatt finanskrise, oljekrise, maritim krise og nå Covid 19 som rammer hele samfunnet. Å erstatte inntektene og arbeidsplassene innen olje og gass blir en formidabel oppgave som vil kreve mye av oss alle. Krav fra både myndigheter og samfunnet vil derfor treffe oss langt hardere i fremtiden og vi kan forvente betydelig reduksjon i våre budsjett. Vi må rettferdiggjøre våre budsjettrammer overfor myndighetene og vi må tilfredsstille forventningene til oss overfor ungdom som skal søke studieplass. Her holder det ikke med ord, handling må til.

Oppriktighet, ikke «grønnvasking»

NTNU har fått mange gode kort på hånden. Vi har et samfunnsoppdrag som skiller oss fra de andre universitetene. Vi skal utvikle det teknologiske grunnlaget for fremtiden og har et tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. Dette fortrinnet er ikke varig og vi må ta en mer aktiv samfunnsrolle i et tett samarbeid med nærings- og arbeidsliv for å rettferdiggjøre vår virksomhet. Dette krever at vi lytter til våre omgivelser og tilpasser oss behovene både på kort og lang sikt. Vårt bidrag til verdiskaping i samfunnet må uttrykkes tydeligere. Vi må være relevant i både ord og handling.

Ungdommens forventninger til oss er avgjørende med hensyn til rekruttering. Kunnskap for en bedre verden er særdeles kraftfull visjon. Vi ser at ungdom blant annet er levende opptatt av bærekraft. NTNU har satt bærekraft tungt på agendaen, men vi må vise handlinger utover vår egen bærekraft. Vi må våge å ta en aktiv samfunnsrolle. Vi må være oppriktige og ikke bli tatt for «grønnvasking».

Samfunnsansvaret forteller noe om hvem vi er og hvordan omverden skal forstå oss. Som institusjon med 50 000 ansatte og studenter er det viktig at vi er tydelig på hvem vi er og hvilket oppdrag og ansvar vi tar.

Les flere ytringer her .