Hva gjør NTNU til et universitet?

NTNU er i transformasjon på mange ulike vis, og vi må regne med en rekke ulike endringer framover. I den slik situasjon må vi ta vare på kvaliteter, det være seg menneskelige, organisatoriske og fysiske, faglige så vel som sosiale, som i dag gjør NTNU til et universitet. Det er åpenbart at alle oss som tar ansvar for forskning og læring/undervisning utgjør en kjerne ved institusjonen, men utover dette er det en rekke folk, tjenester og steder som gjør NTNU til noe mer enn en fabrikk for studie- og publiseringspoeng. Her er noen av mine favoritter:

Bibliotekene drives av mennesker som tar vare på den boklige kjernen av et universitet, og som også i stadig større grad deltar i den større utviklingen av bibliotekene som møteplass og debattarena. Selv er jeg aktiv bruker av UB sin videokonferansetjeneste på Dragvoll og møter folk som setter opp alt teknisk, setter fram kaffe og sågar pepperkaker i juletiden, og er verdens hyggeligste folk.

Bokhandelen er for meg helt sentral. Dessverre har markedskreftene snart ødelagt universitetsbokhandlene totalt, hvor de krymper inn til pensumkiosker, men hvor innstillingen til de ansatte fortsatt er fenomenal. Dropp Amazon og alt det der når du kan bruke to sekunder på å sende en epost til Akademikagjengen, og senere få utlevert bøker mot en rekvisisjon.

NTNU Grafisk senter (tidligere NTNU-trykk) på Dragvoll har sannsynligvis NTNUs mest oppmuntrende serviceinnstilling. Dette er en gjeng med flinke folk, som leverer en hel haug med gode trykketjenester, superkjapt hvis det haster. Jeg har i løpet av mine mange år på NTNU benyttet dem til alle mulige slags oppdrag, fra små bordkort til store plakater, foldere og bøker. Å ha denne tjenesten innomhus er gull verdt. En fiks idé om at framtida er digitalat papirprodukter ikke er sentrale hører ikke hjemme på et universitet.

Instituttadministrasjonen rett borti gangen gjør professorjobben mer effektiv. Når jeg kan rusle bort til førstekonsulent Oddrun og få umiddelbar oppdatering på den økonomiske situasjonen i ulike prosjekter, kan jeg konsentrere meg om det jeg kan best (forskning og formidling) og slippe å slite mer enn nødvendig med det jeg er ganske udugelig til (regnskap og skjemaer). En kompetent administrasjon, tett på kjerneaktiviteten, rett borti gangen, er gull verdt. Og så er det hyggelig å forholde seg til mennesker.

Lesesalene er for meg essensielle steder for å kunne jobbe konsentrert. Jeg bruker gjerne hovedbiblioteket på Gløshaugen og lesesalen i bygg 6B på Dragvoll, og har også innimellom brukt Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet. Dette er fantastiske steder å jobbe, omgitt av bøker og mye lys og luft. Å ha slike plasser for å kunne isolere lesing eller skriving fra ulike forstyrrelser er helt nødvendig for universitetsopplevelsen – og for å kunne gjøre en god jobb.

Kalvskinnet har sentrale campuskvaliteter allerede ved den sammensatte bygningsmassen og mer er i utvikling. Om NTNU tenker langsiktig og slår kloa i Leuthenhaven vil NTNU kunne utvikle en sentrumsdel av universitetet for de samfunnsnære fagene fra Dragvoll og lærerutdanningene som vil tydeliggjøre koblinger menneske/samfunn/kunnskap/kultur. Kalvskinnet er en liten skatt som NTNU må pleie godt.

Engasjerte studenter og stipendiater er viktige for interessante hverdager for egen del. Tett samarbeid med studenter på alle nivåer skaper enorme muligheter for arbeid som overskrider det byråkratisk framdyrkede skillet mellom forskning og læring/utdanning. Initiativer som New University Norway og Protestpub på Samfundet viser dessuten vilje til kritisk refleksjon om samfunnsutvikling, og nettopp slike bevegelser er selvsagte i et universitet.

Byen Trondheim er et tydelig hjem for NTNU og har mulighet til å bli tydeligere som universitetsby om NTNU sentralt vil. Med utadvendte kunnskapsmiljøer som DIGS, Work-Work og Sosiologisk poliklinikk oppstår en underskog av kreativt kunnskapsarbeid i Midtbyen som tydeliggjør hva slags by Trondheim kan bli.

Respekten for kunnskap tar jeg med til slutt, og er kanskje den mest selvsagte kvaliteten som ligger til grunn for at noe kan kalles et universitet. I det daglige opplever jeg dette gjennom det institusjonsoverskridende arbeidet som professoratet innebærer, med faglig utvikling gjennom intelligent dialog nasjonalt og internasjonalt. NTNUs sentraladministrasjon synes å ha lagt dialog som arbeidsform bak seg og forholder seg tydeligere til strategiske enn kunnskapsbaserte beslutninger. Som vitenskapelig ansatt er det en trøst at kjernen i min forskning og mitt publiseringsarbeid kan drives kompromissløst ut fra kunnskapshensyn.

HOR OGSÅ UAs podcast: "Hva har du imot byråkrater, Tjora?"

Hvordan tar vi vare på universitetskvalitetene?

Forhold som jeg her har beskrevet gjør min interne opplevelse av NTNU til en opplevelse av å være på et universitet. Litteraturrelaterte tjenester fra bibliotek og bokhandel, kompetent bistand fra trykkeri og instituttadministrasjon, inspirerende arbeidsomgivelser i lesesaler og bymiljø, og ikke minst engasjerte studenter og en mulighet til å jobbe 100 prosent kunnskapsrettet gjør min hverdag til en universitetshverdag. Men greier vi å ta vare på disse kvalitetene? Den økonomisk motiverte utviklingen av konkurranseutsetting vil særlig kunne true kvaliteten på tjenester, hvor det allerede finnes private aktører, som for eksempel trykkeri og bokhandel.

For eksempel bøker….

I dag ser vi at det kommersielle grunnlaget for universitetsbokhandelen er i ferd med å ødelegge denne som institusjon, selv om Akademikas ansatte gjør sitt til for å opprettholde kvalitet og service. Kanskje bør man i framtiden se for seg en sentral fagbokhandel sentralt i Trondheim, for hele NTNU, videregående skoler og folket ellers, gjerne drevet av en lokal aktør, men da forpliktet ovenfor fagmiljøene til å vedlike holde et høyt nivå av utvalg i butikken. Et universitet er ikke et universitet uten en skikkelig fagbokhandel.

Ansattes ansvar

Universitetene ligger an til å strømlinjeformes, som så mange andre offentlige og private institusjoner, blant annet med outsourcing og konkurranseutsetting, samt ulike former for effektiviseringstiltak internt. Da blir det viktig for oss i kjernevirksomheten å tydeliggjøre hvordan tjenester av ulike slag bidrar til å støtte forskning og utdanning, for i størst mulig grad å hindre at økonomisk motiverte endringer har så store uheldige konsekvenser at kjernevirksomheten lider. Dette innlegget er ment som en slik tydeliggjøring, men da ut fra mine helt personlige favoritter av sentrale universitetskvaliteter.

Takk

Innlegget bør også leses som en honnør til alle medarbeidere i trykkerier, bokhandlere, biblioteker og administrasjon som ved sin entusiasme gjør NTNU-hverdagen til en universitetshverdag. Og til engasjerte studenter og stipendiater som bidrar til en nødvendig påminnelse om universitetet som en uavhengig kritisk samfunnsaktør. God helg!