Studentboligundersøkelse 2022

I morges offentliggjorde Norsk studentorganisasjon (NSO) studentboligundersøkelsen for 2022. Denne undersøkelsen omhandler norske studenters boforhold, og fremhever dekningsgraden til studentsamskipnadene på nasjonalt og lokalt nivå. Med dekningsgrad menes andelen studenter som har mulighet til å bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene.

Nytt bookingsystem har fjernet ventelistene: - Vår erfaring er at det ordner seg for alle med bolig

Det nasjonale målet er å ha en dekningsgrad på minst 20 prosent. Gjøvik, Ålesund og Trondheim faller alle under denne grensen, med en gjennomsnittlig dekningsgrad på 14,53 prosent. Det er altså en vei å gå før Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har tilstrekkelig med boliger i de tre byene; ved hjelp av tallene fra undersøkelsen kan man regne seg frem til at det mangler 2529 studentboliger for å nå målet.

Hvilke faktorer er det som spiller inn i denne utfordringen, og hva kreves for å skape et boligmarked med rom for studentene?

Byggeprisjustering

For å bygge studentboliger i det tempo som er nødvendig er studentsamskipnaden avhengig av gode rammebetingelser. I dag er en av disse rammebetingelsene tilknyttet tilskuddssatser hvor samskipnadene kan få deler av kostnadene dekket så lenge prisen for hver hybelenhet (HE) holder seg under en gitt kostnadsramme. Prisutviklingen på blant annet materialer og lønn de siste årene medfører dog at dagens kostnadsramme ikke strekker til.

Tall fra SSB viser at byggeprisindeksen for boenheter har gått opp med svimlende 20% siden 2020. Dette har gjort utfordringen med å holde seg under kostnadsrammen, som kun blir oppdatert etter konsumprisindeksen og ikke den særegne byggeprisindeksen, til en umulig oppgave. Dette har vi dessverre fått erfare konsekvensene av i Gjøvik, hvor de nye studentboligene som skulle på plass i Røverdalen ikke kunne bygges innen de kostnadsrammene som var satt. Nå står Røverdalen, og boligtilbudet for studentene i Gjøvik, en usikker fremtid i vente.

Om vi skal nå målet om 20% dekningsgrad, må kostnadsrammene følge byggeprisene i markedet.

Kommunens ansvar

Kommunene har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for bygging av studentboliger, og kan fasilitere for økt utbygging i regi av studentsamskipnaden. Gjennom kommunens arealplan og reguleringsplaner har kommunene ansvar for å sikre god by- og samfunnsutvikling for sine innbyggere. Dette innebærer å planlegge og tilrettelegge for gode nabolag og nærmiljø.

Sit tar både sine leietakere og nærmiljøet seriøst. Da det oppstod utfordringer i bomiljøet på Møllenberg høsten 2021, rådførte Trondheim kommune og velforeninger seg blant annet med Sit for å løse denne situasjonen. Dette tydeliggjør at kommunene må fokusere på å tilrettelegge for studentboligutbygging i regi av samskipnaden gjennom planverket de besitter for å skape gode nærmiljø.

Eiendomsskatt på studentboliger presser leieprisene opp, noe som gjør at studentenes allerede trange økonomi blir desto mer krevende. Istedenfor at Sit får brukt studentenes penger på å styrke studentvelferden, går verdifulle midler rett til kommunen. Samskipnadenes formål er å sikre studenter de tjenestene som kommunen ikke klarer å dekke. Derfor er det viktig at studentenes penger går til å styrke disse tilbudene. Frem til et eventuelt nasjonalt fritak fra eiendomsskatt på studentboliger, bør kommunene gi fritak lokalt.

Studentvekst

Studentmassen blir stadig større, og med det vokser behovet for bolig. Tallene fra NSO viser at vi har holdt en nasjonal dekningsgrad på rundt 14% siden 2015. For å kunne innfri kravet om 20% må økningen av HE være høyere enn økningen i studentmassen. Med tempoet vi har hatt de siste 7 årene vil ikke dette kravet bli nådd. Etter en rapport fra Kunnskapsdepartementet i 2018 ser man en anbefaling på bygging av 2200 HE årlig, men dette tallet har ligget på rundt 760 siden 2015.

Økningen i antall studenter reflekteres også i tallene fra Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Byene trenger henholdsvis 2223, 225 og 81 flere boliger for å nå ønsket dekningsgrad. Derfor ligger det stor verdi i prosjekter som Røverdalen og Nardovegen, som vil bidra til å lukke gapet mellom antall studenter og antall studentboliger. Dersom Sit blir en større aktør på boligmarkedet, vil det kunne bidra til mer likeverdig tilgang på høyere utdanning i Norge, uavhengig av studentenes bakgrunn. Ikke minst kan Sit være med å presse prisene på det private markedet ned, som gagner både studentene og den øvrige befolkningsmassen.

Studentboliger er et viktig tiltak for å forbedre nærmiljøet, gjøre studenter til en naturlig del av byen og unngå hyblifisering. Dagens situasjon er god enkelte steder, og mange spennende prosjekter er igangsatt, men for å oppnå den ønskede dekningsgraden er det fortsatt mye som må gjøres. Kommunene og staten som tilretteleggere, samt samskipnadene som utbyggere, har et felles ansvar for å øke studentboligbyggingen slik at vi oppnår 20% dekningsgrad i Gjøvik, Ålesund og Trondheim.

Les også: Nytt bookingsystem har fjernet ventelistene: - Vår erfaring er at det ordner seg for alle med bolig